Samboer respekterer meg ikke

[Sunshineyellow]

Min samboer gjennom flere år snakker nedlatende til meg. Han forteller at ingen liker meg. Han vil ha sex ofte, men ikke noe kos og nærhet som ikke fører til det. Han har sagt at jeg får ikke ha barna om det blir slutt. Jeg er en dårlig mor. Fått høre at jeg ikke kommer til å klare meg alene. 

Han misliker at jeg ikke er kvinnelig nok. At jeg burde bruke negllakk, ordne håret, vanne blomster, bruke korte kjoler. 

Merker at etter mange år med slik oppførsel begynner jeg å bli lei. Har spurt han om hvorfor han er sammen med meg dersom han mener alt dette? Men får ikke gjort det slutt med han heller. 

Dersom vi har ofte sex går forholdet bra. Når vi ikke har det er det masing. Eneste han tenker på er det. 

Han kan ofte si at han har forståelse for mine tanker og følelser, men i samme setning si noe som viser at han absolutt ikke har det. 

Noen andre som har det slik i forholdet? Hvordan er det egentlig man skal bli behandlet i et forhold? Jeg er så vant til oppførselen at det er normalt for meg. Men det er også vanskelig å bygge opp selvtilliten når man stadig blir dyttet ned. 

[AnonymBruker]

Dette er psykisk vold.

Anonymkode: 1ebe7...aea

[Nymerïa]

Sunshineyellow skrev (1 minutt siden):

Hvordan er det egentlig man skal bli behandlet i et forhold?

Hvordan behandlet de voksne hverandre i hjemmet du vokste opp i?

 

[AnonymBruker]

🚩 🚩 🚩

Anonymkode: 799e7...0ab

[Sofakona]

Eh...løp..fort .. hvorfor har du vært med han så lenge...pakk baggen nå og finn nytt sted

[Millinea]

Flytt, uten å diskutere med han. Sett ned foten. Du må lære å bli glad i deg selv igjen så du skjønner hva du fortjener.

[AnonymBruker]

Det største problemet er jo at du ikke respekterer deg selv - Ta grep!

Anonymkode: ce1ac...7f2

[AnonymBruker]

Du skjønner jo selv at det er skikkelig dårlig gjort at han trykker deg ned. En skikkelig mann gjør ikke det. Det må jo vise et veldig kontrollbehov hos han. Når han sier at ingen liker deg; konfronterer du han da? Da tenker jeg ikke på at du skal få han til å forstå: men mest at DU må vise at du skjønner hva han holder på med, og for en ynkelig person han er som driver og trykker deg ned. 

Det kan jo hjelpe deg selv med å få selvtillit hvis du setter grenser og sier høyt det du og vi vet: Han er en drittsekk og svak som sier slik. Kanskje det er en plass å begynne??

Anonymkode: f1801...dc1

[AnonymBruker]

det første du må gjøre er jo å respektere deg elv nok til å sette grenser for ufin oppførsel... Når han sier eller oppøferer seg som en idiot, ignorer han - reis deg å gå, ikke blikk kontakt, ikke svar, bare gå. Etterhvert kan du ta til motmæle om det fører til noe men frem til da må du finne ut om du vil bli i en slik relasjon selv eller ikke - jeg ville ikke akseptert å bli behandlet slik men du har jo indirekte akseptert det over flere år så at han tror det han gjør er OK ville ikke overrasket meg. 

Anonymkode: 57571...8a1

[Gjest Sprite]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Dette er psykisk vold.

Anonymkode: 1ebe7...aea

!!!!

[AnonymBruker]

Sunshineyellow skrev (1 time siden):

Min samboer gjennom flere år snakker nedlatende til meg. Han forteller at ingen liker meg. Han vil ha sex ofte, men ikke noe kos og nærhet som ikke fører til det. Han har sagt at jeg får ikke ha barna om det blir slutt. Jeg er en dårlig mor. Fått høre at jeg ikke kommer til å klare meg alene. 

Han misliker at jeg ikke er kvinnelig nok. At jeg burde bruke negllakk, ordne håret, vanne blomster, bruke korte kjoler. 

Merker at etter mange år med slik oppførsel begynner jeg å bli lei. Har spurt han om hvorfor han er sammen med meg dersom han mener alt dette? Men får ikke gjort det slutt med han heller. 

Dersom vi har ofte sex går forholdet bra. Når vi ikke har det er det masing. Eneste han tenker på er det. 

Han kan ofte si at han har forståelse for mine tanker og følelser, men i samme setning si noe som viser at han absolutt ikke har det. 

Noen andre som har det slik i forholdet? Hvordan er det egentlig man skal bli behandlet i et forhold? Jeg er så vant til oppførselen at det er normalt for meg. Men det er også vanskelig å bygge opp selvtilliten når man stadig blir dyttet ned. 

Hvorfor er DU sammen med han, lurer heller jeg på?
Hvorfor får du ikke gjort det slutt?

Hvis forholdet går bra om dere ofte har sex: Er det noen spesiell grunn til at dere ikke bare har det ofte hele tiden?
(Spør bare fordi det hørtes ut som en relativt enkel løsning på "problemet"?)

Gir du beskjed om det da? At det er tydelig at han ikke har det? 

Ikke sånn som det du beskriver. Virkelig ikke.

Anonymkode: 84f4f...d2d

[AnonymBruker]

Som alle andre har skrevet i denne tråden. Begynn og pakk. Kom deg ut, forlat denne personen, hvis ikke kommer han til å ødelegge deg mer. Du må være egoist i denne situasjonen. Finn deg en leilighet, eller flytt hjem til dine foreldre. 

 

DRA NÅ!!

Anonymkode: d6a24...491

[AnonymBruker]

Hvorfor er du sammen med ham på tross av at han sier slikt og oppfører seg sånn? Klart du får til å gjøre det slutt, det bør du absolutt gjøre snarest.

Man skal respektere seg selv nok til å ikke bli behandlet slik. Dump ham.  

Anonymkode: 209a4...5c5

[AnonymBruker]

❤️

Som du hører, så er det selvfølgelig ikke slik et samliv skal være. Det du beskriver høres ut som psykisk mishandling.

Det tror jeg du egentlig vet, innerst inne.  Men tipper det likevel kan være litt tøft å høre andre si det?

Han bryter deg ned psykisk, og prøver å få deg til å tro at du aldri vil klare deg alene eller vil få barna - alt taktikker for å fange deg, så du skal føle at du ikke kan gå.

Nå starter slikt som dette gjerne i det små, og øker på litt etter litt utover i samlivet. Når noen aktivt tuller med hodet ditt kan det være vanskelig å se selv.

Finnes det et krisesenter i området? Da ville jeg tatt kontakt med dem. Det må ikke være fysisk vold for å få hjelp og veiledning. Du må ikke flytte inn der heller, en kan få komme til samtaler og få hjelp og råd. Noen å snakke med, som forstår ❤️

Vet ikke hvordan din økonomiske situasjon er, men det finnes støtteordninger som kan hjelpe. Overgangsstønad f.eks. Ingen skal bli fanget i dårlige forhold på grunn av økonomi.

 

 

Anonymkode: 2cee2...d6c

[Sunshineyellow]

Med en gang vi har det bra så føler jeg at jeg overreagerer. At dette kan fungere. Jeg er ikke perfekt selv. Han sier ikke stygge ting til med hele tiden. 

De gangene vi prater om forholdet, så mister jeg litt grepet om hvordan han egentlig er mot meg (det jeg skrev i første innlegg). For han påpeker hva jeg kan gjøre bedre og hva han selv kan gjøre bedre. Men det handler ikke om det at han ikke respekterer meg. 

Om vi har ofte sex går forholdet bra. Jeg har ikke lyst like mye som han. Da er det sutring. 

Nå har vi hatt det fint en stund, men for meg betyr ikke det at vi har det bra. For jeg kan ikke glemme hvordan han ofte er mot meg og snakker til meg på. Han glemmer fortiden og lever mer her og nå.

 

TS

Endret 19. januar 2024 av Sunshineyellow
TS

[Svartfugl]

Sunshineyellow skrev (21 timer siden):

Min samboer gjennom flere år snakker nedlatende til meg. Han forteller at ingen liker meg. Han vil ha sex ofte, men ikke noe kos og nærhet som ikke fører til det. Han har sagt at jeg får ikke ha barna om det blir slutt. Jeg er en dårlig mor. Fått høre at jeg ikke kommer til å klare meg alene. 

Han misliker at jeg ikke er kvinnelig nok. At jeg burde bruke negllakk, ordne håret, vanne blomster, bruke korte kjoler. 

Merker at etter mange år med slik oppførsel begynner jeg å bli lei. Har spurt han om hvorfor han er sammen med meg dersom han mener alt dette? Men får ikke gjort det slutt med han heller. 

Dersom vi har ofte sex går forholdet bra. Når vi ikke har det er det masing. Eneste han tenker på er det. 

Han kan ofte si at han har forståelse for mine tanker og følelser, men i samme setning si noe som viser at han absolutt ikke har det. 

Noen andre som har det slik i forholdet? Hvordan er det egentlig man skal bli behandlet i et forhold? Jeg er så vant til oppførselen at det er normalt for meg. Men det er også vanskelig å bygge opp selvtilliten når man stadig blir dyttet ned. 

Det er psykisk mishandling og på ingen måte greit. Han sier at du ikke skal få barna for å hindre deg i å gå. Det kan han selvfølgelig ikke bestemme. Ta kontakt med nærmeste krisesenter for å få råd der. ❤️

[lillevill]

Klart ønsker du ikke sex med en som ikke respekterer deg. Sånt knuser jo følelser. Man må føle seg satt pris på og ønsket og akseptert av den som man deler livet med. Det skal tross alt være av kjærlighet at man velger hverandre. 

 

[AnonymBruker]

Han respekterer deg ikke. Respekt er noe av det viktigste i et forhold. Du skal hverken være kjæreste eller venn med noen som ikke respekterer deg.

Han tvinger deg til å ha sex på en utspekulert måte. Sier du nei, så gir han deg helvete og skylder på deg. Ofte sex kan normalt sett øke sexlysten. Men ofte sex pga press kan ødelegge sexlysten!

Han truer deg til å ikke forlate han ved å bruke barna som våpen. Dette er hverken god kjæreste eller god far. Nå er det viktig at du dokumenterer truende oppførsel til en evt barnefordelingssak. Husk også at mail/meldinger du sender han kan tas ut av sammenheng og brukes mot deg. Du kan ikke bevise til retten at han pushet deg til bristepunktet og at du derfor sendte han et vel fortjent alvorsord!

Psykisk vold er en grusom form for vold, og gjerne kombinert med gaslighting! Her er det vanskelig for deg å bevise hva som har skjedd. Og er han flink til å argumentere og manipulere, så overbeviser ha lett alle om at ting ikke har skjedd eller at du overdriver, eller at det han gjorde var pga slemme ting DU gjorde. Han kan også overbevise/lure DEG til at han ikke er slem mot deg. "Han har jo ikke slått deg" og "han er jo så snill ellers" og "alle andre synes jo han er så grei, og at du er en vanskelig samboer"

Når du skal forlate han, så nytter det ikke å si at det er pga ting han har gjort. I hans hode er han kjempegrei, og han kommer til å stå på sitt til han dør. Skal du forlate han, så si at du ikke elsker han lenger. Vær klar til kamp/hevn. Så alliere deg med venner og familie. Det enkleste kan være å bli i forholdet, men det er vanskelig i bruddet. Men står du i det så venter et voldsfritt liv! Forutsatt at du ikke finner deg en lignende mann

Anonymkode: edf85...98d

[Sunshineyellow]

Ts her.

Jeg bestemte meg for at nå er det slutt. Hadde ikke mer sex. Ignorerte han. Holdt avstand hjemme. La meg tidlig. Følelsesmessig ferdig. Men så pratet han med en vi kjenner som sliter. Så fikk han ny forståelse for meg. Han begynte å gi meg klemmer. At han brydde seg, uten å forvente sex. Var snill og god. Han ble den jeg vet han kan være. Vi hadde det fint. Etter 2 dager slik hadde vi sex igjen. Men jeg merket at jeg egentlig ikke hadde så veldig lyst. Dagen etter var også fin. Dagen etter det så maste han om sex igjen. Den dagen og Dagen etter hjalp jeg han med hånden. Selv om jeg sa at jeg er trøtt og viste at jeg ikke ville. Dagen etter det igjen hadde han gjort klart til at vi skulle massere hverandre. Jeg var negativ. Jeg hadde også mensen. Så mener han at vi kan jo bare massere hverandre. Men jeg vet jo at han blir skuffa om det ikke blir noe etterpå. Det bekrefter han, for like etterpå sier han at man må jo ikke ta den inn, er andre ting man kan gjøre og.. så gikk kvelden til at han snakket ned til meg. 

Jeg har fortalt han at om det skal fungere så kan vi ikke ha s så ofte som han ønsker. Han mener alle har det ofte. Går ikke en uke en gang før han maser. Selv om jeg har sagt ikke mer enn 1 gang i uka. Da viser han forståelse for det, men når det kommer til stykket så blir han frustrert. 

Før det ble bra igjen så hadde jeg en samtale på krisesenteret. Men føler at jeg ikke har det ille nok for å ha samtale der. Så avlyste neste samtale da jeg fikk det bedre. 

Vi har også vært hos familievernkontoret. Men skulle ønske det var oftere. Har hatt 1 samtale der. Synd de ønsker at det skal gå flere uker mellom. 

Har ingen steder å dra til. Jeg sier til han at vi ikke trenger å være sammen når vi har ulikt behov for s. Vi har det ikke fint sammen heller, da trenger vi ikke å være sammen. Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke lar meg forlate forholdet. Hva er det som gjør at han ønsker å bli når han er så frustrert over meg og situasjonen. Kan handle om det økonomiske. 

Takk til dere som har kommentert. Jeg ser at det ikke er grei oppførsel. Men så har man det også fint. Ikke så mye i det siste, men tidligere så har man hatt fine perioder. Det er ikke så lett å bare gå, spesielt når partner ikke er enig. 

[AnonymBruker]

Han har fått panikk for barnebidraget. 

 

Anonymkode: d1cf0...67c