Seksåring og dørstokkmila

[AnonymBruker]

Hei. Det er mest sannsynlig den store vil ikke dagen, men jeg stusser en del på seksåringen som ikke vil noenting egentlig.. ting som liksom skal være gøy, men som hun ikke vil bli med på. 

Det var meningen hun skulle overnatte hos mormor, det ville hun ikke. 

Hun byttet håndballklubb fordi to av hennes klassevenninner går i den andre, nå vil hun ikke det lenger. Hun blir spurt hver gang, sier ja det og da - og så ombestemmer hun seg samme dag. 

Hun vil ikke i bursdager 

Og nå vil hun ikke feire sin egen bursdag om halvannen måned. 

Grunnen er at hun bare vil være hjemme og ha vanlige dager. Jeg forstår henne så utrolig godt, for jeg er sånn selv.. 

Men dette med bursdagen - det kan for all del forandre seg, men jeg har prøvd å komme med litt forskjellige måter å feire på. Feks at hun feirer på sfo og ber alle i klassen eller bare jentene, hun kan be to venninner fra klassen pluss et par utenfor på privat hjemme, bare familiebursdag eller bare med mamma og pappa. Men nei - ingenting. 

Jeg vil jo gjerne respektere ønskene hennes, og fritidsaktiviteter og sosiale ting på fritiden presser jeg ikke på i det hele tatt. Jeg sier bare greit (stiller litt spørsmål som kan kanskje friste henne litt til å dra, for hun pleier jo å ha det gøy når hun først drar). Bursdagene har ofte falt i helgene hvor hun er hos pappaen sin, så da har hun fått valget (pga reisevei), men hun vil ikke i bursdag. 

Men jeg vet ikke.. hun bør jo ha en feiring ? Må jo ikke blande inn skolen om hun ikke vil ? 

Jeg trenger tips fra dere andre og erfaringene deres, har dere gjort det på en annen måte enn resten av klassen? Har deres barn vært i en vil ikke periode og hvor mye lot dere dem slippe ting de ikke ville ? 

Min mor synes uansett det er helt forferdelig at hun ikke vil noenting og mener hun er alt for ung til å synes dørstokkmila er tung, og at jeg må presse mer...bør jeg det ?

Anonymkode: 9d51b...fe4

[AnonymBruker]

Det høres ut som om hun får styre og bestemme alt for mye selv. Barn trenger å pushes litt, og de må lære at de ikke kan hoppe fra det ene til det andre i fht fritidsaktiviteter. Ta styringen og led henne. Ikke la henne bestemme alt. Hun er et barn, du er den viksne. 
Hun må lære livet og luvet er ikke å bare gjøre  behagelig ting hele tiden, eller å bestemme selv mår man vil ting.

Anonymkode: 5d946...cee

[-Missi-]

Jeg synes ikke du bør presse ❤️min sønn trivdes med å ha en eller to på bursdag. Vi er alle ulike på sosiale behov har hun en eller to venner du kunne invitert til en koslig liten greie? Min sønn likte hverfall ikke de store selskapene med masse barn og bråk ❤️syns ikke du bør tvinge henne til feiring om hun ikke vil.  Kanskje hun bare vil at det skal være dere i familien? Hun få bestemme middagen den dagen og dessert feks? ☺️Hun har helt sikkert noen tanker 🥰

[AnonymBruker]

Seksåring på håndball... for et mas. Skjønner godt at det kommer en reaksjon.

Anonymkode: f81cd...c0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det høres ut som om hun får styre og bestemme alt for mye selv. Barn trenger å pushes litt, og de må lære at de ikke kan hoppe fra det ene til det andre i fht fritidsaktiviteter. Ta styringen og led henne. Ikke la henne bestemme alt. Hun er et barn, du er den viksne. 
Hun må lære livet og luvet er ikke å bare gjøre  behagelig ting hele tiden, eller å bestemme selv mår man vil ting.

Anonymkode: 5d946...cee

Synes ikke hun har fått bestemme særlig mye, men det er jo forståelig at hun ville gå med vennene sine, hun kjente jo ingen der og det var ganske mye med å ha akkurat begynt i førsteklasse også 😊 

Men ser ikke ut til at hun synes håndball er noe for henne, så vi snakket om at hun heller kan prøve igjen til høsten om hun fortsatt er interessert. 

Det var mitt forslag om at hun kunne bytte sted, for hun kviet seg til å gå fordi hun ikke kjente noen.

-Missi- skrev (20 minutter siden):

Jeg synes ikke du bør presse ❤️min sønn trivdes med å ha en eller to på bursdag. Vi er alle ulike på sosiale behov har hun en eller to venner du kunne invitert til en koslig liten greie? Min sønn likte hverfall ikke de store selskapene med masse barn og bråk ❤️syns ikke du bør tvinge henne til feiring om hun ikke vil.  Kanskje hun bare vil at det skal være dere i familien? Hun få bestemme middagen den dagen og dessert feks? ☺️Hun har helt sikkert noen tanker 🥰

Er egentlig veldig enig med deg, og fullt forståelig om hun ikke vil ha stor feiring . Hadde vært veldig koselig om hun ville hatt en bitteliten en med bare noen få eller bare familie feks 😊 jeg foreslo at vi kunne gå ut å spise sammen med jeg, broren hennes og pappaen, - virket som hun hadde litt lyst før hun sa nei 😅 men det kan jo hende.

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Seksåring på håndball... for et mas. Skjønner godt at det kommer en reaksjon.

Anonymkode: f81cd...c0c

Asså... Jeg likte ikke håndball, men moren min gjør det så hun har pusha litt på at hun skulle dra. Siden det så ut som hun likte det i starten, har jo jeg som enhver mor ville gjort, fulgt opp og oppmuntret, men nå ser det ut til at hun ikke gidder lenger, så synes egentlig det er innafor med en pause frem til høsten om hun vil begynne igjen da..

Anonymkode: 9d51b...fe4

[AnonymBruker]

Min 6-åring er ganske lik. Han vil helst bare være hjemme, liker ikke "oppmerksomhet" og "styr" som han kaller det. Inviterte en venn på bursdagen sin sist. 😅 

Vi tilrettelegger for at han skal få være mye hjemme, han har tydeligvis behov for det. Synes det er nok med skole og en time på SFO. Men noen ganger skal vi på besøk til farmor, til byen eller dra på tilstelninger og da forbereder vi han på det - og gjennomfører. 

Anonymkode: 9204d...bcb

[AnonymBruker]

Spør om hun evnt vil bestille yndlingsmaten hjem og ha kake da? Det er helt ok med slike feiringer og. En 6 åring trenger på ingen måte fritidsaktiviteter. Eller å sove borte. 

Anonymkode: 1b8d6...ce7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min 6-åring er ganske lik. Han vil helst bare være hjemme, liker ikke "oppmerksomhet" og "styr" som han kaller det. Inviterte en venn på bursdagen sin sist. 😅 

Vi tilrettelegger for at han skal få være mye hjemme, han har tydeligvis behov for det. Synes det er nok med skole og en time på SFO. Men noen ganger skal vi på besøk til farmor, til byen eller dra på tilstelninger og da forbereder vi han på det - og gjennomfører. 

Anonymkode: 9204d...bcb

Ja, her må hun gå på sfo til ca 1530 og 1600, så hun er helt klart sliten når hun kommer hjem. 

Det er en gang i blant at det skjer ting vi må gjøre, og selvom hun ikke vil, så kan hun ikke bestemme det. Bursdager til familie eller besøk feks. Det samme med avtaler med venninner. Avtaler må holdes 😊

Vi prøver å ikke ha for mye styr i hverdagen, nettopp fordi hun har behov for å være hjemme, men fritidsaktiviteter og ting hun generelt sier nei til (som egentlig er en frivillig greie)، så forstår jeg det litt liksom..

 

Anonymkode: 9d51b...fe4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Spør om hun evnt vil bestille yndlingsmaten hjem og ha kake da? Det er helt ok med slike feiringer og. En 6 åring trenger på ingen måte fritidsaktiviteter. Eller å sove borte. 

Anonymkode: 1b8d6...ce7

Er helt enig, synes egentlig hun ikke er moden nok enda. Det har også skjedd en del i livet hennes de siste årene, så tror egentlig for det meste at hun trenger ro.. 

Det overnattingsgreine ser ikke jeg poenget i heller for å være ærlig. Jeg pleier å si nei, med mindre det er til familie.

Anonymkode: 9d51b...fe4

[AnonymBruker]

6 år bare?

Våre var rett og slett utslitte etter skole når de var så små. Hardt å omstille seg til nye voksne, nye unger, sitte lenge stille, nye regler og rutiner osv.

Faste fritidsaktiviteter var ikke aktuelt før andre-tredje klasse.

Ting som overnatting hos mormor ville jeg nok pushet mer på, når det er planlagt og gjort avtaler. Det er ikke alt barn skal få styre helt selv, etter innfall og dagsform.

Bursdager like så. En har godt av å lære seg de sosiale spillereglene, og hva som er forventet av en i omgang med andre mennesker.

Fritidsaktiviteter ville jeg ventet med er år eller to. Være trengte i hvert fall mye tid i ferdig ro hjemme for å ta seg inn igjen de første årene på barneskolen.

Det er dere voksnes jobb å hjelpe henne å regulere seg, og balansere behovet for ro opp mot sosial kontakt.

 

Anonymkode: e1b09...294

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

6 år bare?

Våre var rett og slett utslitte etter skole når de var så små. Hardt å omstille seg til nye voksne, nye unger, sitte lenge stille, nye regler og rutiner osv.

Faste fritidsaktiviteter var ikke aktuelt før andre-tredje klasse.

Ting som overnatting hos mormor ville jeg nok pushet mer på, når det er planlagt og gjort avtaler. Det er ikke alt barn skal få styre helt selv, etter innfall og dagsform.

Bursdager like så. En har godt av å lære seg de sosiale spillereglene, og hva som er forventet av en i omgang med andre mennesker.

Fritidsaktiviteter ville jeg ventet med er år eller to. Være trengte i hvert fall mye tid i ferdig ro hjemme for å ta seg inn igjen de første årene på barneskolen.

Det er dere voksnes jobb å hjelpe henne å regulere seg, og balansere behovet for ro opp mot sosial kontakt.

 

Anonymkode: e1b09...294

Seks år ja..eller hun fyller syv neste måned, men likevel. Trodde det var normalt å ha en til flere aktiviteter i uken, særlig blant de jeg kjenner til. Naboen går på tre aktiviteter i uken...så trodde jeg også måtte det for at hun ikke skulle føle seg utenfor . 

Hun har aldri sagt nei til overnatting før, men nå gjorde hun det, så vet ikke om jeg skal pushe veldig. 

De bursdagene... De er tjuefem i begge klassene, alle bursdagene er like kaos. 😅 

Jeg synes også hun skal gå i bursdagene, nettopp for å lære seg disse spillereglene, men samtidig er jeg usikker for jeg føler det bidrar til en type ukultur fordi det er så påtvunget. Stor samling med kaos, og måtte kjøpe noe til femti kr som bursdagsbarnet ikke aner hvem hun har fått av og blir samlet opp masse ræl. Tjuefem ganger i året.. 

Hun har vært bortreist de tre siste bursdagene nå, men jeg opplever ikke at hun tar til seg det jeg sier når jeg forklarer henne hvorfor jeg ønsker at hun drar. Virker som hun står fast på sitt, og når jeg hører ting som "du er den voksne og barnet må bare lære seg det" ,så blir jeg usikker fordi det jeg sier til henne har null effekt og jeg må regelrett fysisk tvinge henne, og det blir vel feil. 

Bestikkelser fungerer ikke med mindre det er noe dyrt og stort , og det er jo ihvertfall ikke innafor ...

Anonymkode: 9d51b...fe4

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

6 år bare?

Våre var rett og slett utslitte etter skole når de var så små. Hardt å omstille seg til nye voksne, nye unger, sitte lenge stille, nye regler og rutiner osv.

Faste fritidsaktiviteter var ikke aktuelt før andre-tredje klasse.

Ting som overnatting hos mormor ville jeg nok pushet mer på, når det er planlagt og gjort avtaler. Det er ikke alt barn skal få styre helt selv, etter innfall og dagsform.

Bursdager like så. En har godt av å lære seg de sosiale spillereglene, og hva som er forventet av en i omgang med andre mennesker.

Fritidsaktiviteter ville jeg ventet med er år eller to. Være trengte i hvert fall mye tid i ferdig ro hjemme for å ta seg inn igjen de første årene på barneskolen.

Det er dere voksnes jobb å hjelpe henne å regulere seg, og balansere behovet for ro opp mot sosial kontakt.

 

Anonymkode: e1b09...294

Enig i dette.

Kutt ut arrangerte fritidsaktiviteter en stund, men legg litt mer press på å få henne til å gjennomføre planlagte sosiale aktiviteter. Jeg synes det er helt innafor å ikke be hele klassen/alle av samme kjønn i bursdag, selv om det liksom har blitt det politisk korrekte nå. Ikke alle unger liker det, og det er jo meninga man skal trives på egen bursdag. Men en liten feiring med familien og/eller noen få venner bør dere insistere på. Hvis ikke kan det ende opp med at terskelen for å være sosial bare blir høyere.

Generelt tips: Ikke spør henne om "lov" til alt mulig. Noen ting bestemmer dere.

Endret 16. januar 2024 av Anonymus Notarius

[AnonymBruker]

Jeg gikk aldri på noen aktiviteter da jeg var liten. Foruten svømming da, men det var ikke noe som man meldte seg på eller måtte møte opp på, vi bare dro på svømmehallen for å svømme når vi hadde lyst. Nå fiser jo folk rundt kontinuerlig og skal ha ungene med på alt mulig. Hva er det som har skjedd? Dette kan da ikke være bra for barna, blir de ikke helt utslitt?

Anonymkode: 1cf0c...b51

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (30 minutter siden):

Enig i dette.

Kutt ut arrangerte fritidsaktiviteter en stund, men legg litt mer press på å få henne til å gjennomføre planlagte sosiale aktiviteter. Jeg synes det er helt innafor å ikke be hele klassen/alle av samme kjønn i bursdag, selv om det liksom har blitt det politisk korrekte nå. Ikke alle unger liker det, og det er jo meninga man skal trives på egen bursdag. Men en liten feiring med familien og/eller noen få venner bør dere insistere på. Hvis ikke kan det ende opp med at terskelen for å være sosial bare blir høyere.

Generelt tips: Ikke spør henne om "lov" til alt mulig. Noen ting bestemmer dere.

Dette! Mange forstår ikke at tvang kan gjøre ting mye verre på sikt.

Anonymkode: 6e269...fb6

[AnonymBruker]

FritidsAktiviteter og slikt er ikke så farlig. Men du burde lære henne å holde avtaler så lenge det ikke er en god grunn til å avlyse. Feks det å overnatte til mormor tenker jeg du skulle pushet på. Det er for de fleste en avtale som handler om kos og hygge. 

Anonymkode: 51fd8...3bd

[AnonymBruker]

Jeg hadde pusha mer. Pusher mine mye mer. De har ikke en utviklet hjerne eller mye livserfaring. De vet ikke konsekvensene av å ombestemme seg å si nei. Er det noe de kan velge (overnatte hos mormor feks) kan jeg sette meg ned å spørre de. Da er det første svaret det gjeldene. Om de ombestemmer seg den ene eller andre veien to timer etter på gjelder det ikke. Ofte er dog overnatting så sjeldent her, at de få gangene ungene sover borte har det ikke vært et valg tilstedet, men rein nødvendighet. 

Men i forhold te aktiviteter er det regel på at de kun for slutte etter jul eller sommer, så de må gå et halvt år. Forstår du bytta håndballen når hun ikke kjente noen, men der hun har venner hadde jeg ikke latt henne si nei til å ikke gå, når det var først noen hun ville. Hadde hu starta på høsten og ville fortsatt slutte når jul kom, da hadde jeg latt henne slutte.

Og bursdager går man i. Kun ved sykdom(eller at hun er hos faren i deres tilfelle,om det ikke er mulig pga avstander) melder man avbud. Familiebursdag hadde jeg invitert til uansett. Trur kanskje jeg hadde droppa klassebursdag, om hun virkelig ikke ville det.

Anonymkode: 27f98...efc

[AnonymBruker]

Vi har to barn i samme alder. Pleier å pushe mye mer. De får ikke selv bestemme om de skal gå på aktiviteter basert på «lyst». Bursdag deltar barna i uavhengig av lyst. Er du invitert deltar du. Ombestemming aksepteres ikke uten en særdeles god grunn.

Anonymkode: 28810...e9a