Dere som har vokst opp i fosterhjem

[AnonymBruker]

Eller på barneverns-institusjoner.

Det at barnevernet skilte dere fra foreldrene deres, var det til det beste for dere? Hva var positivt og hva var negativt?

Ble det riktig for deg?

Anonymkode: 07c32...6a8

[Maskinfører]

Jeg vokste opp på barnehjem og det var svært negativt også for voksen livet er 35 år nå mor gikk bort i September 2011 og far gikk bort i Desember 2023 halvsøsken ble sendt til hvert sitt fosterhjem de er begge gift og har barn har intet med de å gjøre lengre siste gangen jeg så de var for 13 år siden 

[AnonymBruker]

Det er så mange som mener noe om barnevernet, som enten elsker det eller frykter det, men som kanskje ikke har noen erfaring med det. 

Det er grunnen til at jeg spør. Jeg lurer på om barn som har hatt kontakt med barnevernet har følt seg hjulpet. 

Ts

Anonymkode: 07c32...6a8

[AnonymBruker]

Min mann bodde i fosterhjem og har hatt det kjempefint. 

Anonymkode: f153c...c62

[AnonymBruker]

Ei vennine sier det har ødelagt mer en det var bra. Ho mistet kontakt med 2 søsken, besteforeldre og tanter og onkler som også prøvde å få ta over omsorgen. Når de så hvordan livet hennes i fosterhjem. Fra å komme fra et hjem som egentlig fungerte greit med nær kontakt med besteforeldre som hjalp til. Årsak mor slett psykisk

I fosterhjemmet ble ho utsatt for vold og overgrep og når ho tok det opp, ble ho avfeid at ho løy

Anonymkode: ae7a3...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Eller på barneverns-institusjoner.

Det at barnevernet skilte dere fra foreldrene deres, var det til det beste for dere? Hva var positivt og hva var negativt?

Ble det riktig for deg?

Anonymkode: 07c32...6a8

Dette er veldig variert! 

Her ble det mishandling og omsorgsvikt. Av mine foreldre barnevernet kom alt for seint inn i bildet. Pga utenlandsk opprinnelse! Så var alt dritt mot barnet greit! men min kjæreste som var norsk og ble vitne på den tiden. Hvordan min far slå meg i hue for å få meg i bilen.  Annmelte dette til politiet, skolen og barnevernet. 

Barnevernet, politiet kom etter noen dager senere. Pga kjæreste fikk ikke taki meg noen stand. Min far hadde tatt tlf min, og låst meg inn på et rom der jeg ble holdt fast med ledninger og tape. Slått meg ned så jeg svimte av og hadde ikke fått noe næring. 

Barnevernet kom inn stille og rolig og spurte om det gikk bra om dette var noe region greier kultur osv! 

Politiet såg heldigvis alvoret og sa at de må få meg ut derifra. 🫶 

Jeg har det bra nå. Men ikke alle som jobber i barnevernet er flink med barn eller ser ting. 

Jeg håper ting er annerledes nå! Det er ingen region eller kultur som sier det er greit å slå barna sine. Region og hudfarge er ingen unnskyldning.  

Anonymkode: 15cd0...421

[Anonymbruker***]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er veldig variert! 

Her ble det mishandling og omsorgsvikt. Av mine foreldre barnevernet kom alt for seint inn i bildet. Pga utenlandsk opprinnelse! Så var alt dritt mot barnet greit! men min kjæreste som var norsk og ble vitne på den tiden. Hvordan min far slå meg i hue for å få meg i bilen.  Annmelte dette til politiet, skolen og barnevernet. 

Barnevernet, politiet kom etter noen dager senere. Pga kjæreste fikk ikke taki meg noen stand. Min far hadde tatt tlf min, og låst meg inn på et rom der jeg ble holdt fast med ledninger og tape. Slått meg ned så jeg svimte av og hadde ikke fått noe næring. 

Barnevernet kom inn stille og rolig og spurte om det gikk bra om dette var noe region greier kultur osv! 

Politiet såg heldigvis alvoret og sa at de må få meg ut derifra. 🫶 

Jeg har det bra nå. Men ikke alle som jobber i barnevernet er flink med barn eller ser ting. 

Jeg håper ting er annerledes nå! Det er ingen region eller kultur som sier det er greit å slå barna sine. Region og hudfarge er ingen unnskyldning.  

Anonymkode: 15cd0...421

En blind og døv mann hadde sett at det du var utsatt for hjemme ikke kunne unnskyldes med kultur og religion! Jeg håper livet ditt er greit å leve idag. 

[AnonymBruker]

Jeg bodde på barnehjem fra jeg var 14 til jeg var 18. Det ødela livet mitt. Klarer idag ikke å jobbe i en alder av 33, har kptsd og en panikklidelse etter vonde ungdomsår.

Jeg hadde faktisk hatt det bedre hjemme med min fraværende mor.

Anonymkode: 70f33...dd5

[AnonymBruker]

Var en gledens dag da jeg ble flyttet i fosterhjem. Verste var at jeg måtte ha samvær med foreldrene mine. Og alle sakene de kjørte i retten for å få meg tilbake😌 Det var grusomt å leve i usikkerheten om jeg plutselig en dag måtte flytte ‘hjem’ igjen. Heldigvis måtte jeg aldri det. Men samværene ble tvunget igjennom til jeg var 16 år. Foreldrenes rettigheter…… 

Anonymkode: b64be...36d

[AnonymBruker]

De fleste som har kontakt med barnevernet, opplever veiledning og støttetiltak, ikke omsorgsovertakelse.

Jeg kjenner flere som har hatt kontakt med barnevernet, og de aller fleste har fått veldig god hjelp. Fosterhjem er jo ofte noen i barnets/familiens nære omgangskrets, f.eks. tanter/onkler, besteforeldre eller vennefamilier. Men det er også mange gode, varme fosterhjem som barnet ikke hadde en relasjon til tidligere. 

Så har man dem som må flytte til institusjon. Noen finner seg ikke til rette der, og har fått hjelp til å flytte til egen leilighet. De jeg har møtt opplever barnevernet som svært støttende.

 

Anonymkode: 8d4af...c79

[AnonymBruker]

Reiste selv hjemmefra som 12 åring, hadde nok aldri kommet meg fra det mennesket om jeg ikke reiste selv når hun ble syk. Valgte selv at jeg ville bo på oppveksthjem (som da var som et normalt hjem bortsett fra at voksne kom og gikk). Hadde familie jeg kunne mest sannsynligvis kunne har bodd hos men jeg visste at hun kom til å lage et helvete om jeg gjorde det. Uansett, hadde så mye samvær jeg ville men kuttet henne gradvis ut fra jeg var 12 og ble helt kvitt den siden av familien når jeg var 19. Skulle kuttet den siden lenge før jeg gjorde det men men, bedre seint enn aldri.  Sånn er det med misforstått lojalitet.

I mitt tilfelle så var de alt for seine, de skulle har tvangsflyttet meg til min fars familie ved fødsel, men i den tiden så tok ting alt for lang tid og mødrene hadde mye makt på 80-90 tallet, ting var ikke som de er i dag. Tviler på at jeg i dag ville blitt boende så lenge for det er så mange ting i dag som man følger med på og man vet mer om i dag. 

Kjenner og mange som har vært innenfor systemet og noen er blitt tatt for tidlig og noen er blitt tatt for seint, noen få tilfeller har det vært grunnløst men de er det veldig få av. I dag så prøver man jo som da å gjøre tiltak i hjemmet før man tar barnet ut av familien. Men noen ganger er det eneste utvei.

I alle tilfellene jeg kjenner til så har institusjon og fosterhjem så godt de kunne tilrettelagt samvær med familie alt fra søsken til besteforeldre og foreldre. Aldri vært snakk om at man har blitt "fjernet" fra familien sin fordi forelderen har vært ubrukelig.

Uansett så er nå min konklusjon at jeg er fornøyd med livet mitt, ville ikke endret noe for det hadde endret livet jeg har i dag og det ønsker jeg nå ikke. De fleste jeg kjenner som har vært innenfor systemet er enige i at det var det rette for de og at de heller skulle blitt tatt tidligere ut av familien enn hva de ble. 

Anonymkode: fa6d8...4c5

[AnonymBruker]

Jeg bodde i fosterhjem fra jeg var 7 til jeg var 18. Har ikke hatt kontakt med dem etterpå, men har kontakt med foreldrene mine.

Opplevde rus i hjemmet mitt, men aldri vold. Foreldrene mine har alltid vært snille og gode. Så kom jeg til fosterhjem. Et møblert hjem, fikk mat og et fint jenterom, men ikke kjærlighet. Ble dratt etter håret, kløpet, tvunget til å løpe rundt huset 50 ganger som straff, tvunget til å skrive 100 ganger at jeg skulle huske å skru av lyset, rekke bussen og sånne ting.

Og fikk ofte høre sånne ting som at jeg ikke skulle ta mye pålegg, for det var ikke jeg som stod for pengene inn osv. Følte meg aldri hjemme der.

 

Anonymkode: 1618f...9d6

[AnonymBruker]

Fosterhjemmet var forferdelig, men på en lite opplagt måte. Det var ikke noe vold, overgrep eller praktiske mangler. Men jeg ble ikke sett, hørt eller forstått som et traumeutsatt barn fra en helt annen kultur. De var typisk middelklasse-norske, med veldig fokus på struktur, regler, displin og alt A4. Jeg kom fra det motsatte og skjønte meg ikke en dritt på dem. Visna totalt. Hos familien min ble jeg utsatt for alt opplagt ødeleggende; vold, overgrep, uforutsigbarhet m.m. men jeg hadde min rolle oppi det, som den flinke og sterke. Det var fortsatt noe positivt ved meg. Hos fosterfamilien var ALT feil ved meg og fostermoren min detaljstyrte ALT inkludert klær, frisyre, fritidsaktiviteter. Det virka som hun trodde hun hadde fått en leirklump som hun skulle forme helt etter eget syn. Men jeg ønska aldri å bli som dem, og jeg klarte ikke å bli som dem, heller. Vokste opp med å høre at jeg var dømt til å bli en samfunnstaper om jeg ikke ble som dem. Det gikk ikke bra med meg.

Anonymkode: 81998...5e3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg bodde i fosterhjem fra jeg var 7 til jeg var 18. Har ikke hatt kontakt med dem etterpå, men har kontakt med foreldrene mine.

Opplevde rus i hjemmet mitt, men aldri vold. Foreldrene mine har alltid vært snille og gode. Så kom jeg til fosterhjem. Et møblert hjem, fikk mat og et fint jenterom, men ikke kjærlighet. Ble dratt etter håret, kløpet, tvunget til å løpe rundt huset 50 ganger som straff, tvunget til å skrive 100 ganger at jeg skulle huske å skru av lyset, rekke bussen og sånne ting.

Og fikk ofte høre sånne ting som at jeg ikke skulle ta mye pålegg, for det var ikke jeg som stod for pengene inn osv. Følte meg aldri hjemme der.

 

Anonymkode: 1618f...9d6

Haha, skulle tro du bodde i samme fosterhjem som meg. 

Anonymkode: 81998...5e3

[AnonymBruker]

Kjenner et barn som ble utsatt for vold og overgrep av sine biologiske foreldre. Har bodd i fosterhjem en del år nå og er snart voksen og har det veldig bra nå.

Anonymkode: 17021...cce

[AnonymBruker]

Det var helt klart det beste for meg å ikke vokse opp hos mine foreldre i alle fall. 

Biologisk mor: tater som snakket dårlig norsk, aldri vært i jobb, veldig begrensede omsorgsevner (hun er hyggelig, men klarer ikke å stelle hunden sin heller liksom), ganske sikker på at hun er på ett eller annet spekter. 

Biologisk far: egentlig veldig snill og hyggelig fyr han og, men en ensom ulv. Flyttet litt for mye rundt, drikker litt for mye, ingen stabilitet i livet sitt. 

Har kontakt med begge biologiske foreldre, men ser ikke på dem som mamma og pappa, liksom, det er det fosterforeldrene mine som er. 

Anonymkode: 27b81...7a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg bodde på barnehjem fra jeg var 14 til jeg var 18. Det ødela livet mitt. Klarer idag ikke å jobbe i en alder av 33, har kptsd og en panikklidelse etter vonde ungdomsår.

Jeg hadde faktisk hatt det bedre hjemme med min fraværende mor.

Anonymkode: 70f33...dd5

Dine traumer kommer vel kanskje fra tiden sammen med din mor? 

Anonymkode: d7ad4...6bc

[AnonymBruker]

https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-kriminalitet/institusjoner-er-med-pa-a-gjore-barn-kriminelle/686565

Alle barn som ikke kan bo hos foreldrene sine, begår mer kriminalitet, viser Frederiksens tall. Men særlig ved alvorlig kriminalitet som seksuelle overgrep, vold og vinningskriminalitet, skiller institusjonsbarna seg ut i en uheldig retning.

Anonymkode: e6fb0...c15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dine traumer kommer vel kanskje fra tiden sammen med din mor? 

Anonymkode: d7ad4...6bc

Nei nei nei !!! 

Når adopterte har vansker hva da med foster barn ?

Adopterte har høyere risiko for mentale sykdommer.

Den anklagede skytteren ved Parkland School, Nikolas Cruz, ble adoptert ved fødselen.

Nye studier viser at adopterte har høyere risiko for mentale sykdommer og selvmord, men anstrengelser på høyeste nivå (i USA) for å hjelpe adopterte til å finne deres biologiske foreldre, noe som kunne redusert noe av angsten, har ikke ført fram.

For andre året på rad har statens lovgivere feilet i å avholde en full høring om lover som ville gi adopterte adgang til deres originale fødselsattester.

"Statistikken er høyere for mentale sykdommer og, eh, ting som selvmord blant folk som er adopterte" sier representant Richard Stark som er adoptert.

"Jeg lette i tretti år" sier adoptert lege Mark Pamer.

Å ikke kjenne sine biologiske foreldre gjør at mange adopterte føler seg ensomme, rastløse og med en følelse av å ikke tilhøre.

"Du har alle disse spørsmålene, men du har ingen svar, og det gnager deg... Det gnager deg" sier Pamer.

Pamer, som ble adoptert som liten, har gjort adopsjonsundersøkelser til sin livslange misjon.

"I mitt eget tilfelle var det alltid en driv for å vite hvor jeg kom fra på biologiske nivå" sier Pamer. Han snakker ikke spesifikt om den anklagede Parkland school-skytteren Nikolas Cruz.

"Du ser en overrepresentasjon av adopterte i det mentale helsesystemet, noe som oppstår når vedkommende finner ut at de er adoptert, fordi at på psykologisk nivå dras teppet vekk under beina dine hva angår hvem du er på biologisk nivå" sier Pamer.

Mange adopterte ønsker ikke å finne sine biologiske foreldre, men mange som gjør det sier det gir en avslutning.

Lee Peterson’s sønn fant henne 49 år etter at han ble adoptert.

"Vi utvikler et forhold" sier hun. "Vi har hatt mange byggeklosser og vi har hatt våre opp- og nedturer" sier Peterson.

Stark, som er en av to lovgivere i Florida adoptert ved fødselen, sier han planlegger å reintrodusere lovforslaget om fødselsattester denne høsten. Han avslutter sin periode ved State House i desember i år.

Oversatt fra: https://www.news4jax.com/.../adoptees-face-higher-risk-of...

 

Anonymkode: e6fb0...c15

[AnonymBruker]

Her kan du høre om erfaringer av å leve på institusjon. Det er tilgang til narkotika og ungdommer utsettes for overgrep, seksuell vold og prostitusjon.

 

Anonymkode: e6fb0...c15