Er der noen som opplever at terapi fungerer?

[AnonymBruker]

Det er mulig jeg har vært uheldig, men egentlig tror jeg ikke det. For meg virker det som terapi = snakke om ting, uten mål, plan, og primært om det som er vanskelig. Resultatet er etter hver time føler jeg meg verre enn jeg gjorde før timen, så drar jeg hjem og bruker en uke på å prøve å regulere meg inn i toleransevinduet igjen, så ny time hvor jeg faller ut. 

Jeg skulle ønske jeg kunne lære å roe nervesystemet, konkrete teknikker for å holde meg i kroppen og ikke dissosiere, jobbe med triggere slik at jeg tåler de osv. 

jeg har kompleks ptsd og ja, jeg skjønner at jeg ikke blir frisk på et øyeblikk, men jeg synes det virker som terapien gjør meg sykere. 

Har noen opplevd at terapi faktisk fungerer? Hva var det som fungerte i så fall? 

Jeg vurderer å slutte. Eller å ikke snakke om vanskelige ting mer. For jeg orker ikke å dissosiere hele tiden. 

Anonymkode: f57cd...087

[AnonymBruker]

Jeg ble dårligere før jeg ble bedre, men gud BEDRE så mye dårligere jeg ble. 
 

 

Du må snakke med terapeuten din om dette, så kan timene justeres. 

Anonymkode: bfbfa...c9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ble dårligere før jeg ble bedre, men gud BEDRE så mye dårligere jeg ble. 
 

 

Du må snakke med terapeuten din om dette, så kan timene justeres. 

Anonymkode: bfbfa...c9b

Jeg har sagt det. Og det har vært sånn hos alle terapeutene jeg har gått til, vi snakker ti ulike mennesker. 

Hvordan kan timene justeres? Når kan jeg forvente å bli bedre? 

Anonymkode: f57cd...087

[AnonymBruker]

Man blir ofte dårligere før man blir bedre. Man blir først obs på hvor mye galt det faktisk er, hvor mye som må tas tak i - det kan få enhver ned i kjelleren. Tenk på det som en vårrengjøring av et svært hus. Alt må tas ut og børstes støv av, alt må vaskes og tas tak i. Alt må sorteres så du blir kvitt det som ikke er nødvendig lenger, og på den måten vil du kunne sette mer pris på tingene du vil beholde.

Med det sagt, så er ikke alltid kun samtaleterapi den beste løsningen for alle. I min erfaring, spesielt traumerelatertbehandling burde involvere andre terapityper som ikke overintellektualiserer tankene,  problemene og traumere.

Jeg anbefaler absolutt Somatiske kroppsøvelser, det kan du gjøre gratis gjennom youtube og tiktokvideoer. Anbefaler ikke å starte med dette om ikke du også går i samtaleterapi i tilfellet ting dukker opp som du behøver hjelp til å bearbeide og prosessere.

EDMR terapi har jeg også sett vanvittig gode resultater med for traumebehandling, særlig C-PTSD.

Og aller viktigst er de små daglige skrittene man tar hver dag, som et sunt kosthold og litt aktivitet og frisk luft for kroppen hver dag. Og personlig anbefaler jeg alltid også å skrive minst 3 sider i en notatbok hver dag, jeg gir ut en kortstokk med spørsmål som går i dybden. Du kan finne mange lister over spørsmål på nett.

Anonymkode: b0274...23b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har sagt det. Og det har vært sånn hos alle terapeutene jeg har gått til, vi snakker ti ulike mennesker. 

Hvordan kan timene justeres? Når kan jeg forvente å bli bedre? 

Anonymkode: f57cd...087

Hvor lenge har du gått i terapi?

Hvor gammel er du?

Anonymkode: b0274...23b

[AnonymBruker]

Tilfriskningen er ikke en magisk pille. Du jobber beinhardt i terapien, og det er den som gjør at du blir friskere. Ikke glem at å bli friskere er å bli sykere en periode, spesielt hvis du dissosierer mye. Du slutter ikke en dag å dissosiere, du lar være og da blir du sykere. Når du lar alt flomme, så har du en mulighet til p bli bedre. Men du kan ikke sitte på rumpa og forvente at dette skjer av seg selv. 
 

Its a job. It nedds to be done. Du kan ikke se på totalrenoveringen av huset. Du må gjøre det. 

Anonymkode: bfbfa...c9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

EDMR terapi har jeg også sett vanvittig gode resultater med for traumebehandling, særlig C-PTSD.

 

Anonymkode: b0274...23b

Jeg har prøvd emdr, synes ikke det virker. Jeg tror resultatene er gode for vanlig ptsd, ikke for cptsd. 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvor lenge har du gått i terapi?

Hvor gammel er du?

Anonymkode: b0274...23b

Dette er personlige spørsmål jeg ikke ønsker å svare på. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tilfriskningen er ikke en magisk pille. Du jobber beinhardt i terapien, og det er den som gjør at du blir friskere. Ikke glem at å bli friskere er å bli sykere en periode, spesielt hvis du dissosierer mye. Du slutter ikke en dag å dissosiere, du lar være og da blir du sykere. Når du lar alt flomme, så har du en mulighet til p bli bedre. Men du kan ikke sitte på rumpa og forvente at dette skjer av seg selv. 
 

Its a job. It nedds to be done. Du kan ikke se på totalrenoveringen av huset. Du må gjøre det. 

Anonymkode: bfbfa...c9b

Hører mange som sier at dette er hard jobb, man blir sykere før man blir bedre osv, men tror ikke egentlig på det lenger. For meg virker det som at en del av problemet rundt KPTSD er dårlig regulering av nervesystemet og automatiske responser som ikke fungerer slik de skal. Kroppen min trenger å lære seg nye responser. Det lærer den ikke ved å bli retraumatisert en gang i uken. 

Anonymkode: f57cd...087

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har prøvd emdr, synes ikke det virker. Jeg tror resultatene er gode for vanlig ptsd, ikke for cptsd. 

Dette er personlige spørsmål jeg ikke ønsker å svare på. 

Hører mange som sier at dette er hard jobb, man blir sykere før man blir bedre osv, men tror ikke egentlig på det lenger. For meg virker det som at en del av problemet rundt KPTSD er dårlig regulering av nervesystemet og automatiske responser som ikke fungerer slik de skal. Kroppen min trenger å lære seg nye responser. Det lærer den ikke ved å bli retraumatisert en gang i uken. 

Anonymkode: f57cd...087

Enig, og det er derfor du må aktivt gå inn for å påvirke terapien du går i. Du må ta det opp med psykologen.
 

Terapi er ikke noe som skjer med deg. tilfriskning er ikke et mirakel. 

Anonymkode: bfbfa...c9b

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har prøvd emdr, synes ikke det virker. Jeg tror resultatene er gode for vanlig ptsd, ikke for cptsd. 

Dette er personlige spørsmål jeg ikke ønsker å svare på. 

Hører mange som sier at dette er hard jobb, man blir sykere før man blir bedre osv, men tror ikke egentlig på det lenger. For meg virker det som at en del av problemet rundt KPTSD er dårlig regulering av nervesystemet og automatiske responser som ikke fungerer slik de skal. Kroppen min trenger å lære seg nye responser. Det lærer den ikke ved å bli retraumatisert en gang i uken. 

Anonymkode: f57cd...087

Du må jobbe deg gjennom følelsene som dukker opp før de kan bli borte for godt. Det kommer du dessverre ikke unna. Jeg er absolutt enig i at du må jobbe med nervesystemet også, hver eneste dag, dette inngår i somatisk terapi. Men du må i tillegg åpne opp for å føle på det som har blitt stengt inne alle disse årene.

Det høres ut som om du har bestemt deg for at det ikke fungerer, og da er det bare én ting som er sikkert: da kommer det ikke til å fungere for deg. Dessverre.

Hodet ditt kan overstyre alt, og det som skjer da er at du programmerer deg til å ikke få noen effekt fordi du ikke tror på det og dermed ikke gjør den samme jobben du ellers ville gjort.

Anonymkode: b0274...23b

[PokemonGone]

Jeg har mine gode og dårlige tider, ærlig talt, terapi fungerer og noen ganger fungerer det ikke fordi noen terapeuter ikke er riktige for jobben. Akkurat nå fungerer ikke terapi for meg fordi jeg er i et etappe av året som alltid er komplisert for meg, som disse  månedene. Men jeg vet at det har fungert for meg før, jeg er her fortsatt. Det er det beste vitnesbyrdet jeg kan gi deg.

[AnonymBruker]

Jeg gikk i samtaleterapi fra jeg var 24 til jeg var 35, da klarte jeg meg godt nok alene. 

Jeg husker de dagene du snakker om, å pakke opp fortiden min, finne kildene til all lidelsen min, det var som å poppe store betende sår på kroppen min, helt jævlig, men så begynte alle de sårene å leges. Jeg ga meg ikke, gråt og led meg gjennom alt, nå er jeg mye BEDRE. Men jeg ser det helvete du er i, fy faen det var ille ja. Men det blir bedre. Dritten går ut av sårene så gror de. 

Anonymkode: 66d5b...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg gikk i samtaleterapi fra jeg var 24 til jeg var 35, da klarte jeg meg godt nok alene. 

Jeg husker de dagene du snakker om, å pakke opp fortiden min, finne kildene til all lidelsen min, det var som å poppe store betende sår på kroppen min, helt jævlig, men så begynte alle de sårene å leges. Jeg ga meg ikke, gråt og led meg gjennom alt, nå er jeg mye BEDRE. Men jeg ser det helvete du er i, fy faen det var ille ja. Men det blir bedre. Dritten går ut av sårene så gror de. 

Anonymkode: 66d5b...ee1

Og bare for å si det sånn, ja jeg hadde en veldig ille oppvekst, veldig. Det går an, vi kan greie oss. Jeg heier på deg ts. 

Anonymkode: 66d5b...ee1

[AnonymBruker]

Jeg måtte bli kjempedårlig først. Før det gikk oppover. Men kun prating i seg selv fungerte ikke. Jeg måtte «eksponeres» og forme nye situasjoner og responser. Få nye erfaringer.

Anonymkode: e3473...705

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

 

Terapi er ikke noe som skjer med deg. tilfriskning er ikke et mirakel. 

Anonymkode: bfbfa...c9b

Jeg forstår det. Men jeg synes jobben jeg gjør selv hjelper mer enn terapi. Terapi gjør det verre. 

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du må jobbe deg gjennom følelsene som dukker opp før de kan bli borte for godt.

Anonymkode: b0274...23b

Hva mener du med det? 

PokemonGone skrev (19 minutter siden):

Jeg har mine gode og dårlige tider, ærlig talt, terapi fungerer og noen ganger fungerer det ikke fordi noen terapeuter ikke er riktige for jobben. Akkurat nå fungerer ikke terapi for meg fordi jeg er i et etappe av året som alltid er komplisert for meg, som disse  månedene. Men jeg vet at det har fungert for meg før, jeg er her fortsatt. Det er det beste vitnesbyrdet jeg kan gi deg.

Takk for at du deler og svarer. Kanskje det har vært feil terapeuter for meg?

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg gikk i samtaleterapi fra jeg var 24 til jeg var 35, da klarte jeg meg godt nok alene. 

Jeg husker de dagene du snakker om, å pakke opp fortiden min, finne kildene til all lidelsen min, det var som å poppe store betende sår på kroppen min, helt jævlig, men så begynte alle de sårene å leges. Jeg ga meg ikke, gråt og led meg gjennom alt, nå er jeg mye BEDRE. Men jeg ser det helvete du er i, fy faen det var ille ja. Men det blir bedre. Dritten går ut av sårene så gror de. 

Anonymkode: 66d5b...ee1

Men jeg har egentlig ikke noe problem med oppveksten min. Det føles ikke som det skjedde med meg, men med en liten jente jeg ikke kjenner. En litt plagsom og irriterende jente 😆

Jeg skjønner at tingene jeg opplevde var forferdelige og unormale, og jeg skjønner også at jeg trigges av ting som minner om de tingene den jenta/jeg opplevde, men der stopper det. 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Og bare for å si det sånn, ja jeg hadde en veldig ille oppvekst, veldig. Det går an, vi kan greie oss. Jeg heier på deg ts. 

Anonymkode: 66d5b...ee1

Jeg har alltid greid meg fint, har utdannelse og full jobb, tjener bra. Men så plutselig gjør jeg ikke det lenger, er så redd og lei meg hele tiden at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg  

Takk for at du heier på meg, håper det hjelper! Og glad for (i den grad jeg klarer å være «glad» for noe) at det hjalp for deg og at du er bedre. Var det en spesiell teknikk som hjalp deg? 

Anonymkode: f57cd...087

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg måtte bli kjempedårlig først. Før det gikk oppover. Men kun prating i seg selv fungerte ikke. Jeg måtte «eksponeres» og forme nye situasjoner og responser. Få nye erfaringer.

Anonymkode: e3473...705

Eksponeres, hvordan? Jeg klarer ikke forstå det. Man kan jo ikke bli barn en gang til?

Anonymkode: f57cd...087

[AnonymBruker]

Syns terapeuter ofte er er så avstumpet og kynisk at jeg ikke forstår hva de skal lære andre om følelser. De  virker nå mest opptatt av journalføring og papirarbeid mens de skiter i mennesket de sitter der å skriver driten sin om.

Anonymkode: f8e13...2e1

[AnonymBruker]

Jeg hadde cptsd. Og sosial angst og depresjon. Var suicidal, innlagt flere ganger. Mye dissosiering og senere også rusavhengighet. Jeg gikk i terapi i mange år hos flere forskjellige. Til slutt hadde jeg ikke lenger symptomer nok til å oppfylle kravene på noen av diagnosene jeg hadde hatt i mange år. 
 

jeg vil si at terapi har fungert. Men du må selv sørge for å nyttegjøre deg den. Og du må bruke teknikkene i situasjonene som oppstår i hverdagen. Jeg fikk mye edmr(?) terapi og holdt også på med eksponeringsterapi. Når jeg klarte å gjøre normale ting som å handle i butikken eller ta bussen hadde jeg fortsatt en lang vei å gå for å bli en velfungerende del av samfunnet. Det som kanskje hjalp aller mest for min del var mestring og det å føle meg nyttig. Sammen med terapien. 
 

jeg måtte få kontroll på angsten og anfallene, men jeg måtte også gjøre noe nyttig og oppleve at noen trengte meg for å få bedre selvfølelse. Nå lever jeg et helt vanlig liv med jobb og familie og jeg bruker ganske ofte ting jeg har lært i terapi selvom de situasjonene jeg kommer opp i nå selvsagt er mye mindre dramatiske enn de jeg opplevde før i tiden da. Men det er fortsatt nyttig for å regulere følelsene mine og for å være en best mulig mamma og partner. 

Anonymkode: 31196...207

[AnonymBruker]

Utfordringen med terapi er å selv gjøre jobben som kreves, ta med seg verktøyene fra samtalen og faktisk klare bruke dem i livet når de trengs. 

Anonymkode: f4922...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

jeg vil si at terapi har fungert. Men du må selv sørge for å nyttegjøre deg den. Og du må bruke teknikkene i situasjonene som oppstår i hverdagen. Jeg fikk mye edmr(?) terapi og holdt også på med eksponeringsterapi. Når jeg klarte å gjøre normale ting som å handle i butikken eller ta bussen hadde jeg fortsatt en lang vei å gå for å bli en velfungerende del av samfunnet. Det som kanskje hjalp aller mest for min del var mestring og det å føle meg nyttig. Sammen med terapien. 
 

jeg måtte få kontroll på angsten og anfallene, men jeg måtte også gjøre noe nyttig og oppleve at noen trengte meg for å få bedre selvfølelse.

Anonymkode: 31196...207

Takk for at du deler. Så bra at terapi har fungert for deg, det gir et lite håp. 

Kort kommentar på det jeg har uthevet: Jeg opplever også at det er veldig viktig å føle meg nyttig. Dessverre har jeg motsatt opplevelse, ettersom jeg ble syk ble jeg stadig mindre nyttig. Jobben min tar fra meg oppgaver uten å gi beskjed, jeg utelates fra møter og informasjon, folk trekker seg unna, jeg blir mer alene. 

Du skriver at man må bruke teknikkene i hverdagen. Hvilke teknikker er det? Ingen av mine terapeuter har snakket om teknikker. Vi bare prater. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Utfordringen med terapi er å selv gjøre jobben som kreves, ta med seg verktøyene fra samtalen og faktisk klare bruke dem i livet når de trengs. 

Anonymkode: f4922...dea

Hvilke verktøy? Ingen av mine terapeuter har noen gang snakket om verktøy eller fortalt meg hvordan jeg feks skal håndtere triggere. 

Anonymkode: f57cd...087

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men jeg har egentlig ikke noe problem med oppveksten min. Det føles ikke som det skjedde med meg, men med en liten jente jeg ikke kjenner. En litt plagsom og irriterende jente 

Anonymkode: f57cd...087

Her har du mye å jobbe med. For det som skjedde skjedde med deg. Du må integrere det, la det bli en del av deg og finne styrke til å kjenne at det går greit likevel. Før du gjør det til en del av deg kommer du til å bære rundt på et enormt monster i skapet, som spretter ut, skremmer og overvelder deg på tidspunkt det slett ikke passer.

Det er klart at å møte tidligere traumer er enormt belastende, det er ikke rart at du føler deg verre etter timene. Problemet ditt nå er at du bruker tiden mellom timene til å prøve å glemme, rykke tilbake til start, og blir retraumatisert igjen neste behandlingstime. Enn så ubehagelig det er må du forsøke å stå i det, og ikke undertrykke følelsene og reaksjonene på det som skjedde.

Anonymkode: e61c0...8c1