Barn nummer 2

[AnonymBruker]

Vi har forsøkt i rundt ett år å få et barn til. Fra før har vi en gutt på nesten 4 år. Hver eneste måned når mensen kommer kjenner jeg på en enorm skuffelse.. Og det blir bare vondere for hver gang. Ønsker meg så inderlig et barn til, men det klaffer bare ikke. Jeg nærmer meg 35 år, og bekymrer meg for at det rett og slett er alderen som jobber imot meg.. 

Legen min sier det er normalt å prøve i 1-2 år før man blir gravid, og det er sikkert sant. Aner heller ikke hvor lang tid det faktisk tok å bli gravid med nr. 1, for han var overhodet ikke planlagt. 

Er det noen her inne som har opplevd at det er vanskelig å få barn nummer 2? Og har det klaffet for noen av dere etter lang tid? Ønsker så gjerne å høre noen oppmuntrende historier her. 

Anonymkode: 1f5bc...c30

[AnonymBruker]

Les om sekundær infertilitet.

Etter 1 år med prøving bør man oppsøke hjelp. Dersom man er over 35 år anbefales det å søke hjelp etter 6 mnd. Du er jo ikke gammel, men det er ikke uten grunn at det anbefales hjelp etter kun 6 mnd når man er 35 eller eldre. Man jobber jo mot klokka. 

Dersom jeg var deg hadde jeg bedt om henvisning til fertilitetsklinikk. Dersom fastlegen din fortsatt sier det er normalt å prøve opptil 2 år, gå til privat gynekolog for å be om henvisning.

Anonymkode: aba70...438

[prøverpå2]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg, TS. Jeg har en datter på 4 år i høst og har prøvd på nr. 2 i nå 8 md. Jeg har hatt en tidlig SA og to kjemiske. Men jeg nærmer meg altså 1 år Jeg også..  Med første ble vi gravid uten å planlegge eller prøve og det er helt nytt for meg å skulle prøve aktivt å bli gravid. Det er så sårbart å ikke "få til" å bli gravid og jeg kjenner veeeeldig på skuffelsen hver måned. Jeg gråter altså hver gang mensen kommer 🥺 Jeg er 27 år og vet at jeg er ung, men er fortsatt redd for å ikke kunne bli gravid naturlig denne gangen. Jeg kan altså ikke gi en oppmuntrende historie, men ble litt glad når jeg fant en tråd som jeg kjente meg igjen i. Hvordan gikk det med dere med første barnet? Naturlige måten og var det planlagt?

 

Jeg føler meg så alene om denne prosessen og vet ikke om jeg tørr å glede meg den dagen jeg får positiv test 😭 Min beste venn er i tillegg blitt gravid i høst og skal få baby om ikke så lenge. Det føles også skikkelig tabu ut, men jeg er skikkelig sjalu selv om jeg såklart unner henne alt godt!

 

Beklager for at jeg brøt inn i tråden uten å egentlig svare på spørsmålet ditt! Lykke til videre og håper vi begge får en baby i 2024🥰

[AnonymBruker]

prøverpå2 skrev (25 minutter siden):

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg, TS. Jeg har en datter på 4 år i høst og har prøvd på nr. 2 i nå 8 md. Jeg har hatt en tidlig SA og to kjemiske. Men jeg nærmer meg altså 1 år Jeg også..  Med første ble vi gravid uten å planlegge eller prøve og det er helt nytt for meg å skulle prøve aktivt å bli gravid. Det er så sårbart å ikke "få til" å bli gravid og jeg kjenner veeeeldig på skuffelsen hver måned. Jeg gråter altså hver gang mensen kommer 🥺 Jeg er 27 år og vet at jeg er ung, men er fortsatt redd for å ikke kunne bli gravid naturlig denne gangen. Jeg kan altså ikke gi en oppmuntrende historie, men ble litt glad når jeg fant en tråd som jeg kjente meg igjen i. Hvordan gikk det med dere med første barnet? Naturlige måten og var det planlagt?

 

Jeg føler meg så alene om denne prosessen og vet ikke om jeg tørr å glede meg den dagen jeg får positiv test 😭 Min beste venn er i tillegg blitt gravid i høst og skal få baby om ikke så lenge. Det føles også skikkelig tabu ut, men jeg er skikkelig sjalu selv om jeg såklart unner henne alt godt!

 

Beklager for at jeg brøt inn i tråden uten å egentlig svare på spørsmålet ditt! Lykke til videre og håper vi begge får en baby i 2024🥰

Det føles faktisk veldig godt å snakke med andre i samme situasjon, og jeg kjenner heller ingen som har det akkurat sånn ❤️ Så jeg ble faktisk litt «glad» for å lese dette, selv om jeg er veldig lei meg for at du sliter med det samme. 
 

Min første graviditet var ikke planlagt, men skjedde helt naturlig. Hadde et veldig fint svangerskap også. Alt jeg ønsker meg er et søsken til barnet vi allerede har, og jeg føler meg så alene i dette.. Si gjerne ifra hvis du vil snakke nærmere om dette 🥰 

Krysser fingrene for at 2024 er året det endelig skjer for oss 🤞🏻

Anonymkode: 1f5bc...c30

[prøverpå2]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det føles faktisk veldig godt å snakke med andre i samme situasjon, og jeg kjenner heller ingen som har det akkurat sånn ❤️ Så jeg ble faktisk litt «glad» for å lese dette, selv om jeg er veldig lei meg for at du sliter med det samme. 
 

Min første graviditet var ikke planlagt, men skjedde helt naturlig. Hadde et veldig fint svangerskap også. Alt jeg ønsker meg er et søsken til barnet vi allerede har, og jeg føler meg så alene i dette.. Si gjerne ifra hvis du vil snakke nærmere om dette 🥰 

Krysser fingrene for at 2024 er året det endelig skjer for oss 🤞🏻

Anonymkode: 1f5bc...c30

Takk! Jeg vil gjerne ups and downs her og det føles godt å ha noen som er i akkurat samme situasjon ❤️ Det er en ensom prosess i utgangspunktet. Jeg har ikke veldig stort nettverk og ønsker ikke å snakke veldig masse med min familie om prøvinga. Føler det er litt rart å snakke med sin mor om at man timer sex osv? Hahaha! Samboer er støttende og spent på prøvinga, men har kanskje ikke forståelsen for hva jeg går gjennom som dame i det hele. Jeg kjenner ganske på hormonelle forandringer blant annet og ønsker nok dette mye sterkere enn han 🙊 Hvordan er din partner?

Høres derimot ut som vi har veldig like opplevelser av første graviditet også da. Jeg hadde nesten ingen bekymringer med første og jeg er allerede mye mer bekymret nå, før jeg i det hele tatt er gravid! 😂 

Akkurat nå føler jeg meg ikke motløs, men blir så enormt skuffet og lei meg hver gang det ikke blir en graviditet. Hvordan takler du det når mensen kommer? Har du tips til hva som hjelper mot en dyp skuffelse?

[AnonymBruker]

prøverpå2 skrev (5 timer siden):

Takk! Jeg vil gjerne ups and downs her og det føles godt å ha noen som er i akkurat samme situasjon ❤️ Det er en ensom prosess i utgangspunktet. Jeg har ikke veldig stort nettverk og ønsker ikke å snakke veldig masse med min familie om prøvinga. Føler det er litt rart å snakke med sin mor om at man timer sex osv? Hahaha! Samboer er støttende og spent på prøvinga, men har kanskje ikke forståelsen for hva jeg går gjennom som dame i det hele. Jeg kjenner ganske på hormonelle forandringer blant annet og ønsker nok dette mye sterkere enn han 🙊 Hvordan er din partner?

Høres derimot ut som vi har veldig like opplevelser av første graviditet også da. Jeg hadde nesten ingen bekymringer med første og jeg er allerede mye mer bekymret nå, før jeg i det hele tatt er gravid! 😂 

Akkurat nå føler jeg meg ikke motløs, men blir så enormt skuffet og lei meg hver gang det ikke blir en graviditet. Hvordan takler du det når mensen kommer? Har du tips til hva som hjelper mot en dyp skuffelse?

Jeg liker heller ikke å snakke med så mange om dette, føler sexlivet vårt ikke er så artig for andre å høre om 😂 huff. Jeg tror vi har det ganske likt med tanke på partner. Han er helt med på dette og ønsker et barn til han også, men når mensen kommer måned etter måned sier han at vi bare må fortsette å prøve. Han tar det mye mer med ro enn meg 😅 

Jeg kjenner også på skuffelse og blir utrolig lei meg når mensen kommer. Det blir verre for hver måned egentlig. Jeg pleier å la meg selv få lov til å gå helt i kjelleren den dagen mensen kommer. Jeg gråter og bare får det ut av systemet. Det er det eneste som hjelper. Så må vi bare prøve igjen.

Jeg har kjøpt sånn eggløsningsmonitor fra clearblue, så jeg forsøker å kartlegge så godt det lar seg gjøre. Bruker dere noe sånt? Første gangen jeg fikk «maksimal» på den var jeg sikker på at det skulle klaffe, var så himla optimistisk liksom. Men det gjorde det jo ikke… 

Kjenner på bekymring jeg også, det er kjempeslitsomt egentlig! Også begynner jeg å tenke på hva som kan skje hvis jeg faktisk blir gravid. Tenk om vi mister det, tenk om barnet er sykt osv. Er det noe du også tenker på? Kjenner jeg blir så sliten av dette her. Og det er ikke så gøy når sexlivet blir så styrt av dette heller, mister litt lysten når det blir så mekanisk 🙈

 

Anonymkode: 1f5bc...c30

[AnonymBruker]

For å gi deg litt håp. Jeg ble raskt gravid som 34 åring men mistet og brukte da 1 år på bli gravid på nytt. Hadde da fylt 36. Trodde også noe var feil men vi sjekket oss og alt var fint. Var i gang med å bestille legetime for å få henvisning til IVF fordi vi trodde det var sånn uforklarlig infertilitet. Men da var jeg plutselig gravid. Nå som 38 åring ble jeg gravid med et samleie og var sjokkert da jeg så en positiv test. Dessverre endte det i MA men poenget er at alt er bare tilfeldig. Man kan være frisk og alt fint men ting tar tid. Uansett du får sikkert henvisning til IVF siden du er over 35. Så er det bare å fortsette prøvingen😊 

Anonymkode: 7a716...7e2

[prøverpå2]

AnonymBruker skrev (På 18.1.2024 den 22.51):

Jeg liker heller ikke å snakke med så mange om dette, føler sexlivet vårt ikke er så artig for andre å høre om 😂 huff. Jeg tror vi har det ganske likt med tanke på partner. Han er helt med på dette og ønsker et barn til han også, men når mensen kommer måned etter måned sier han at vi bare må fortsette å prøve. Han tar det mye mer med ro enn meg 😅 

Jeg kjenner også på skuffelse og blir utrolig lei meg når mensen kommer. Det blir verre for hver måned egentlig. Jeg pleier å la meg selv få lov til å gå helt i kjelleren den dagen mensen kommer. Jeg gråter og bare får det ut av systemet. Det er det eneste som hjelper. Så må vi bare prøve igjen.

Jeg har kjøpt sånn eggløsningsmonitor fra clearblue, så jeg forsøker å kartlegge så godt det lar seg gjøre. Bruker dere noe sånt? Første gangen jeg fikk «maksimal» på den var jeg sikker på at det skulle klaffe, var så himla optimistisk liksom. Men det gjorde det jo ikke… 

Kjenner på bekymring jeg også, det er kjempeslitsomt egentlig! Også begynner jeg å tenke på hva som kan skje hvis jeg faktisk blir gravid. Tenk om vi mister det, tenk om barnet er sykt osv. Er det noe du også tenker på? Kjenner jeg blir så sliten av dette her. Og det er ikke så gøy når sexlivet blir så styrt av dette heller, mister litt lysten når det blir så mekanisk 🙈

 

Anonymkode: 1f5bc...c30

Min partner sier også bare at "vi bør bare ha sex enda mer!"😂 

Jeg bruker ikke noen monitor. Jeg tørr ikke å begynne å teste etter eggløsning, siden jeg blir smågal av testing rundt IKM. Men jeg vurderer ofte om jeg skal bestille, men håper jo såklart hver md. at jeg ikke trenger å kjøpe fordi det skal skje snart. Det har jo vist seg å ikke stemme 😅

Men ja, jeg tenker også på bekymringene som finnes frem i tid. Jeg gruer meg nesten også litt til positiv test fordi jeg ikke vet om jeg klarer å tro på at det er sant? Jeg og samboeren har også snakket om dette med sex og har bestemt oss for å ikke teste etter eggløsning + ikke tenke over at vi MÅ ha sex hver dag gjør at sexlivet noenlunde er bedre enn før.. Men jeg vet ikke om det blir å fortsette sånn hvis vi ikke blir gravid snart....

Jeg vurderer å bestemme meg for å avslutte prøvinga (men ikke begynne på prevensjon) frem til sommeren, i og med at vi skal flytte. Men jeg mistenker jeg bare lurer meg selv. Jeg blir jo ikke å klare å IKKE tenke på prøvinga?😂😂😂

[. Anonym.]

Lykke til 

[prøverpå2]

AnonymBruker skrev (På 18.1.2024 den 22.51):

Jeg liker heller ikke å snakke med så mange om dette, føler sexlivet vårt ikke er så artig for andre å høre om 😂 huff. Jeg tror vi har det ganske likt med tanke på partner. Han er helt med på dette og ønsker et barn til han også, men når mensen kommer måned etter måned sier han at vi bare må fortsette å prøve. Han tar det mye mer med ro enn meg 😅 

Jeg kjenner også på skuffelse og blir utrolig lei meg når mensen kommer. Det blir verre for hver måned egentlig. Jeg pleier å la meg selv få lov til å gå helt i kjelleren den dagen mensen kommer. Jeg gråter og bare får det ut av systemet. Det er det eneste som hjelper. Så må vi bare prøve igjen.

Jeg har kjøpt sånn eggløsningsmonitor fra clearblue, så jeg forsøker å kartlegge så godt det lar seg gjøre. Bruker dere noe sånt? Første gangen jeg fikk «maksimal» på den var jeg sikker på at det skulle klaffe, var så himla optimistisk liksom. Men det gjorde det jo ikke… 

Kjenner på bekymring jeg også, det er kjempeslitsomt egentlig! Også begynner jeg å tenke på hva som kan skje hvis jeg faktisk blir gravid. Tenk om vi mister det, tenk om barnet er sykt osv. Er det noe du også tenker på? Kjenner jeg blir så sliten av dette her. Og det er ikke så gøy når sexlivet blir så styrt av dette heller, mister litt lysten når det blir så mekanisk 🙈

 

Anonymkode: 1f5bc...c30

Hvordan går det med deg?😊

[AnonymBruker]

Var vanskelig å få barn nr 3. Da hadde jeg tatt covid vaksinene. Brukte hhv 1 og 2 pp på nr 1 og 2, og 17 på nr 3. Hadde da tre vaksiner. 

Anonymkode: aaa76...ac0

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Var vanskelig å få barn nr 3. Da hadde jeg tatt covid vaksinene. Brukte hhv 1 og 2 pp på nr 1 og 2, og 17 på nr 3. Hadde da tre vaksiner. 

Anonymkode: aaa76...ac0

Hva var alderen din på disse tre da? 

Anonymkode: 1b325...cde

[AnonymBruker]

prøverpå2 skrev (6 timer siden):

Hvordan går det med deg?😊

Takk som spør ☺️ Det går greit med meg. Vi har prøvd aktivt de siste dagene, jeg har eggløsning i dag ifølge monitoren. Og jeg kjenner det selv også, er så oppblåst og rar i kroppen 😅 Nå håper jeg bare at vi treffer denne gangen… Kjenner det lille håpet hver måned. Begynner å planlegge hvordan vi skal fortelle det til familie og venner, og ikke minst barnet vi har fra før. Også kommer skuffelsen i form av mensen igjen.. Så jeg sliter litt med å holde motivasjonen oppe. Det er slitsomt å være prøver altså! 
 

Hvordan går det med deg? 🩷

Anonymkode: 1f5bc...c30

[prøverpå2]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk som spør ☺️ Det går greit med meg. Vi har prøvd aktivt de siste dagene, jeg har eggløsning i dag ifølge monitoren. Og jeg kjenner det selv også, er så oppblåst og rar i kroppen 😅 Nå håper jeg bare at vi treffer denne gangen… Kjenner det lille håpet hver måned. Begynner å planlegge hvordan vi skal fortelle det til familie og venner, og ikke minst barnet vi har fra før. Også kommer skuffelsen i form av mensen igjen.. Så jeg sliter litt med å holde motivasjonen oppe. Det er slitsomt å være prøver altså! 
 

Hvordan går det med deg? 🩷

Anonymkode: 1f5bc...c30

Wow, kjenner meg så i det du beskriver. Det tærer på å være prøver altså! Håper det klaffer for dere ❤️🤞

Jeg har også eggløsning i dag eller i morgen (i følge en app). Men jeg har hatt blødninger også. Mistenker det har sammenheng med at jeg hadde en kjemisk nå tidligere i januar. Fikk positiv test i 2-3 dager før mensen kom... har du opplevd å ha mellomblødninger?🥺 Skal til legen på fredag for å sjekke ståa. 

[AnonymBruker]

prøverpå2 skrev (22 timer siden):

Wow, kjenner meg så i det du beskriver. Det tærer på å være prøver altså! Håper det klaffer for dere ❤️🤞

Jeg har også eggløsning i dag eller i morgen (i følge en app). Men jeg har hatt blødninger også. Mistenker det har sammenheng med at jeg hadde en kjemisk nå tidligere i januar. Fikk positiv test i 2-3 dager før mensen kom... har du opplevd å ha mellomblødninger?🥺 Skal til legen på fredag for å sjekke ståa. 

Jeg har ikke opplevd å ha mellomblødninger.. Så leit at du har vært gjennom en kjemisk, det må ha vært så vanskelig! 🥺 Håper du får noen gode svar hos fastlegen. Krysser fingrene for deg 🤞🏻

Jeg kjenner jeg er så sliten og lei nå.. og samboeren min er liksom ikke helt på nett med meg. Jeg sa istad at disse dagene her er det høy sannsynlighet for graviditet, og at vi bør kjøre på for å være sikre 😅 Men i dag la han seg bare til å sove.. Skjønner prosessen er vanskelig for han også, men virker ikke som han helt forstår at det er et veldig lite vindu hvor det er mulig å bli gravid, og det oppleves både skuffende og vondt for meg når han ikke vil gripe muligheten 😔 Føler meg veldig sårbar om dagen.. Er dette noe dere også går igjennom?

Anonymkode: 1f5bc...c30

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har ikke opplevd å ha mellomblødninger.. Så leit at du har vært gjennom en kjemisk, det må ha vært så vanskelig! 🥺 Håper du får noen gode svar hos fastlegen. Krysser fingrene for deg 🤞🏻

Jeg kjenner jeg er så sliten og lei nå.. og samboeren min er liksom ikke helt på nett med meg. Jeg sa istad at disse dagene her er det høy sannsynlighet for graviditet, og at vi bør kjøre på for å være sikre 😅 Men i dag la han seg bare til å sove.. Skjønner prosessen er vanskelig for han også, men virker ikke som han helt forstår at det er et veldig lite vindu hvor det er mulig å bli gravid, og det oppleves både skuffende og vondt for meg når han ikke vil gripe muligheten 😔 Føler meg veldig sårbar om dagen.. Er dette noe dere også går igjennom?

Anonymkode: 1f5bc...c30

Jeg tenker det er veldig usexy og ikke særlig tennende når det blir pliktsex med «nå må det skje, vi har et lite vindu, kjør på og kom». Hvorfor ikke gå frem med å bare ville ha sex med han?  

Anonymkode: 1b325...cde

[prøverpå2]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke opplevd å ha mellomblødninger.. Så leit at du har vært gjennom en kjemisk, det må ha vært så vanskelig! 🥺 Håper du får noen gode svar hos fastlegen. Krysser fingrene for deg 🤞🏻

Jeg kjenner jeg er så sliten og lei nå.. og samboeren min er liksom ikke helt på nett med meg. Jeg sa istad at disse dagene her er det høy sannsynlighet for graviditet, og at vi bør kjøre på for å være sikre 😅 Men i dag la han seg bare til å sove.. Skjønner prosessen er vanskelig for han også, men virker ikke som han helt forstår at det er et veldig lite vindu hvor det er mulig å bli gravid, og det oppleves både skuffende og vondt for meg når han ikke vil gripe muligheten 😔 Føler meg veldig sårbar om dagen.. Er dette noe dere også går igjennom?

Anonymkode: 1f5bc...c30

Takk!🫶

Går absolutt gjennom det samme 🙊 Jeg sa senest i kveld at jeg mest sannsynlig har eggløsning i dag. Han var sliten og ville legge seg. Forståelig såklart men aagh så irriterende.. hihi

Pliktsex er absolutt ikke sexy, men for min del handler det litt om å samarbeide om å ville bli gravid og faktisk vite når sjansene er store for at det skjer. Da altså de fertile dagene! Så ja, er sikkert usexy å bli fortalt at "nå vil jeg ha sex for å bli gravid" men det er også sårt at han ikke vil ha sex når sannsynligheten for å bli gravid er i en ganske kort periode av måneden 😮‍💨 Det virker noen ganger som om ansvaret for å følge med på sånt ligger kun på meg. Føler det gjerne skulle ha vært begges ansvar.. hva tenker du om det? Tar din mann ansvar når det kommer til det?

[AnonymBruker]

7 hours ago, prøverpå2 said:

Takk!🫶

Går absolutt gjennom det samme 🙊 Jeg sa senest i kveld at jeg mest sannsynlig har eggløsning i dag. Han var sliten og ville legge seg. Forståelig såklart men aagh så irriterende.. hihi

Pliktsex er absolutt ikke sexy, men for min del handler det litt om å samarbeide om å ville bli gravid og faktisk vite når sjansene er store for at det skjer. Da altså de fertile dagene! Så ja, er sikkert usexy å bli fortalt at "nå vil jeg ha sex for å bli gravid" men det er også sårt at han ikke vil ha sex når sannsynligheten for å bli gravid er i en ganske kort periode av måneden 😮‍💨 Det virker noen ganger som om ansvaret for å følge med på sånt ligger kun på meg. Føler det gjerne skulle ha vært begges ansvar.. hva tenker du om det? Tar din mann ansvar når det kommer til det?

Ja, men det er bare du som kan si når det skjer for du tester. Jeg syns likevel man må tenke på at ja, det er sårt for deg, men menn kan ende med å føle seg som en maskin og spermbank. Det kan ta lang tid før man blir gravide; det er jo greit å heller legge opp til at man skal ha sex, har det noe å si om du sier «Nå må vi ha sex, for jeg må bli gravid» eller •Kom, bli med på soverommet»?

Anonymkode: 1b325...cde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg tenker det er veldig usexy og ikke særlig tennende når det blir pliktsex med «nå må det skje, vi har et lite vindu, kjør på og kom». Hvorfor ikke gå frem med å bare ville ha sex med han?  

Anonymkode: 1b325...cde

Det er jo det jeg gjør, det er mer det at han ikke forstår gangen i det. Jeg er snart 35 år, og vi har blitt enige om å prøve på et barn til. Da driter jeg egentlig litt i at det er usexy å si at «nå har jeg eggløsning, la oss ha sex». Det høres sikkert fælt ut, men… Det er bare vondt å føle at man ikke er helt på nett med hverandre. 

Anonymkode: 1f5bc...c30

[AnonymBruker]

prøverpå2 skrev (8 timer siden):

Takk!🫶

Går absolutt gjennom det samme 🙊 Jeg sa senest i kveld at jeg mest sannsynlig har eggløsning i dag. Han var sliten og ville legge seg. Forståelig såklart men aagh så irriterende.. hihi

Pliktsex er absolutt ikke sexy, men for min del handler det litt om å samarbeide om å ville bli gravid og faktisk vite når sjansene er store for at det skjer. Da altså de fertile dagene! Så ja, er sikkert usexy å bli fortalt at "nå vil jeg ha sex for å bli gravid" men det er også sårt at han ikke vil ha sex når sannsynligheten for å bli gravid er i en ganske kort periode av måneden 😮‍💨 Det virker noen ganger som om ansvaret for å følge med på sånt ligger kun på meg. Føler det gjerne skulle ha vært begges ansvar.. hva tenker du om det? Tar din mann ansvar når det kommer til det?

Jeg er HELT enig med deg! Og det er akkurat sånn det føles. Er som å lese mine egne tanker det du skriver 😅 Min mann tar absolutt ikke ansvar for det, det er jeg som må følge med. Og da er det jo også jeg som må si ifra når det er best sjanse… Jeg føler på en håpløshet inni meg når han ikke vil ha sex de dagene jeg er mest fertil. Da føles det som jeg står helt alene i det og at det bare er jeg som vil ha et barn til. Han er heller ikke noe flink til å snakke om hva HAN føler, så det er ikke så lett dette her…

Anonymkode: 1f5bc...c30