Er det mulig å tilgi?

[AnonymBruker]

Samboeren min har hatt ei dame på si iallefall i to-tre år. De har hatt regelmessig sex og hun fikk følelser for han.

Jeg fikk vite om dette gjennom anonymt tips og mannen tilstod alt og har avsluttet forholdet.

Han ønsker å fortsette forholdet vårt. Sier at det er meg han elsker, ønsker å bli gammel med og nå har han tom. Fridd.

For meg har det ikke vært noen andre siden vi møttes og framtiden vår var satt. Jeg har elsket han av hele mitt hjerte, men nå vet jeg ikke hva jeg føler. Og hva med barna?? Leser i mange tråder her på FB at når man har valgt å få barn sammen så holder mann sammen både i gode og vonde dager…

Men hva med meg oppi alt dette; skal jeg utslette meg selv? Er det i det heletatt mulig å  tilgi et så grovt svik?

Anonymkode: f7f48...9fa

[AnonymBruker]

Nei, hadde jeg aldri tilgitt. Og hva er greia med at han frir rett etter å ha blitt ferska i utroskap? Det er så patetisk det!

Anonymkode: 4c4bc...5b0

[AnonymBruker]

Ja, det er mulig å tilgi. Men å tilgi er ikke det samme som at du må fortsette forholdet med han. 

Anonymkode: 11762...34b

[AnonymBruker]

Ta deg en week-end alene, eller med en venninne for å få litt avstand og pause. 

Kom så hjem igjen og si at du har tenkt mye på det han har gjort, og fordi du fikk mye oppmerksomhet fra en mann denne helgen, falt du for fristelsen (siden du også var såret) fortell mannen litt om denne opplevelsen: feks at han fikk deg til å komme flere ganger, eller at han var fantastisk oppmerksom på deg, og du følte deg virkelig SETT. La han kjenne på den følelsen i flere dager, før du forteller at det var en løgn. 

Så kan dere snakke om hans sidesprang! 

Kanskje han forstår?

Anonymkode: d33e4...e76

[AnonymBruker]

Det er nok mulig å tilgi, men å glemme og gå videre er noe annet. 

Anonymkode: 640fe...c2b

[Hannah80]

Noe slikt hadde jeg aldri funnet meg i. Har selv blitt bedratt. Samboeren gikk bak ryggen min i flere måneder, før sannheten kom for en dag. Ble kastet ut samme dag.

Hadde det vært et "ubetydelig" ligg på fylla, så kunne jeg ha vurdert det. Men å gå i flere år bak ryggen din, slik som din samboer har gjort, nei det er bare sykt. 

[Andro]

Du skal være tro mot deg selv, og du skylder ham ingen ting.
Å bruke barn for å presse folk til å bli i døde forhold er bare ondt.
Gi det litt tid, takk nei til frieri, og kjenn etter hvordan det utvikler seg.
Høres veldig desperat ut å fri, og det lyder temmelig manipulerende.
Jeg ville ikke ha trodd på at han hverken har avslutta eller at han ikke har flere.

Problemet med utroskap er ikke at folk får følelser for andre. Vi er tross alt bare mennesker. Problemet er løgnene, og små muligheter til å gjenopprette tillit eller å beholde respekten for den som går bak ryggen på en.

Noen klarer å snu slike situasjoner, men jeg tror ikke at jeg er av dem som fikser løgn...
Er som når et blankt ark blir krølla. Du kan stryke det ut igjen, men det blir ikke det samme.

[AnonymBruker]

Et svik og tillitsbrudd i to-tre år vil nok være forferdelig vanskelig å komme over og tilgi. Har opplevd at samboer var utro da vi var i en dyp bølgedal, og selv om utroskapet var kortvarig merker jeg at jeg legger litt bånd på meg selv sammenlignet med tidligere. Jeg har ikke klart å stole fullt og helt på at følelsene hans er 100 % ekte i etterkant. Selv om alt tyder på at de er det. Jeg avslørte ham selv da han var utro, det var flere faresignaler, og det har ikke vært noen tegn siden. 6 år siden nå. For meg har det vært verdt å tilgi pga barna og at vi ellers har det fint sammen.

Anonymkode: e35b9...7cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Et svik og tillitsbrudd i to-tre år vil nok være forferdelig vanskelig å komme over og tilgi. Har opplevd at samboer var utro da vi var i en dyp bølgedal, og selv om utroskapet var kortvarig merker jeg at jeg legger litt bånd på meg selv sammenlignet med tidligere. Jeg har ikke klart å stole fullt og helt på at følelsene hans er 100 % ekte i etterkant. Selv om alt tyder på at de er det. Jeg avslørte ham selv da han var utro, det var flere faresignaler, og det har ikke vært noen tegn siden. 6 år siden nå. For meg har det vært verdt å tilgi pga barna og at vi ellers har det fint sammen.

Anonymkode: e35b9...7cd

Hvordan klarer du å stole på han igjen?

TS

Anonymkode: f7f48...9fa

[imagineme]

Du kan tilgi og fortsette om det er det du virkelig ønsker, men du må ta med i betraktning at du aldri noensinne kan stole 100% på han igjen.

Så du må stille deg spørsmålet om du ønsker å fortsette i et forhold hvor du kommer til å stille spørsmål om hvorfor han kom 30 minutter for sent hjem, hva han gjorde på byen med gutta, hvorfor han er i dårlig humør en dag.

Om du kan leve med det og du tenker at dette er en fyr du virkelig ønsker å leve resten av livet med så er det bare å ta den alvorlige praten om hva som skjedde og så legge det bak deg.

Du bør også ta med i betraktningen at dette ikke var en ONS som skjedde fordi han ble revet med. Dette er noe som har foregått i 2-3 år.

Hadde jeg vært i dine sko, hadde jeg kontaktet FVK for mekling, sendt inn separasjonssøknaden, leid meg sted og kontaktet banken for å se på lånemuligheter og startet et nytt liv. Jeg kunne ikke levet med et sånt svik.

All mulig lykke til deg på veien videre.

Endret 18. januar 2024 av imagineme
Skriveleifer

[AnonymBruker]

Hvis du tilgir, vil han for alltid se på deg som ei dørmatte. Som ikke har selvrespekt, som lar seg tråkke på. Been there, done that. I tillegg vil han selvfølgelig tenke - hvorfor skal jeg holde meg trofast når det gikk så fint å sitte på to stoler siste gang? Den naive konemor tilgir jo bare, så fortsetter vi. 

Du må forstå at han elsker deg ikke. En mann som elsker en kvinne, innleder ikke et forhold til ei annen kvinne i flere ÅR. 

Anonymkode: d7b86...8d9

[AnonymBruker]

Det er jo et svik når det har pågått over så lang tid. Lettere å tilgi en engangsforetredelse hvis partner ramla på fylla og endte opp i en annens seng.

Mange bedyrer at de har brutt med elskerinnen, mens det de egentlig har sagt til henne er "vi må ligge litt lavt ei stund, det er krise i heimen"

Tenker det er vanskelig å legge fra seg mistenksomheten; å ja så du skal på utenbys kurs med jobben, hmm, å ja du skal på byen med en kompis, hmm.

🤷🏻

Anonymkode: e1e8e...d43

[Tulling]

 Jeg ser ikke for meg at noe godt hadde kommet ut av å fortsette med noen som er villig til å føre en totalt bak lyset i årevis. Forholdet hadde vært over (Det var over da ett annet forhold ble innledet, selv om jeg ikke hadde vært klar over det før senere)

[AnonymBruker]

Nå legger nok jeg noe annet i "tilgi" enn de fleste, fordi jeg mener at alt er mulig å tilgi.

For meg betyr det å tilgi at jeg legger det bak meg og går videre uten bitterhet og sinne.  Jeg fratar ikke den andre ansvar og skyld, jeg glemmer ikke, men jeg legger fra meg negative tanker og følelser om handlingen og personen.

Det betyr likevel ikke at jeg vil ha noe med personen å gjøre i etterkant.

For eksempel, en person slo meg.  Jeg tilga personen (la det bak meg, og gikk videre uten bitterhet og sinne), men har aldri snakket med personen i etterkant.  Hun gjorde det hun gjorde, og jeg vil ikke ha noe med henne å gjøre, men jeg vil heller ikke bruke krefter på sinne og bitterhet.   Jeg tilga, og har ingen følelser for denne personen i det hele tatt, hverken positive eller negative, hun er likegyldig for meg.

 

"Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det er likegyldighet."  Eli Wiesel

Anonymkode: 5461e...1f8

[AnonymBruker]

Jeg prøvde selv å tilgi.. vi fortsatte i 2 år etterpå før jeg innså at det ikke gikk. Å stole på han igjen ble dessverre umulig. Sviket var for stort.

Hver gang han nevnte en kvinne på jobb eller i annen sammenheng så lurte jeg på om han hadde eller kom til å innlede et forhold til henne. Også om han var hyggelig mot dama i kassa på kiwi. 

Jeg gikk med konstant høye skuldre og ventet på at det skulle skje igjen. Og jeg ble helt utbrent til slutt av å leve sånn.

Anonymkode: 9891d...056

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Ta deg en week-end alene, eller med en venninne for å få litt avstand og pause. 

Kom så hjem igjen og si at du har tenkt mye på det han har gjort, og fordi du fikk mye oppmerksomhet fra en mann denne helgen, falt du for fristelsen (siden du også var såret) fortell mannen litt om denne opplevelsen: feks at han fikk deg til å komme flere ganger, eller at han var fantastisk oppmerksom på deg, og du følte deg virkelig SETT. La han kjenne på den følelsen i flere dager, før du forteller at det var en løgn. 

Så kan dere snakke om hans sidesprang! 

Kanskje han forstår?

Anonymkode: d33e4...e76

Altså, dersom hun selv også er utro trenger de jo ikke å snakke om at han har vært det. Erre mulig. Enten må du TS ta den lange prosessen med å bearbeide dette (der han kryper for deg i flere år), eller så må du avslutte. Å selv være utro som hevn er bare helt meningsløst, da er du ikke et hakk bedre selv. 

Anonymkode: d8514...ada

[AnonymBruker]

Hvis du i det hele tatt skal være villig til å tilgi, hva tilbyr han som "trygghet" for deg, for å bevise at han ikke vil gjøre noe slikt igjen, og at han forstår hvor stort svik han har utsatt deg for? 

Er det slik at du nå får innsyn i alt han gjør? (Type, innsyn i hele hans økonomi, så du ser hver minste ting han bruker bankkort på? Fullt innsyn i hans telefon og mail og tilsvarende, så lenge du trenger å være trygg på at han ikke har kontakt med andre? ) 
Er han villig til å avgi mer eller mindre all form for frihet i en lengre periode, hvis det får deg til å bli?  Altså at han ikke kan dra på byen uten deg. Ikke kan dra på overnatting uten deg. Han kan ikke "stikke til en kompis", men kompisen må komme hjem til dere mens du er der. 

Han har fridd, ja, men det er jo noe som mer låser deg i forholdet, enn noe som setter begrensninger på han. 
Det er ikke noe vanskeligere å være utro som gift enn som samboer. 

Du må tenke på hva du føler må til for at du skal klare å stole på at han ikke fortsetter med løgner og tillitsbrudd. OM det er mulig å komme dit hvor forholdet kan bli bra igjen. 
Ikke bare bli sammen fordi dere har barn. Da lærer du barna dine at de skal "godta alt" i et forhold. Husk at det er du og mannen som lager "normalen" for hvordan et forhold skal være, for deres barn. 
For hvordan det er greit å oppføre seg i et forhold. 
 

 

Anonymkode: cdb53...abd

[AnonymBruker]

Hadde ikke tilgitt han for ett så stort svik, og hadde sagt nei til frieriet hans. Han elsker deg ikke når han kan gjøre noe sånt 

Anonymkode: ac800...b05

[AnonymBruker]

Min mann fikk oppmerksomhet av en kollega i en periode vi var dårlig på kommunikasjon etter 15 år og tre unger sammen, og han sa til meg at han mistet følelser for meg. Da jeg til slutt fant ut om henne, valgte han meg, og jobbet beinhardt for å få meg. Etter et par uker så og sa han at det var meg han elsket, og jeg begynte å tro på at han hadde gjort dette litt i blinde. Etter to år med hard jobbing, klarte jeg å tilgi, men var fremdeles mye lei meg. Etter det har det gått stadig bedre. Vi har det veldig bra sammen, og jeg har stadig mindre vonde tanker rundt dette. Nå har det gått 8 år og jeg har en stund forstått hva som skjedde, og jeg er ikke redd mer. Jeg kan fremdeles være trist over alle årene som ble vanskelige, for det var så unødvendig, men for oss var det verdt det. Jeg skjønner veldig godt at andre ikke kommer seg gjennom alt dette. 

Jeg ønsker dere lykke til hvis dere vil prøve, men dere må begge være klar over at det aldri vil bli glemt, bare noe dere må lære å leve med, og han må jobbe mye mer enn normalt med å opprettholde opparbeidet tillit når dere om noen år kanskje kommer dit.

Anonymkode: 9b114...efb

[AnonymBruker]

2-3 år med utroskap er ikke et uhell. Han fikk i pose og sekk. Frir fordi han manipulerer deg. Noe du tydeligvis lar deg gjøre.

Du er en dørmatte TS. Noe din kjæreste veit. 

 

Anonymkode: bff0a...8f4