Økonomi i mine dine familie

[AnonymBruker]

Hvordan gjør dere andre det? Når vi flyttet sammen bestemte vi at vi betaler 50% hver på huslån/mat/kom.avgifter/strøm ol. Eier 50% hver på huset. Han har et tenåringsbarn mens mine to er litt yngre. Han tjener mer enn meg og det var klart fra før vi flyttet sammen at jeg med min økonomi ikke kunne betale mer enn han selv om jeg har et barn mer. Nå har tenåringen hans flyttet og er bare på besøk noen helger, samtidig har det meste økt i pris og det merker vi. Siden han ikke har barn boende hjemme lengre så ønsker han vi nå begynner å dele på antall personer i husholdningen mtp strøm/mat og sånne utgifter som fører med mine barn. Jeg har forståelse for det og har foreslått at vi flytter til et billigere hus fordi økonomien min tåler ikke så mye økte utgifter.  Det ønsker han ikke men jeg ser ingen annen utvei sånn som det er nå. Sett i ettertid burde jeg ikke blitt med på å kjøpe et såpass dyrt hus..

Anonymkode: 5238f...f24

[AnonymBruker]

🙈….

Anonymkode: 3520d...739

[SPOCA]

Vi har felles økonomi. Det betyr at jeg betaler like mye for hans sønn som han gjør. Og slik vil jeg ha det, ser på barnet som mitt eget.

Det sagt, tenker man må bo etter evne, og dermed må man rette seg etter den som har minst. Ellers får han betale, siden han ikke vil flytte.

Endret 17. januar 2024 av SPOCA

[AnonymBruker]

Altså, jeg er soleklart for at begge skal bidra i økonomien, jeg sier ikke at den ene skal «forsørge» den andre. Men, beklager / jeg hadde ikke orket sånn deling ned på hver minste krone! I vårt hjem er vi et team, en familie. Vi er ikke studenter i kollektiv. 

Anonymkode: fc782...1c3

[AnonymBruker]

Hvor lenge har han tenkt at dere skal være sammen egentlig? Usjarmerende type, og dersom han ikke vil betale mer må han jo hvertfall gå med på å redusere boutgiftene. 

Anonymkode: bb2ae...c85

[AnonymBruker]

Hvis han ikke ønsker å flytte til et billigere hus som du foreslår, så får han betale halvparten slik han har gjort til nå. Hvis ham fremdeles nekter så får du høre hvordan han tenkte du skulle løse det. Hvis hans forslag til løsning fremdeles bare handler om at han skal betale mindre og du må betale mer, så har du vel ikke annet valg enn å gjøre det slutt, selge huset på åpent marked (ikke selg til ham, markedet er dårlig nå) og flytte inn i egnet leilighet alene. 

 

Anonymkode: 24048...a24

[AnonymBruker]

Vi har alltid hatt felles økonomi og delt likt. 

En kan ikke leve seg til fant. Dersom han ikke er villig til å se på løsninger som du kan leve med med din økonomi, så har man ikke så mye annet valg, enn å gå hvert til sitt. 

Anonymkode: 84031...33e

[AnonymBruker]

Jeg har samboer, jeg har barn og han ingen barn. Vi deler alt 50/50. Vi lever som en familie, og er en familie. Mine/dine/våre spiller ingen rolle, aldri vært noen diskusjon, han har alltid vært veldig klar på at han vil bidra likt i vår familie. Eneste forskjell er at jeg betaler for utgifter spesifikt mot mine barn, altså klær/fritidsaktiviteter/barnehage osv. Jeg får jo barnebidrag og barnetrygd, som dekker dette. Men skal sies at han stiller opp og vil være med på å betale større ting barna får, feks sykkel. Han ser jo på barna som en del av sin familie, og vil bidra. 

Anonymkode: 6368d...5ad

[AnonymBruker]

Flytt til noe billigere. Han er sitt eget problem.

Anonymkode: b6761...d18

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan gjør dere andre det? Når vi flyttet sammen bestemte vi at vi betaler 50% hver på huslån/mat/kom.avgifter/strøm ol. Eier 50% hver på huset. Han har et tenåringsbarn mens mine to er litt yngre. Han tjener mer enn meg og det var klart fra før vi flyttet sammen at jeg med min økonomi ikke kunne betale mer enn han selv om jeg har et barn mer. Nå har tenåringen hans flyttet og er bare på besøk noen helger, samtidig har det meste økt i pris og det merker vi. Siden han ikke har barn boende hjemme lengre så ønsker han vi nå begynner å dele på antall personer i husholdningen mtp strøm/mat og sånne utgifter som fører med mine barn. Jeg har forståelse for det og har foreslått at vi flytter til et billigere hus fordi økonomien min tåler ikke så mye økte utgifter.  Det ønsker han ikke men jeg ser ingen annen utvei sånn som det er nå. Sett i ettertid burde jeg ikke blitt med på å kjøpe et såpass dyrt hus..

Anonymkode: 5238f...f24

Foreslår du bare sier at du ikke har råd og ber ham sette i gang salgsprosessen slik at dere kan flytte til noe billigere. Så venter du og ser hva som skjer.

[AnonymBruker]

Jeg hadde flyttet, du skal ikke jobbe for å leve

Anonymkode: 7c011...a1d

[velociraptor]

enten må man holde en så nøktern standard så den med dårligst råd kan håndtere,  eller så må den med best råd betale mer. Så enkelt.

Så han må velge mellom å betale mer enn deg, eller flytte til et billigere sted som passer din økonomi.

[Kontorotta]

Så han mener at han bare skal betale 1/4 del?

Dere betaler nok litt mer i strøm og mat, på grunn av dine barn, men det er ikke mye i den store sammenheng. Litt mer klesvask, litt mer i mat og litt mer i strøm i forhold til oppvarming av vann i forbindelse med dusjing. Tenker muligens hans tenåring spiser litt mer når hen er på besøk, samt kanskje dusjer litt lenger?

Så lenge du eier 50% av huset og betaler 50% av felles utgifter, så er det greit. Jeg hadde nok ikke orket å leve i et forhold der man skal regne på krona hvem som betaler hva.  

[Nymerïa]

Jeg ville ha begynt å sett meg om etter noe eget for jeg hadde ikke stolt på at han var skikkelig investert i forholdet når han begynner å snakke sånn. Og jeg er i utgangspunktet ganske opptatt av å gjøre opp for meg og ikke leve på andre. Men når han overhodet ikke har noen forståelse for din del og at han har endret ståsted hadde gitt meg kalde føtter.

[AnonymBruker]

Hvis han tjener mer enn deg, hvorfor delte dere 50/50 i utgangspunktet? 

Dere burde vel heller vurdere en modell dere dere bidrar etter inntekt/betalingsevne?  Hvis dere eksempelvis  tilsammen tjener 1 000 000, og han tjener  400 000 og du  600 000 av disse, så dekker du 60% av kostnadene og han 40. Og så må dere avklare hvorvidt utgifter til særkullsbarn skal inngå i en slik fordeling eller holdes utenom og dekkes av forelderen. Alternativt en modell der dere sitter igjen med like mye til dere selv mer måned, mens resten går inn for å dekke alt av felleskostnader.

 

Anonymkode: 83728...bcb

[Snublefot62]

Vi har i utgangspunktet delt økonomi hvor vi har definert hva som er fellesutgifter og hva som ikke er det. Fellesutgiftene deler vi 50/50 på og det inkluderer for eks huslån og matutgifter.

Grunnen til at det er viktig for oss med delt økonomi er at vi begge skal ha motivasjon og insentiv til å ha kontroll på egen økonomi og ta gode valg for å bedre økonomien over tid. Det kommer fellesskapet til gode uansett. Samtidig gjør det at vi er selvstendige voksne mennesker og vi bygger et liv sammen fordi vi er glad i hverandre og ikke fordi vi er avhengige av hverandres økonomi.

Går forholdet vårt skeis så er ikke økonomien våres en bekymring for noen av oss. Det er ekstremt betryggende å kjenne på. Vi er glad i hverandre. Og det er derfor vi er sammen.

Men samtidig er det grunnleggende for oss at vi bygger livet vårt felles. Det er oss to. Da blir og diskusjon om hvem som spiste mest denne måneden, hvem tok den siste ølboksen, hvem spiser mest dyr mat, hvor mye spiste min unge eller dine unger smålig. Da er det ikke oss lenger. Og det hadde vært et stort rødt flagg for min del og jeg hadde stilt spørsmål med fokus og motivasjonen til partner. Og jeg hadde tatt det opp.

Jeg kommenterte før jul at matutgiftene var høye for tiden. Ikke bare pga at det nærmet seg jul men som en kombinasjon av at vi etter mitt syn sløser litt og kanskje kaster litt vel mye mat. Vi hadde en god og åpen diskusjon rundt dette og vi kom begge med ulike synspunkt og meninger. Jeg mener fortsatt vi sløser litt mye og kaster mye mat, men hennes meninger var minst like viktige og vi fant en god mellomløsning. Men hadde jeg begynt å si at hennes barn spiser litt mye og jeg vil betale mindre så hadde jeg fort befunnet meg på gata. Og jeg hadde vært enig.

[AnonymBruker]

Har heldigvis ikke rotet meg borti mine, dine våre, ekser og fandens oldemor. Her er det ryddig og enkelt.

Er gift, har vært det i mer enn to tiår, og har noen felles barn. Ingen av oss med seriøse forhold før vi giftet oss, så slipper å drasse med noen lik i skapet fra sånt noe.

Vi tjener veldig forskjellig, men hva hver av oss tjener er ikke interessant, fordi vi begge bidrar det vi kan. Vi har en felles økonomi. Det er husstandens samlede inntekt som teller. Det vi tjener er våre penger, og ikke "mine og dine".

Sånn i hverdagen betaler jeg alt av hus, bil, lån, strøm, kommunale avgifter, forsikringer og det som hører slikt til. Kona holder husholdningen med mat, klær og alle utgifter til barna. Av og til går hun tom for penger, og da overfører jeg litt til henne.

Vi begge sparer litt og bytter litt på å betale for ferier og opplevelser. Den av oss som har penger, betaler. Denne familien er et felles prosjekt, og da gir det ingen mening å tviholde på nøye prosentfordelinger og mitt og ditt.

Anonymkode: 92c89...0e3

[AnonymBruker]

Det er i hvert fall ikke kjærlighet!

Anonymkode: af478...e76

[AnonymBruker]

Vi eier bolig sammen, men har hvert vårt lån. Vi har en felles konto for felles utgifter som mat, strøm, diverse driftsutgifter. Vi har tatt utgangspunkt i Sifos tall. Vi betaler likt, unntatt for mat. Jeg betaler inn tilsvarende en voksen og en halv tenåring (50/50), han en voksen og 2 "halve" barn. Så lenge kontoen ikke blir tom, er vi fornøyd. Vi har for mat lagt oss på 90% av sifos tall. Så lenge kontoen ikke blir tom, er det tilstrekkelig. 

 

Anonymkode: 3b720...962

[AnonymBruker]

On 1/17/2024 at 6:56 PM, AnonymBruker said:

Jeg har samboer, jeg har barn og han ingen barn. Vi deler alt 50/50. Vi lever som en familie, og er en familie. Mine/dine/våre spiller ingen rolle,

Så klart mine/dine/våre har noe å si.

For noen betyr det mer enn andre. Jeg kunne aldri funnet meg i å betale for en annen kvinnes barn. De er ikke mine uansett hvordan man snur det.

Jeg forstår hans side om å ønske at det betales mer fra barnas biologiske foreldre. Man må jo prioritere sine egne barn.

Anonymkode: a18ee...f27