Dere som er ufør grunnet psykiske plager

[AnonymBruker]

Opplever dere at folk sier; du er jo bare hjemme, du klarer det og det og rekker det og det? Eller at folk ber dere om å hjelpe dem med ting og tang, for du er jo bare hjemme? 

Anonymkode: 563b6...850

[AnonymBruker]

Dette tror jeg de aller fleste opplever som ikke har armen i fatle, brukket bein eller andre synlige tegn på sydom.

Selv er jeg ufør på grunn av fysiske plager men siden de ikke synes utenpå så ser jeg frisk og rask ut og det er vel det inntrykket jeg vil gi og for jeg er ikke interessert i å utbrodere min medisinske historie til alle rundt. At folk kommer med kommentarer og slikt må du jo bare overse, har du ikke kapasitet så har du ikke det. Selv så har jeg vært lite åpen om at jeg ikke er i jobb, veldig få som vet at jeg ikke er i jobb, er nærmeste venner og familie som vet. 

Anonymkode: 51cee...844

[AnonymBruker]

Føler ikke at folk maser på meg, selv om de forstår fint lite av hvilke problemer og begrensninger jeg har. Jeg hjelper gjerne til med ting og hjelper gjerne andre, men holder det innenfor de rammene jeg mestrer. Jeg forklarer ingenting, jeg bare gjør det jeg kan når jeg kan. Har f.eks måkt snø nå, men det blir med det i dag.

Anonymkode: 34fc4...176

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette tror jeg de aller fleste opplever som ikke har armen i fatle, brukket bein eller andre synlige tegn på sydom.

Selv er jeg ufør på grunn av fysiske plager men siden de ikke synes utenpå så ser jeg frisk og rask ut og det er vel det inntrykket jeg vil gi og for jeg er ikke interessert i å utbrodere min medisinske historie til alle rundt. At folk kommer med kommentarer og slikt må du jo bare overse, har du ikke kapasitet så har du ikke det. Selv så har jeg vært lite åpen om at jeg ikke er i jobb, veldig få som vet at jeg ikke er i jobb, er nærmeste venner og familie som vet. 

Anonymkode: 51cee...844

Problemet er at når det er psykisk så forstår folk ikke det, for hos de fleste så er det tabu tema, det snakker man ikke om. Feks min familie vet hvorfor jeg er ufør men det blir bare med det, de har aldri spurt eller interessert seg, ikke hadde jeg som du sier utbrodert det heller. Men de forventer at jeg er normal og gjør ting de ber meg om å gjøre. Alt annet enn det er bare bullshit.

Ts

Anonymkode: 563b6...850

[AnonymBruker]

Det har jeg aldri opplevdt. Har også fysisk kronisk lidelse som er blitt verre med årene.

Med hus,3barn og et ellers normalt liv som de fleste har jeg aldri tenkt "går bare hjemme". Se på influensere?!! Går hjemme de og...... Den der 8-4 jobb er ikke så utbredt som før.

Dessuten hadde jeg ikke brydd meg. Trenger mye hvile og kunne aldri stått i jobb igjen. Helsa og barn først! Ikke jobb🙈

Anonymkode: df980...a07

[AnonymBruker]

Derfor oppgir jeg aldri den egentlige grunnen til at jeg er uføretrygdet. Jeg har en del andre skavanker som jeg bruker i stedet om de absolutt må vite.

Anonymkode: e050c...b42

[AnonymBruker]

Min mor spør alltid meg først om hjelp om det er noe, fordi min bror og kona hans jobber, stakkars de har ikke tid eller kapasitet, da blir jeg lei meg.

Ts

Anonymkode: 563b6...850

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Opplever dere at folk sier; du er jo bare hjemme, du klarer det og det og rekker det og det? Eller at folk ber dere om å hjelpe dem med ting og tang, for du er jo bare hjemme? 

Anonymkode: 563b6...850

Vi må late som vi er hjemme for vi får hets hvis vi orket å gå på kino en kveld.

Anonymkode: f9180...865

[AnonymBruker]

De rundt meg vet hvordan jeg har det og forstår, noe jeg er takknemlig for. Det hender de spør om noe, men bare ting jeg faktisk kan klare, men jeg er også med om det er noe større, da vet de at jeg bidrar med det jeg kan, og forventer ikke noe mer. De forstår også at når jeg har gjort noe som er mye for meg (men som er helt greit for andre) så er jeg "ødelagt" en dag eller flere. Så jeg opplever forståelse og at de godtar at jeg faktisk er syk. Så jeg får også hjelp når jeg trenger det, da det er mye jeg ikke kan gjøre lengre.

Dette gjelder mannen, min familie og svigers.

Anonymkode: 71c48...fb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Derfor oppgir jeg aldri den egentlige grunnen til at jeg er uføretrygdet. Jeg har en del andre skavanker som jeg bruker i stedet om de absolutt må vite.

Anonymkode: e050c...b42

Samme her men så har jeg og mye smerter som begrenser men dersom jeg psykisk ikke klarer å delta på noe så sier jeg aldri at det er derfor. Jeg har en venn og en ektefelle som vet alt, vennen sliter med en liknende psykisk lidelse så den forstår.

Anonymkode: 8d9e2...d33

[AnonymBruker]

Ja, enkelte forventer at man skal stå på pletten i samme sekund som de ønsker at jeg skal gjøre noe for dem - uansett hva de ønsker hjelp med. En gang var det faktisk et par som ønsket at jeg skulle hente et møbel fra IKEA for dem, ettersom dette ville blitt noen kroner billigere for dem enn hvis de skulle betalt for hjem-levering selv. Men bare det å få dekket utgifter til drivstoff og bomstasjoner var et forbanna slit. Sånne folk forventer vel at man burde være "takknemlig" bare fordi de gir noen oppgaver.      

Anonymkode: a9c08...0a1

[AnonymBruker]

Ja, det er lite forståelse for at selv om en har tid, så har en ikke nødvendigvis energi til å fylle tiden med gjøremål. 

Jeg prøver å unngå prat om uførhet, for det er så mye uvitenhet og fordommer.

Grunnen til at en ble ufør forsvinner jo heller ikke når en får uføretrygden. Jeg er fortsatt "100% sykmeldt" og under behandling.  Jeg får til like lite av jobb og arbeidsoppgaver nå som tidligere, men det var visst enklere å forstå når jeg var sykmeldt.

Anonymkode: eb1ae...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Opplever dere at folk sier; du er jo bare hjemme, du klarer det og det og rekker det og det? Eller at folk ber dere om å hjelpe dem med ting og tang, for du er jo bare hjemme? 

Anonymkode: 563b6...850

Mye lettere å ha knekt noe eller sitte i rullestol. Jeg har psykisk og fysisk sykdom, men ikke noe folk ser da jeg er ute på mine gode dager, eller den tiden jeg er bra. Handler mat, går en tur for helsen. Å du går tur du ja, det klarer du.. ja jeg må det når kroppen tillater seg det. Bra for det fysiske og det psykiske(terapi). Dumt at folk må ha så lave tanker om andre eller så lite forståelse!

 

 

Anonymkode: de736...ddc

[AnonymBruker]

Enten er dette et problem der de få som støter på det, er veldig ivrige på å fortelle om det, eller så er jeg mye mer åpenbart "ufør" enn jeg selv føler meg og synes jeg gir inntrykk av. 

Det føles litt sårt/flaut, egentlig.

Anonymkode: 1f8e4...d5c

[AnonymBruker]

Jeg er trafikkskadd og er ufør.

Har hjemmehjelp til vasking og trenger en del hjelp.

Snakker lite om symptomer og hva jeg ikke klarer å gjøre, og venner / bekjente har spurt meg om å hjelpe til å tapetsere, flytte, bære materialer opp til en seter og også vaske leiligheter.

Får også spørsmål om hvorfor jeg ikke er i jobb eller studerer. Har gitt oss å forklarer for jeg føler meg som en hypokonder.

Skulle ønske det gikk an å se på meg at jeg har hode/nakke/ryggskade og at jeg ikke klarer å lese gjennom en hel avis fordi samsynet er ødelagt og også konsentrasjonen. Har ikke energi til å gå på tur og pga hodeskade klarer jeg ikke høy lyd og kan ikke være på konserter eller selskaper/kafeer.

Anonymkode: 5d603...3ba

[AnonymBruker]

Jeg forventer mindre (ingenting) av min uføretrygdede søster enn jeg gjør av noen andre!

Anonymkode: 9f3af...c35

[kløverpiken]

Nei, jeg opplever ikke at folk sier noen av de tingene. En sjelden gang spør folk meg om hjelp til et eller annet, og det gjør jeg gjerne 😊 Opplever ikke at folk dømmer meg for livsstilen min, men jeg tror de som kjenner meg vet at jeg har to alvorlige lidelser, og at jeg gjør det jeg kan for å få et så normalt liv som mulig.

[AnonymBruker]

Nei. Til de nære er jeg åpen om at jeg har psykiske problemer og effekten av disse, og dermed skjønner de at jeg faktisk ikke kan. Til ikke-nære er jeg "ufør pga kronisk sykdom", og skulle de spørre har jeg alltid et fysisk symptom som kan utbroderes.

Det er noen som egentlig er nære nok til å få ærlig svar, men som ikke skjønner. Da har jeg "migrene". Det er ikke ren løgn, for jeg får iblant lett migrene, men symptomene på migrene og psykisk utmattelse er til forveksling like.

Anonymkode: c26c7...2a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei. Til de nære er jeg åpen om at jeg har psykiske problemer og effekten av disse, og dermed skjønner de at jeg faktisk ikke kan. Til ikke-nære er jeg "ufør pga kronisk sykdom", og skulle de spørre har jeg alltid et fysisk symptom som kan utbroderes.

Det er noen som egentlig er nære nok til å få ærlig svar, men som ikke skjønner. Da har jeg "migrene". Det er ikke ren løgn, for jeg får iblant lett migrene, men symptomene på migrene og psykisk utmattelse er til forveksling like.

Anonymkode: c26c7...2a5

Ganske likt slik jeg gjør det.

Anonymkode: 8d9e2...d33

[AnonymBruker]

Ja, og jeg velter meg i det. Jeg eelsker å irritere andre med dette. Om de spør, får de svar de ikke vil ha.

Har mye moro med dette.

Anonymkode: de957...bac