Hva er årsaken til at DU er ukomfortabel rundt mennesker som er smartere enn deg?

[AnonymBruker]

Hva er årsaken til at du føler deg ukomfortabel rundt mennesker som er smartere enn deg selv? Hva får det deg til å føle?

Anonymkode: 03c54...313

[AnonymBruker]

Jeg er ikke det. Hva er din årsak?

Anonymkode: e3b57...79d

[AnonymBruker]

Jeg føler sjelden at noen er smartere enn meg 😉 Elsker når jeg må gire opp hjernen, men føler veldig sjelden jeg faller av. Enten klarer jeg å henge med i samtalen, eller så holder jeg klokelig kjeft og prøver å lære noe. 

Det eneste måtte vært om noen går inn for å få meg til å føle meg dum, men slike folk holder jeg meg unna.

Anonymkode: b3c57...9ec

[Alice123]

Om folk er smartere enn meg er jo vanskelig å vite med mindre jeg kjenner dem godt, men jeg møter jo hele tiden folk som har annen kunnskap enn meg. Jeg anser det som en mulighet for å lære (mer). Det jeg ikke liker er når de hoverer med kunnskapen, og prøver å få meg til å føle meg/fremstå meg som dum.

 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke det, spesielt ikke om interessene samsvarer med mine. Jeg elsker å nerde ut over en del tema, og det krever ofte noen med en litt høyere IQ en snittet i samfunnet.

Anonymkode: a2298...ba1

[LadeJarl]

Elsker å møte smarte folk bare...Dess smartere dess bedre..Å snakke med usmarte folk er ren lidelse.

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er ikke det, spesielt ikke om interessene samsvarer med mine. Jeg elsker å nerde ut over en del tema, og det krever ofte noen med en litt høyere IQ en snittet i samfunnet.

Anonymkode: a2298...ba1

Hvilke tema da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva er årsaken til at du føler deg ukomfortabel rundt mennesker som er smartere enn deg selv? Hva får det deg til å føle?

Anonymkode: 03c54...313

Hm. Godt spørsmål. Jeg er både klar over at jeg opplever negative følelser for å ha et svakere standpunkt enn andre i diskusjoner. Samtidig som jeg vet at andre kan oppleve det å ha negative følelser for sitt eget intellekt i dialog med meg hvor jeg brenner for temaet og ønsker å gi folk utgangspunkt til å lære noe nytt. 
Jeg antar min følelse av verdi skapt av indre og ytre variabler gjør at jeg «føler» jeg må prestere på alle nivåer innen for rekkevidde. Nå er jeg samfunnsengasjert og foretrekker å utdype meg innen for sosiale og politiske problemstillinger - det samme gjelder for så vidt matlaging også. Og opplever nok mest å føle på ubehag om jeg burde ha hatt mer kunnskap om noe, enn jeg har innen det feltet. Når det kommer til naturvitenskap, med matematikk, kjemi eller lignende har jeg ikke samme interesse på samme måte, og heller ikke behovet for å føle å ha kontroll på temaer i samme grad.
Nå er jo også «smarthet» relativt og definert ut i fra hva hver enkelt av oss verdsetter som intellekt. 
Samtidig tror jeg det er sunt å kjenne på at enn ikke kan alt, for det kan vi jo ikke.

Anonymkode: 17f02...c17

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nå er jo også «smarthet» relativt og definert ut i fra hva hver enkelt av oss verdsetter som intellekt. 

Egentlig ikke..intelligens definerer evnen du har til abstrakt tenking..og til å se system der de fleste andre ser kaos..

Intelligens påvirket også i stor grad interressene dine ..språket ditt og hvor mange nære venner du har..

[AnonymBruker]

27 minutter siden, LadeJarl said:

Elsker å møte smarte folk bare...Dess smartere dess bedre..Å snakke med usmarte folk er ren lidelse.

«Usmarte» 😭

Anonymkode: e3b57...79d

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

«Usmarte» 😭

Anonymkode: e3b57...79d

Krenkefjes ...😂🙈..Kutt ut bare.! Kall det lite intelligente da hvis det føles bedre..Å snakke med folk som ikke bryter 100 linjen på en IQ-test er ren lidelse for meg og en personlig preferanse bare..

[Flintis]

Det måtte være om de fikk meg til å føle meg lite intelligent. Som regel går det bra.

Jeg bruker ofte å la de andre fortelle uansett hvor intelligente de er.

 

[AnonymBruker]

Jeg liker å ha smarte venner. De kan mye i sitt felt som jeg kan lære, og jeg kan mye i mitt felt de kan lære. 
Så lenge folk er hyggelig og god som person er det som avgjør om jeg liker de. 

Jeg har en kollega/ venn som er veldig mindre smart, det er tungt, kjedelig og irriterende å ha lengre dialoger. 
 

Anonymkode: fe111...edf

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ukomfortabel rundt mennesker som er smartere enn meg. Det er givende å snakke med folk som er smartere enn meg.

Derimot er det ukomfortabelt å snakke med folk som er mindre smarte enn gjennomsnittet. Det får meg ikke til å føle meg «bedre» enn dem, det er bare så innmari kjedelig og ikke minst flaut å høre på hvor lite dem forstår. Det er krevende å snakke med dem fordi det ikke har noe for seg å føre samtale med dem, for ironisk nok tror dem at dem vet alt, og så forstår dem ikke bæret. Lytter ikke, ikke interesert i å lære, klarer ikke se det store bildet.

Anonymkode: cb46b...e62

[AnonymBruker]

2 hours ago, LadeJarl said:

Krenkefjes ...😂🙈..Kutt ut bare.! Kall det lite intelligente da hvis det føles bedre..Å snakke med folk som ikke bryter 100 linjen på en IQ-test er ren lidelse for meg og en personlig preferanse bare..

Ironisk at du sier det lol

Anonymkode: e3b57...79d

[AnonymBruker]

LadeJarl skrev (2 timer siden):

Krenkefjes ...😂🙈..Kutt ut bare.! Kall det lite intelligente da hvis det føles bedre..Å snakke med folk som ikke bryter 100 linjen på en IQ-test er ren lidelse for meg og en personlig preferanse bare..

Og det kan du oppdage med sikkerhet, når noen "bryter 100 linjen på en IQ-test"?

Maskin!

Anonymkode: 2863e...d7d

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ikke ukomfortabel rundt mennesker som er smartere enn meg. Jeg elsker å snakke med dem, og de er ofte tålmodige og klarer å forklare ting pedagogisk, grundig, fra flere innfallsvinkler. Jeg får ofte en slags "hjerneorgasme". De blir heller ikke fornærmet om du ikke skjønner, men svært oppgitt når de møter påtatt ignoranse eller uvilje mot å forstå.

Jeg tror oppriktig at ingen "mindre smarte" vil innrømme at de føler seg ukomfortable rundt mennesker som er smartere enn dem selv. For da måtte de 1) innrømme at de er smartere enn dem, og 2) hatt innsikt nok til å faktisk kunne oppfatte at de snakker med en som er mer intelligent enn dem selv. Og jo mindre intelligent man er, jo vanskeligere blir disse tingene.

Anonymkode: 181e9...f4a

[AnonymBruker]

liker det hvis de er smartere enn meg, jeg har aldri påstått at jeg er så smart, er for lat til å være smart. men kjedelig med slike som skal tvinge meg til å synes de er smart, det er slitsomt, med mindre de er morsomme rundt det. 

Anonymkode: 217d0...2d5

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Og det kan du oppdage med sikkerhet, når noen "bryter 100 linjen på en IQ-test"?

Maskin!

Anonymkode: 2863e...d7d

Nei så finmasket er ingen, men det skal ikke lange praten til før en klarer å plassere folk sånn nogenlunde i landskapet da ... Det er mye vanskeligere for normalt intelligente å plassere virkelig smarte folk.

[Majer]

Jeg elsker når folk har mer kunnskap enn meg om en ting. Jeg følger 80/20 regelen og velger heller å være 80% innenfor fem ting enn 100% i en. Det gir meg veldig mye. Nøkkelen er å være ydmyk og stole på de som kan mer innenfor et emne. Samtidig vet man jo da at man kan mer innenfor det meste annet som er aktuelt (dersom man må pleie egoet).

 

Endret 17. januar av Majer