Gikk dere tilbake til hverandre?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg sitter litt fast nå. Har et barn sammen med eksen som jeg har hvert sammen med i 12 år. 

Det ble slutt for 3 år siden når barnet kom til verden og vi begge ikke klarte å håndtere spedbarns perioden så godt. 

Jeg sleit med fødselsdprejson den tiden vi fikk hjelp av helsestasjonen og barnevernet gikk hos psykolog. alikevel gikk forholdet vårt til helevete og det beste var å dra ifra hverandre.

Eneste virkelige støtten jeg trengte var samboeren sin men han snudde ryggen sin mot meg.

Han ville ikke ha noe med meg og barnet å gjøre. Han sove hele dagen og drå ikke på jobb. 

Han har samvær med barnet 2/3 ganger i uken og er en god pappa. 

Nå spør eksen om vi skal prøve sammen igjen. Han sier han også har hvert i en dyp depresjon og pappa rollen var ikke som han hadde forestilt seg. Så han oppsøke legen og drå til psykolog.

Der snakket han med psykologen på alle de feilene han har gjort i livet og angre seg på hvordan han behandlet meg. 

Jeg er glad i den mannen og han er en god far nå. Men jeg vet ikke om det kan tilgis? 

Har noen erfaring med å gå tilbake? Jeg vet ikke om jeg kan leve med det. 

 

Anonymkode: 7c6bd...bba

[Molly 4.5 år]

Trolletråd 

[AnonymBruker]

Molly 4.5 år skrev (1 minutt siden):

Trolletråd 

Nei ? Dette er ikke noe Trolletråd 

Anonymkode: 7c6bd...bba

[AnonymBruker]

Klarer du å tilgi at han ikke var der når du trengte det? Høres ut som dere burde starte med parterapi.. sånn at dette ikke skjer igjen.  

Anonymkode: 3d42e...2e6

[AnonymBruker]

Vist du går tilbake må dere hvertfall i parterapi. 

Anonymkode: a351d...b2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Klarer du å tilgi at han ikke var der når du trengte det? Høres ut som dere burde starte med parterapi.. sånn at dette ikke skjer igjen.  

Anonymkode: 3d42e...2e6

Nei det er akkurat de jeg ikke klarer å glemme. I min mest sårbareste tid så sviktet han meg. Og ikke bare meg men barnet også. 

Anonymkode: 7c6bd...bba

[AnonymBruker]

Kanskje dere burde ta et par timer hos en parterapeut før dere bestemmer dere for om dere skal bli sammen igjen?

Anonymkode: 67490...8a6

[AnonymBruker]

Sånn som jeg leser innlegget fikk dere begge en depresjon etter at barnet ble født? Men nå har dere begge jobbet med dere selv og er på et bedre sted?

Hvis han ellers er en god person så ville jeg ha gitt det en sjanse! Det er tøft å tilgi og gå videre, og det kommer til å være noen humper i veien fremover. Samtidig så har dere utrolig mye å vinne! (Livet er lettere hvis man har et godt forhold til den som er barnets far.)

Det går absolutt an å få en styrket  relasjon etter en slik krise!

Du må uansett tilgi. Dere har et barn sammen og skal samarbeide i mange år fremover. Bitterhet vil alltid slå tilbake på barnet, på en eller annen måte.

Anonymkode: 2f030...7e8

[AnonymBruker]

Du er jo tydeligvis i tenkeboksen. 

Hadde jeg vært i en tilsvarende situasjon, hvor du ser ut til å like han '? Så hadde jeg foreslått at dere STARTER med parterapi, samt noen dater her å der. 

Ikke innflytting med en gang, eller fullt ut kjæresteforhold fra starten av etc... Jeg ville brukt god tid, og jeg ville fått inn en tredje part som kan hjelpe dere med kommunikasjonen. (Altså FVK). 

Om han er med på dette, altså han legger inn både tid og innsats så er det jo ikke noe i veien for at det kan gå. Og folk har forskjellig bagasje, man kan bli veldig overveldet over det å få barn, folk reagerer og håndterer livet på veldig mange forskjellige måter. 

Men, du må jo se at han, å du har bedre verktøy i dag, enn det dere hadde tidligere  

Anonymkode: 6bd79...44a