Holde fast ved vennskap pga det som var

[AnonymBruker]

Det er ikke riktig, ikke sant? Hvis noen har tatt avstand og ikke er en god venn mer, eller ting har forandret seg så er det naturlig å bare la det skje fremover å prøve å kjempe for å bevare det? Jeg holder på å miste en god venninne og skjønner ikke at de siste 10årene ikke har mer betydning for henne, jeg savner henne mye og hun har bare.. stengt av. 

Anonymkode: ced1c...732

[AnonymBruker]

Helt innafor å la det vennskapet gå. Hvorfor kaste bort tid på det, når du kan bruke tiden på å danne nye og ekte vennskap? ♥️

Anonymkode: c46c2...9c3

[AnonymBruker]

Tror ikke det er lurt å "kjempe for vennskapet" i alle fall. Man oppnår sjeldent noe annet at den andre trekker seg enda raskere unna og blir mer bestemt på å fade en ut når man stritter i mot. Det beste er nok å finne noe annet å gjøre å ikke bry seg så mye. Noen ganger i mmer folk tilbake etter en pause. 

Anonymkode: 99b1d...0fc

[Bippeti]

Har opplevd det selv og tror det er lite man kan gjøre, altså. All medfølelse til deg, det var utrolig hardt for meg i hvert fall. Det var veldig forvirrende og tok meg veldig lang tid å komme over det, det gikk sikkert et par år før jeg ikke tenkte på det jevnlig.

[Laraa]

Å kjempe er bare bortkastet energi.  Snakker av erfaring. Du utsetter deg selv for falsk håp og skuffelse igjen og igjen.  Du får sannsynligvis ikke henne at til å endre seg.  

Du bør derimot tenke på hva du gjør hvis hun kommer tilbake igjen, etter noen år som om ingenting har skjedd..Er du villig til å gi vennskapet en ny sjanse, tilgi, eller tenker du at løpet er kjørt? Det opplevde jeg og helt ærlig skulle jeg ønske at hun etter så mange år, bare hadde latt være å ta opp tråden igjen. Jeg hadde akkurat bearbeidet at hun hadde null interesse, så kommer hun tilbake. 

[AnonymBruker]

Ja, det kjennes faktisk helt forferdelig, som kjærlighetssorg gange 10 eller noe, kjenner det oppriktig går innpå meg, og dere har helt rett at det mer jeg kjempet og ville ha henne nærmere, desto mer distansere hun seg. Når jeg prøvde å ha åpenhet og vise sårbarhet og at jeg trengte henne, var det nesten som bare det jaget henne vekk. 

Hun tar kontakt inn i mellom, men det er jo bare sånne overfladiske greier og hun sier alltid og skriver alltid at vi må snakkes mer senere, men det kommer ikke senere. Bare raske meldinger hvor hun skriver kort og legger på noen hjertesmiley. 

 

Anonymkode: ced1c...732

[AnonymBruker]

Laraa skrev (1 time siden):

Å kjempe er bare bortkastet energi.  Snakker av erfaring. Du utsetter deg selv for falsk håp og skuffelse igjen og igjen.  Du får sannsynligvis ikke henne at til å endre seg.  

Du bør derimot tenke på hva du gjør hvis hun kommer tilbake igjen, etter noen år som om ingenting har skjedd..Er du villig til å gi vennskapet en ny sjanse, tilgi, eller tenker du at løpet er kjørt? Det opplevde jeg og helt ærlig skulle jeg ønske at hun etter så mange år, bare hadde latt være å ta opp tråden igjen. Jeg hadde akkurat bearbeidet at hun hadde null interesse, så kommer hun tilbake. 

For henne virket det lett å skyve seg fra, og jeg tror kanskje det er lettere for henne å komme tilbake også. For meg har dette vært veldig tungt, og er, en skikkelig sorg rett og slett. Det er 10 år med godt nært vennskap, for meg, og at det nå kommer helt i bakgrunnen for henne, det er helt jævlig.

Jeg tror ikke jeg tør å risikere dette en gang til for å si det sånn. Leit å høre om din erfaring, jeg tror det er slik at hvis noen først tar avstand, så er de kanskje ikke ordentlig nær om de kommer tilbake heller? 

Anonymkode: ced1c...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

For henne virket det lett å skyve seg fra, og jeg tror kanskje det er lettere for henne å komme tilbake også. For meg har dette vært veldig tungt, og er, en skikkelig sorg rett og slett. Det er 10 år med godt nært vennskap, for meg, og at det nå kommer helt i bakgrunnen for henne, det er helt jævlig.

Jeg tror ikke jeg tør å risikere dette en gang til for å si det sånn. Leit å høre om din erfaring, jeg tror det er slik at hvis noen først tar avstand, så er de kanskje ikke ordentlig nær om de kommer tilbake heller? 

Anonymkode: ced1c...732

Er det en grunn til at hun skyver deg unna? Er hun deprimert og har det vanskelig? 

Anonymkode: cb24a...68e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det en grunn til at hun skyver deg unna? Er hun deprimert og har det vanskelig? 

Anonymkode: cb24a...68e

Nei det virker ikke sånn, hun har møtt nye folk og en fyr hun har noe på gang med, men jeg trodde at et så gammelt og nært vennskap var safe, at hun kunne ha begge deler. 

Anonymkode: ced1c...732

[Kaiehuset]

Når man blir venner er man ofte på samme nivå på flere områder.

I årene som følger vokser dere begge, sammen men også alene.
Da kan det hende at den ene vokser raskere eller mer enn den andre.

Sånn er livet. Noen lærer og vokser raskere enn andre. På grunn av livshendelser. På grunn av menneskene du har rundt deg. På grunn av jobb. På grunn av helse og/eller sykdom. osv.

For de på lavere nivå er det ofte (ikke alltid) et godt vennskap. Fordi vennskapet er nyttig.
Den andre kan og vet mye. Du kan snakke med den andre personen om alt. Den andre forstår deg og gir deg mye. Så vennskapet gir deg noe.

Men for de på høyere nivå blir det raskt vanskeligere. Fordi h*n ikke kan snakke med deg om alt fordi du kanskje ikke alltid forstår. Fordi du ikke har opplevd det selv eller ikke vet hvordan det fungerer. Du forstår ikke alltid den andre personen, og det er alle slags ting som den andre tenker på, men du ikke. Dette kan være små ting som å spørre hvordan det går. Eller å komme tilbake på noe som ble sagt eller som har skjedd. Eller å ta initiativ til noe. 

Dette er bare noen få eksempler, men i praksis er det litt mer omfattende.

Som et resultat fungerer vennskapet ikke så godt lenger. Den på lavere nivå kan jobbe hardere med å lære ting som vil bringe deg til samme nivå. Men det skjer faktisk sjelden og det går ofte ikke bra. Den på høyere nivå kan tilpasse seg til den på lavere nivå en stund. Men det tar tid og energi og kan gi irritasjoner. For de på høyere nivå vil kontakten da ta energi, i stedet for å gi energi.

Hvis dere begge vokser i omtrent samme hastighet og/eller omtrent like mye, så vil vennskapet fortsette å gå bra i mange år fremover. Eller noen ganger er man bare midlertidig på forskjellige nivåer og så finner man hverandre på samme nivå igjen. Men det hender ofte at forskjellen blir for stor og at vennskapet tar slutt. Det er normalt.

[Bippeti]

Kaiehuset skrev (14 minutter siden):

Som et resultat fungerer vennskapet ikke så godt lenger. Den på lavere nivå kan jobbe hardere med å lære ting som vil bringe deg til samme nivå. Men det skjer faktisk sjelden og det går ofte ikke bra. Den på høyere nivå kan tilpasse seg til den på lavere nivå en stund. 

Wow, hele det svaret var ganske nedlatende... Skjønner dette er din opplevelse fra din høye hest, men det forklarer nok ikke hele virkeligheten på noen måte.

[Kaiehuset]

Bippeti skrev (18 minutter siden):

Wow, hele det svaret var ganske nedlatende... Skjønner dette er din opplevelse fra din høye hest, men det forklarer nok ikke hele virkeligheten på noen måte.

Kanskje kan du lese det jeg skrev igjen.

Jeg skriver ikke om noen med lavt nivå (som menneske) og noen med høyt nivå (som menneske).

Men de på lavere nivå (i forhold til den andre personen) og de på høyere nivå (i forhold til den andre personen).

Så jeg skriver ikke noe om personene, bare om hvor de er i forhold til hverandre.

Alle opplever dette. At du har kontakt med andre som er på høyere eller lavere nivå enn deg eller på lik nivå med deg. Uansett hvem du er og hvordan livet ditt er.

Endret 17. januar 2024 av Kaiehuset