Er det forsent å forandre seg skikkelig i 40 årene?

[AnonymBruker]

Jeg har levd et liv fremfor pcn de siste 20 årene. En ekte gamer som det kalles. Jeg slutta å spille for noen mnd siden men har utviklet angst etterpå og ser at jeg ikke har noe skikkelig liv. Har ingen venner og ingen hobbyer.

 

Har dame, jobb og unger da. Etter å ha sluttet med spillingen ser jeg også at dama mest er sammen med meg bare pg av det praktiske. Ja har vært skikkelig avhenig av spill og det har vært mye viktigere en ca alt annet. Forhold og slikt har ikke vært i fokus.

 

Så jeg må virkelig forandre mer en bare det med spill. Nå har jeg vært desperat på å vinne dama tilbake men det gjør bare ting verre. Fordi jeg blir needy. 

 

Andre som har klart å forandre seg på orntlig etter å ha passert 40?

 

 

Anonymkode: 3e6d1...352

[Irak]

Tror ikke det er for sent å endre kurs noen gang jeg da 🥰.

Vi forandrer oss hele livet.

Så flott at du har lyst til å ta et bevisst valg rundt dette. Kan jo hende at du og dama har utbytte av parterapi?

Kan være lurt med tanke på kommunikasjon dere imellom, slik at den kan bli bedre.

Det er ofte rom for forbedringer, og det kan være et lurt sted å begynne.

Heier på deg 🙌🙌🙌🙌.

Lykke til 🤞🥰.

[Duff]

Det kan være greit å få hjelp når man står i en slik prosess. Samtaler feks hos familiekontoret der dere begge er tilstede samt timer for deg alene kan være veldig nyttig.

[AnonymBruker]

Irak skrev (3 minutter siden):

Tror ikke det er for sent å endre kurs noen gang jeg da 🥰.

Vi forandrer oss hele livet.

Så flott at du har lyst til å ta et bevisst valg rundt dette. Kan jo hende at du og dama har utbytte av parterapi?

Kan være lurt med tanke på kommunikasjon dere imellom, slik at den kan bli bedre.

Det er ofte rom for forbedringer, og det kan være et lurt sted å begynne.

Heier på deg 🙌🙌🙌🙌.

Lykke til 🤞🥰.

Mange takk. Har vært inne på tanken

Anonymkode: 3e6d1...352

[Kaiehuset]

Nei, det er ikke for sent.  Det er bare bra at du gjør det.

Jeg tror det ville vært bra for mange å jobbe med seg selv.

Og det er mange morsomme og lærerike kurs og andre verktøy og kilder å lære av. 

Det er gøy og lærerik å lære om seg selv og andre. Og å lære nye ferdigheter.
Det er veldig fint å merke at du forandrer deg på en positiv måte.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Nei. Ikke for sent. Syns jeg faller mer og mer på plass i meg selv utover 40-årene.

Anonymkode: 3de0c...188

[AnonymBruker]

Det er aldri for seint. Det er sant at det er enklere som ung, men hjernen vår er plastisk (formbar) hele livet.

Jeg ville nok startet med å oppsøke hjelp for angsten. Angst gjør alt mye mer vanskelig enn det trenger å være. Hvis du f.eks. får kognitiv terapi er det metoder du kan benytte på andre utfordringer i livet også. Passer helt ypperlig når du har et ønske om å gjøre endringer.

Anonymkode: 71425...5e1

[AnonymBruker]

Begynn å tren 

Anonymkode: f502e...059

[AnonymBruker]

Dersom fokuset ditt er «endre meg slik at dama ikke forlater forholdet» så er løpet kjørt. Da er det kun og kun bare din livskvalitet du er interessert i. Dersom du oppriktig var glad i samboeren din ville hennes livskvalitet vært minst like viktig som din egen. Og du ville selvsagt ha foretrukket å avslutte forholdet heller enn å redusere hennes livskvalitet så mye som en millimeter. Det er nemlig «å være glad i» noen. Der ligger nedre grense for å i det hele tatt bry seg.

Dersom målet er å endre deg som menneske slik at du lager deg et liv der du er fornøyd? Og der du og dama som likeverdige, rasjonelle partnere tar en vurdering på om livskvaliteten deres (din, hennes og barnas) er bedre utenfor eller i forholdet? Da har du en god plan. Men premisset «forholdet må overleve» er et premiss som ikke ivaretar god livskvalitet. For det verste som kan skje et forhold er ikke at det ender - det er at det reduserer ett eller flere av medlemmenes livskvalitet.

Å oppdra barn, felles, og å være gode foreldre - sammen - har intet med om en kaller seg et par å gjøre. Tvert imot kan en jo trygt anta du til nå har valgt å være en elendig far i forholdet? 

Anonymkode: be566...314

[AnonymBruker]

Nei, det er nok ikke for sent, og at det er jo imponerende at du har klart å slutte å game etter så mange år. Så først fortjener du ros for å ha tatt det første skrittet og ønske å gjøre en forandring.

Jeg synest det kan være en idé å oppsøke profesjonell hjelp for å få snakke, bearbeidet følelser og få råd. Du sier du har utviklet angst etter du slutta med gamingen, men jeg tipper at gamingen din har vært en flukt fra å forholde seg til virkeligheten og vanskelige følelser og for å få en lykkeboost, og det høres ut som du har hatt en slags avhengighet så det er jo viktig å komme til bunns i hva som har forårsaket denne gamingavhengigheten i det første og hvorfor du spilte som du gjorde. Det kan jo høres litt ut som denne angsten du opplever nå kommer som et resultat av at du ikke lenger opplever å få tilstrekkelig med lykkehormoner til hjernen, det er jo ofte dette som skaper avhengighet, man opplever midlertidig bedring når man holder på det, men så blir det så vanskelig når man avstår og ikke får disse signalstoffene til hjernen. Du opplevde kanskje mestring når du gamet også, og vet ikke hvordan du skal oppleve mestringsfølelse andre plasser i livet, og da er det klart det ikke er rart at livet føles vanskelig og angsfyllt når du har sluttet.

Anonymkode: 1c7f4...df7