Prate om mannen med andre

[Gjest Dufus1]

Hvor vanlig og hvor dypt er det vanlig og prate om ektemannen med venninner? Tenker da om ting som og ikke legge kopper i maskinen er vel normalt? Men mere en det er vel og krysse grenser ?

[Gjest WhisperingWind]

Kommer helt an på hva venninne. Man skal selvfølgelig ikke utlevere partner, men vi prater om andre ting enn husarbeid 🤭

[katties]

Vanligvis snakker jeg relativt lite om det, MEN et unntak var når han over tid gjorde veldig lite hjemme ift meg, klage på at jeg gjorde lite, på at han hadde ingen fritid, at jeg skulle bestemme alt, og da var jeg sååå nærme å bare flytte ut at jeg måtte faktisk snakke om det med flere av de jeg kjente. Altså ikke at jeg snart flytter ut, men måtte ha bekreftelse på at det han gjorde faktisk var utrolig ugreit, og at hvis noe skjedde måtte jeg vite litt om hva slags hjelp jeg kunne få av de. 

Noen ganger må man jo snakke med NOEN om visse ting. I noen tilfeller sier jeg til vennen mine at mannen er dårlig på f.eks. å rydde mat etter seg nettopp fordi de er av type venner som vil kommentere på det om de ser det (så kan han få skamme seg litt) 😆 Dette er da selvfølgelig etter å ha tatt slike ting opp med mannen utallelige ganger, og at han kommer med teite unnskyldninger, f.eks.: "har ikke hatt tid til å fjerne talerkenen fra bordet fordi jeg hadde dårlig tid"... men han har hatt god tid til å sitte og se på YouTube i 30 min, og gjør akkurat det samme i helgen, når han ikke skal på jobb. Vil ikke innrømme at det faktisk er en dårlig vane og prøver å snu det til hvorfor det plager meg at det står der (fordi jeg må rydde etter han for å kunne bruke bordet til andre ting). 

Endret 19. januar 2024 av katties

[AnonymBruker]

Jeg tenker man må snakke seg i mellom om hva som er greit å dele med andre og ikke. Sårbare, veldig personlige og private ting bør man holde innad i forholdet med mindre partner har sagt at det er greit. 

Jeg syns det er en god regel å tenke slik:
"Ikke si noe du ikke ville ha sagt dersom han hadde kunnet høre samtalen". 

Det er derimot et dårlig tegn hvis partner er veldig opptatt av at du ikke skal snakke om vedkommende i det hele tatt, eller veldig på at man skal holde tilbake spesielle ting (snakker av erfaring).

Det tok meg dessverre nesten 9 år å innse at jeg ble grovt mishandlet i forholdet jeg var i, nettopp fordi eksen var ekstrem på det med at jeg ikke skulle snakke om han til andre, og også veldig på vakt hvis han f. eks. hadde vært sint og slikt. Det tok også ytterligere nesten 3 år før jeg forstod at det var så ille at jeg måtte ut (dvs: Det tok også nesten ett år å i det hele tatt få til å komme ut av forholdet fordi han var så vanskelig på det). 

Anonymkode: ffd52...190

[AnonymBruker]

Jeg har mange venninner, men det er kun en av de jeg prater med om alvorlige ting i forholdet. Hun er 100% pålitelig og det er trygt å lufte tanker med henne. 

Anonymkode: c0a12...d9e

[AnonymBruker]

Mmm..jeg vet rimelig sensitive ting om venninners nåværende og ekser. Men jeg har jo ingen interesse av å spre den informasjonen. 

Anonymkode: fe026...628

[AnonymBruker]

Jeg forteller venninner om min manns personlighet og vårt liv. Men jeg diskuterer ikke vårt sexliv eller hans psyke. 

Anonymkode: abc46...f45

[AnonymBruker]

Nei, sånt prater jeg kun med mannen om. 
 

Andre har ikke noe med hvordan vi har det, men mulig vi hadde tenkt annerledes om vi ikke hadde det bra og vi kommuniserer dårlig. Men å dele intime info om mannen til venninner føler jeg er tillitsbrudd. Mine venninner prater stadig om mennene sine, men det holder jeg for meg selv.

 

Samtidig har ikke vi de samme utfordringene som de fleste venneparene våre har. 

Anonymkode: cd81c...5ea

[Margeritt]

Jeg tenker at det er en bra ventil å snakke med venninner om frustrasjon rundt mann og samliv. Man får da muligheten til å lufte problemet, snakket rundt og ut om det og kanskje få noen gode innspill til å løse floken i stedet for å gå seg fast i de samme argumentene. Ting som føltes stort og vanskelig blir mindre og man kan få muligheten til å se ting fra flere sider når man prater med en utenforstående.

[AnonymBruker]

Dufus1 skrev (På 18.1.2024 den 9.35):

Hvor vanlig og hvor dypt er det vanlig og prate om ektemannen med venninner? Tenker da om ting som og ikke legge kopper i maskinen er vel normalt? Men mere en det er vel og krysse grenser ?

Utleverer myye mer til nærmeste venninner....

Anonymkode: 8d3fa...89c

[AnonymBruker]

Bare til min nærmeste venninne. Men hun kan mannen min klage til også. Hun ringer som regel min mann når hun har manneproblemer selv 😅 Han gir vist de beste rådene. 

Er mannen min fult klar over at vi damer snakker sammen. Men bortsett fra det er det ingen andre jeg snakker med. 

 

Anonymkode: bfbd1...4bd

[AnonymBruker]

Dufus1 skrev (På 18.1.2024 den 9.35):

Hvor vanlig og hvor dypt er det vanlig og prate om ektemannen med venninner? Tenker da om ting som og ikke legge kopper i maskinen er vel normalt? Men mere en det er vel og krysse grenser ?

Du må først få vedkommendes (altså din partners) samtykke, åpenbart. Jeg hadde også venninner som valgte å snakke ned partner og unger til meg. De er ikke venner mer, jeg har høyere krav til de jeg velger bruke tiden min på enn som så. Sladrer du uten samtykke om de du påstår deg være mest glad i her i verden? Da vet jeg - med 100% sikkerhet - at du ikke er et ålreit menneske.

Anonymkode: b01cd...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må først få vedkommendes (altså din partners) samtykke, åpenbart. Jeg hadde også venninner som valgte å snakke ned partner og unger til meg. De er ikke venner mer, jeg har høyere krav til de jeg velger bruke tiden min på enn som så. Sladrer du uten samtykke om de du påstår deg være mest glad i her i verden? Da vet jeg - med 100% sikkerhet - at du ikke er et ålreit menneske.

Anonymkode: b01cd...ec3

Så venninner prøver å betro seg til deg om utfordringer i heimen og du svarer med å dumpe dem som venner? 

Anonymkode: abc46...f45

[exictence]

Margeritt skrev (På 19.1.2024 den 6.07):

Jeg tenker at det er en bra ventil å snakke med venninner om frustrasjon rundt mann og samliv. Man får da muligheten til å lufte problemet, snakket rundt og ut om det og kanskje få noen gode innspill til å løse floken i stedet for å gå seg fast i de samme argumentene. Ting som føltes stort og vanskelig blir mindre og man kan få muligheten til å se ting fra flere sider når man prater med en utenforstående.

Tenker jeg og

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske at jeg fortalte venner og familie om hvordan jeg hadde det. De trodde bare jeg var blitt generelt sur. Mens sannheten var at jeg hadde det kjempejævlig og utad skulle det se ut som vi hadde det supert, og at han var verdens beste mann. Jeg sa også til ei venninne at jeg var så glad for at han holdt ut med meg, og at han var SÅ fantastisk. Det vrengte seg i magen når jeg skrøt av han. Bare en time tidligere kjeftet han meg huden full fordi jeg vurderte å ikke bli med i selskap pga migrene. Det er vanskelig å være blid og omgjengelig når hodet holder på å sprenges, men jeg bare må suck it up fordi mannen mener jeg juger.

Når vi ble skilt, så var det flere som synes det var rart at vi ikke var så mye sammen. Han fant sikkert på løgner. Nytter ikke at jeg nå forteller hvordan han egentlig er, når jeg har løyet i åresvis om hvor fantastisk han er.

Men om man ikke har tenkt å slå opp, så bør man ikke fortelle ting som kan brenne broer. Da kan det bli kleint på fremtidige sammenkomster.

Anonymkode: 61a97...afb

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er min ventil og sparringpartner angående absolutt alt jeg trenger å prate om. Det er antagelig kun sexlivet vårt hun ikke har fått utlevert, samt hans helt personlige betroelser. Jeg var det samme for henne så lenge hun var gift. 

Jeg anser ikke dette som illojalt mot min mann, men som nødvendig. Min mann er ikke verdens enkleste å leve med, k- ptsd, og en så tøff bakgrunn at det jevnlig preger vårt liv sammen. Uten en å lufte ut til hadde jeg ikke taklet alt så bra som jeg gjør. Han er forøvrig klar over det, og aksepterer behovet. Selv går han nå heldigvis i terapi, og "utleverer" også meg ved behov. Hvilket bare er bra. Det er fort gjort å gå seg vill i egne tanker og frustrasjoner om man ikke har noen å diskutere ting med. At det bare koker over og går i ball da. Det hadde kanskje vært mer ryddig om jeg også gikk til terapeut med slikt, men hun er betydelig mer tilgjengelig, og hennes personlige kjennskap til meg gjør henne klokere enn noen terapeut kunne være. Hadde vært helt greit for meg om han også hadde en slik fortrolig venn, men det har han ikke. 

Han tror nok at jeg forteller henne mer enn jeg faktisk gjør. For eksempel om vårt sexliv. Ikke så lenge siden han sa noe til henne i troen på at hun allerede visste slikt om oss, og både jeg og hun bare begynte å le, for nei det er faktisk grenser for hva jeg deler. Det var ikke akkurat noe veldig pinlig, bare at han fortalte om en reise og gikk ut fra at hun visste at vi hadde vært innom en sexklubb på reisa, og det ble litt "Nei det visste jeg faktisk ikke, men nå vet jeg det." 😆

Anonymkode: ecd01...730

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.1.2024 den 11.35):

Jeg tenker man må snakke seg i mellom om hva som er greit å dele med andre og ikke. Sårbare, veldig personlige og private ting bør man holde innad i forholdet med mindre partner har sagt at det er greit. 

Jeg syns det er en god regel å tenke slik:
"Ikke si noe du ikke ville ha sagt dersom han hadde kunnet høre samtalen". 

Det er derimot et dårlig tegn hvis partner er veldig opptatt av at du ikke skal snakke om vedkommende i det hele tatt, eller veldig på at man skal holde tilbake spesielle ting (snakker av erfaring).

Det tok meg dessverre nesten 9 år å innse at jeg ble grovt mishandlet i forholdet jeg var i, nettopp fordi eksen var ekstrem på det med at jeg ikke skulle snakke om han til andre, og også veldig på vakt hvis han f. eks. hadde vært sint og slikt. Det tok også ytterligere nesten 3 år før jeg forstod at det var så ille at jeg måtte ut (dvs: Det tok også nesten ett år å i det hele tatt få til å komme ut av forholdet fordi han var så vanskelig på det). 

Anonymkode: ffd52...190

Jeg vil tillegge noe til min tidligere kommentar (den jeg siterer):

Jeg ville også valgt med omhu hvem jeg diskuterer hva med.
Ikke ta råd/meninger fra en som selv lever et liv fjernt fra slik du ønsker/trives med f. eks.
Det er kanskje åpenbart å si, men det er mange jeg ikke ville diskutert kjærlighetslivet mitt med simpelthen fordi slik de håndterer sitt kjærlighetsliv/liv/andre ting er så langt fra hvordan jeg ønsker mitt at det blir feil å ta deres råd/meninger. Ventilering kan være sunt, men man kan også få unødvendig trøbbel av å ventilere til "feile" personer. Så, anbefaler å gjøre det til noen man ser opp til, som er objektive, rettferdige, flinke til å lytte, som forstår seg på det man snakker om etc. Da kan det være veldig sunt og nyttig!

Anonymkode: ffd52...190

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg synes ikke man bør dele intime/personlige ting sagt i fortrolighet. 

Som #17 skriver, så bør man også være forsiktig med hvem man deler ting med, ikke bare fordi noen ikke er til å stole på, men også fordi ikke alle gir like gode råd/råd som passer i den situasjonen man er i. 

[AnonymBruker]

Dufus1 skrev (På 18.1.2024 den 9.35):

Hvor vanlig og hvor dypt er det vanlig og prate om ektemannen med venninner? Tenker da om ting som og ikke legge kopper i maskinen er vel normalt? Men mere en det er vel og krysse grenser ?

Jeg har hatt en kjæreste som har slitt med å regulere følelser på egen hånd. Han blir overveldet pga gamle traumer og muligens fordi han Kansje er på spektrumet for adhd eller autisme. Jeg har uansett merket meg at mennesker som har traumer og sliter med å regulere seg selv, vil også utlevere partner. Feks ovenfor familie, sin mor og venner. 

Min eks kjæreste utleverte meg men sa ingenting om at han hadde vært på tinder, ville flørte med andre, ville ikke binde seg og div annet han hadde sagt og gjort. Han sa bare ting om meg, som at jeg var rotete, likte skrekkfilmer og var følsom osv. 

Det var tungt å ha det sånn, samtidig å vite at kompiser og hans mor tenkte så mye rart om meg. Det skadet relasjonen vår veldig. 😞

Men sånn er det med alle som må "få ut" ting før de kan regulere seg selv. Det er mennesker man ikke kan stole på. 🤷

Anonymkode: 37e45...2f4

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (3 timer siden):

Jeg synes ikke man bør dele intime/personlige ting sagt i fortrolighet. 

Som #17 skriver, så bør man også være forsiktig med hvem man deler ting med, ikke bare fordi noen ikke er til å stole på, men også fordi ikke alle gir like gode råd/råd som passer i den situasjonen man er i. 

Ja og det ødelegger relasjonene en har med de man utleverer. 

Man setter seg heller ikke i respekt ovenfor de man klager til. Og som du sier, tar imot råd som ikke er særlig gode, fordi de uansett er ensidige. Man sier Kansje ikke noe om det man selv har gjort.. 

Anonymkode: 37e45...2f4