Skal mødre være sånn?

[AnonymBruker]

Jeg er snart 30, og måtte dessverre bo hjemme et halvt år etter masteren fordi jeg ikke fant meg jobb. Nå har jeg endelig fått det, og jeg begynner i Februar. Jeg har ikke fortalt det til mamma. Nå i helga kom kjæresten min på besøk og han merket at hun ikke var blid i det han kom inn døren, og hun snakket ikke til oss hele helgen. Da han reiste hjem viste jeg mor hva vi hadde kjøpt av mel, fordi jeg liker å bake brød. Det hun svarte var at hun synst det var slitsomt at jeg fylt opp alle skapene. 3 poser i en hylle er det ENESTE som står i skapene på det store kjøkkenet hennes. Etterfulgt av det sa hun at jeg og kjæresten måtte passe oss fordi vi begynner å bli tykke, og lagde mange spøker om det mens hun lo høyt sammen med pappaen min. Vi er begge normalvektige, og hun er på grensen til å bli overvektig. Vi hadde vært på en fjelltur og flere gåturer den helga. Senere, etter jeg var tydelig oppgitt, overhørte jeg at hun fortsatte å ramse opp hva vi spiste( dette var mat vi hadde laget til hele familien, og som kjæresten min hadde brukt mye penger på). "Herregud såg du den skålene med sjokoladepudding de hadde laget, og alle de nøttene de hadde kjøpt HAHHAHAH". I starten sa hun at hun ikke syntes han var høflig.. og det var utrolig sårt. Men er det å sitte å ignorere og ikke kommentere på maten folkeskikk? Han har en god utdanning, jobb, sosial, han er glad i meg og bryr seg om meg. Hva mer kan man ønske seg som en svigermor? Nå har ikke jeg snakket til mamma på 4 dager og hun ignorer meg også. Hun er prest. hun skal være et medmenneske. Jeg kan ikke huske å ha fått en klem fra henne, eller råd når jeg har det vanskelig. Hun irriterer seg over idiotiske ting som at vi bruker brødristeren, ikke ser på det hun liker, hun ønsker at familien skal gå å gjøre ting for henne. Jeg lager mat, rydder, tilpasser meg henne. Det eneste hun gjør er å se på fine klær og kjendiser på Instagram og klage på at jeg legger tingene mine fra meg feil. Hun behandler brødrene mine fantastisk. Er dette vanlig? Jeg merker jeg er redd for å bli som henne.

Anonymkode: d697f...99a

[AnonymBruker]

Det er helt unormalt og vitner om en mor som er svært umoden.

Anonymkode: 778b0...dcb

[AnonymBruker]

Flytt ut nå når du har fått jobb.

Anonymkode: e5316...453

[AnonymBruker]

Hun høres ikke god ut. Mødre skal ikke være sånn. Og du burde flyttet ut da du var 19

Anonymkode: fadb1...d09

[Ny Bruker]

Du er 30. Du har en kjæreste. Finn deg en bolig og flytt ut. Spesielt nå som du har fått deg jobb.

Mora di er sikkert i pensjonsalderen og ønsker huset og kjøkkenet til seg selv.

 

Og nei, mødre skal ikke snakke sånt, men det er vanlig at forholdet mellom barna og foreldre er ikke det beste i perioder.

 

 

Endret 18. januar 2024 av Ny Bruker

[AnonymBruker]

Ikke så snilt av henne, men hun har tross alt latt deg bo hjemme. Det blir nok bedre når du flytter ut 

Anonymkode: 2f8c8...e8e

[AnonymBruker]

Ny Bruker skrev (2 minutter siden):

Du er 30. Du har en kjæreste. Finn deg en bolig og flytt ut. Spesielt nå som du har fått deg jobb.

Mora di er sikkert i pensjonsalderen og ønsker huset og kjøkkenet til seg selv.

 

 

Det som er rart er at hun tidligere har sagt at hun ønsker at jeg skal bo hjemme. Og kjøkkenet bruker hun kun til å spise i og vaske opp. Pappa lager mat, og jeg rydder opp etter meg selv og ofte etter pappa.

Anonymkode: d697f...99a

[AnonymBruker]

Hadde blitt utrolig lei meg om jeg hadde hatt en sånn mamma. Kan ikke forestille meg det en gang. En mamma skal støtte og oppmuntre, ikke være nedlatende og frekk. Hun kan umulig ha det bra med seg selv. Håper du får flyttet ut når du har begynt i den nye jobben din - og jeg hadde faktisk ikke giddet å ta det første skrittet her - her ligger det på din mor å forstå at hun oppfører seg som en skikkelig sur megge og unnskylde seg, og ikke minst begynne å oppføre seg som en god mamma og behandle deg deretter.

Anonymkode: 819ca...f7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er snart 30, og måtte dessverre bo hjemme et halvt år etter masteren fordi jeg ikke fant meg jobb. Nå har jeg endelig fått det, og jeg begynner i Februar. Jeg har ikke fortalt det til mamma. Nå i helga kom kjæresten min på besøk og han merket at hun ikke var blid i det han kom inn døren, og hun snakket ikke til oss hele helgen. Da han reiste hjem viste jeg mor hva vi hadde kjøpt av mel, fordi jeg liker å bake brød. Det hun svarte var at hun synst det var slitsomt at jeg fylt opp alle skapene. 3 poser i en hylle er det ENESTE som står i skapene på det store kjøkkenet hennes. Etterfulgt av det sa hun at jeg og kjæresten måtte passe oss fordi vi begynner å bli tykke, og lagde mange spøker om det mens hun lo høyt sammen med pappaen min. Vi er begge normalvektige, og hun er på grensen til å bli overvektig. Vi hadde vært på en fjelltur og flere gåturer den helga. Senere, etter jeg var tydelig oppgitt, overhørte jeg at hun fortsatte å ramse opp hva vi spiste( dette var mat vi hadde laget til hele familien, og som kjæresten min hadde brukt mye penger på). "Herregud såg du den skålene med sjokoladepudding de hadde laget, og alle de nøttene de hadde kjøpt HAHHAHAH". I starten sa hun at hun ikke syntes han var høflig.. og det var utrolig sårt. Men er det å sitte å ignorere og ikke kommentere på maten folkeskikk? Han har en god utdanning, jobb, sosial, han er glad i meg og bryr seg om meg. Hva mer kan man ønske seg som en svigermor? Nå har ikke jeg snakket til mamma på 4 dager og hun ignorer meg også. Hun er prest. hun skal være et medmenneske. Jeg kan ikke huske å ha fått en klem fra henne, eller råd når jeg har det vanskelig. Hun irriterer seg over idiotiske ting som at vi bruker brødristeren, ikke ser på det hun liker, hun ønsker at familien skal gå å gjøre ting for henne. Jeg lager mat, rydder, tilpasser meg henne. Det eneste hun gjør er å se på fine klær og kjendiser på Instagram og klage på at jeg legger tingene mine fra meg feil. Hun behandler brødrene mine fantastisk. Er dette vanlig? Jeg merker jeg er redd for å bli som henne.

Anonymkode: d697f...99a

Det er IKKE vanlig! Høres nesten ut som hun er misunnelig... 

Anonymkode: 6ff0e...3d2

[AnonymBruker]

Du bor hjemme på overtid, det er slitsomt for dere begge. Det kan gi utslag i urasjonell oppførsel. Ta ansvar og flytt ut. Det er ikke normalt at 30 åringer bor hjemme. I Norge har vi gode støtteordninger som gjør at man slipper det. Jeg syns heller ikke din kjæreste skal komme på besøk til dere, du bør reise til han for å avlaste din mor. 

Anonymkode: a6b2a...c8e

[AnonymBruker]

For å være ærlig høres du ikke ut som en 30-åring med mastergrad. Du høres ut som en på 18 eller 19 som pynter litt på sannheten for å få mer støtte. Om alderen du skriver er sann, noe jeg har vanskelig for å tro, bor du hjemme på overtid og jeg hadde også blitt litt sur og muggen om jeg hadde mine godt voksne barn boende hjemme med kjærester slengende rundt og som tar seg til rette rundt i huset. De fleste på 30 år har barn, jobb og egen bolig, de bor ikke hjemme hos mamma og klager på at mamma med all tydelighet viser at hun er lei av å ha voksne barn hjemme. Det er på høy tid at du flytter ut. 

Anonymkode: 4f782...533