Mor som driver med silent treatment, flere som har erfaring med det?

[AnonymBruker]

Min egen mor har gjort dette siden jeg var liten, og jeg tenker at det er ikke rart jeg har slitt litt i livet. Dette er vel ikke normal oppførsel mot barnet sitt? Jeg var sikkert utrolig slitsom til tider, men å bli utsatt for silent treatment i flere dager/uker var helt grusomt. Og jeg var tross alt et barn, fikk jo aldri svar på hvorfor jeg ble utsatt for dette. Hvis jeg spurte ble det ny runde med silent treatment i ubestemt tid.

Flere som har opplevd dette, og hvordan takler man det best?

I voksen alder har jeg egentlig et ok forhold til min mor, men av og til blir jeg utsatt for silent treatment igjen. Moren min har flere ganger blitt ufin hvis hun har drukket en del vin, som har ført til en del pinlige episoder opp gjennom åra. Hun har blant annet skjelt ut kompiser og venner som har vært på besøk, trodde jeg skulle dø av skam  Likevel var det jeg som måtte be om unnskyldning for at hun skulle snakke med meg igjen. Er ikke snakk om at hun er alkoholiker, for å understreke det, kan gå flere år mellom hver gang hun blir sånn. Men hun kan bli fort sint på meg edru også, om jeg ikke er enig med henne innen politikk f.eks. 

Nå skjedde det på nytt forrige helg,  hun ble full og tryna rundt i leiligheten min og sa masse stygge ting. Ble veldig lei meg men har ikke hørt et pip etter det. Nå gidder jeg ikke kontakte henne. Vi skal egentlig til Bergen i helga på et arrangement, men jeg gidder ikke det når hun oppfører seg sånn. Kjipt med å tape flybillettene men jeg orker ikke sånn oppførsel.

Trenger bare noen råd egentlig, hva gjør man med sånne folk? Kan det være at hun føler på skam etter å ha drukket for mye vin? Da burde hun be om unnskyldning isåfall. Skjønner ikke psykologien bak denne type oppførsel, hvorfor ikke bare si at man er sint eller hva det skulle være. 

 

Anonymkode: 3a69e...ce7

[Elle Melle]

Det er kanskje sammensatt?

En blanding av sterk skam for egen tilkortkommenhet, skyldfølelse, mangel på evne til å håndtere egne følelser og skille hva som er hennes greier og hva som handler om andre, sinne over tilværelsen osv. 

Å utsette et barn for silent treatment er ikke normalt. Så at hun må ha utfordringer med seg selv og manglende evne til å se det/skaffe seg hjelp med det, virker helt åpenbart.

Det er fint at du klarer å sette grenser for deg selv, det er mest sannsynlig at det er det eneste du kan få gjort med saken, hun kommer nok ikke til å endre seg.

[AnonymBruker]

Opplevde det sporadisk som barn, frå stemor. 

Eg kan desverre ikkje gje deg råd, men kan i alle fall seie at eg veit akkurat kor jævlig det var, og som vaksen veit eg óg at det er psykologisk mishandling. Nei, det er ikkje rart om du har slitt på grunn av det. 

Anonymkode: 557ca...dfb

[j86]

Anbefaler deg å lese boka «adult children of emotionally immature parents», tror det kan gi deg en del svar. Absolutt ikke en måte du skal bli behandlet på som barn og du har nok en god del tanker og traumer rundt det i voksen alder kan jeg se for meg. 

[AnonymBruker]

Min mor er ikke ulik, bortsett fra at hun ikke drikker særlig. Hun har sagt rett ut at hun aldri ber om unnskyldning, at det er "umodent" og "urimelig" at andre (her jeg) ber andre om en beklagelse, selv om det er hun selv som har vært stygg.

Det er en eller annen diagnose som ligger bak, antar jeg.

Mitt tips er todelt, eller egentlig tredelt:

1. Aksepter at hun er som hun er og at ingenting kommer til å endre henne.

2. Beskytt deg selv i den grad det er nødvendig for at du skal ha det bra i livet ditt, og sett grenser for henne når hun oppfører seg urimelig.

3. Snakk med noen om det og bearbeid barndommen og få råd om hvordan du selv kan ha det best med en forelder som er slik.

 

❤️

Anonymkode: a2af5...840

[AnonymBruker]

Min mor gjorde det, det har skadet meg på den måten at jeg er blitt ekstremt konfliktsky. 

Anonymkode: 6d28b...6dc

[AnonymBruker]

TS her, jeg har fortsatt ikke hørt et kvekk fra min mor og jeg aner ikke hvorfor hun er så sint på meg. Vi skulle som nevnt tidligere på tur sammen men hun tok ikke kontakt ang. det heller. Hun kunne jo reist med en venninne (som kunne overtatt min billett) men jeg har ikke hørt et pip. Jeg tenker bare at det hadde blitt en lite trivelig tur, så de pengene får bare gå (var heldigvis ikke mer enn 1500 kr eller noe). 

Syns det er så rar oppførsel å bli så sint på datteren sin uten videre, var jo hun som ble full og sint og skjelte meg ut. Jeg tenker jo at hvis man er irritert på noen så får man si det til de, og gjøre opp som normale folk. Silent treatment er en type psykisk vold, det sa en psykolog jeg gikk til en gang. Jeg forstår det bare ikke, hvorfor jeg blir utsatt for det  

Anonymkode: 3a69e...ce7

[AnonymBruker]

Huff stakar deg. Også din mamma❤️ jeg har en eks, barnas far som drev på sånn. Det slet meg helt ut. 

Anonymkode: c49c6...78a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

TS her, jeg har fortsatt ikke hørt et kvekk fra min mor og jeg aner ikke hvorfor hun er så sint på meg. Vi skulle som nevnt tidligere på tur sammen men hun tok ikke kontakt ang. det heller. Hun kunne jo reist med en venninne (som kunne overtatt min billett) men jeg har ikke hørt et pip. Jeg tenker bare at det hadde blitt en lite trivelig tur, så de pengene får bare gå (var heldigvis ikke mer enn 1500 kr eller noe). 

Syns det er så rar oppførsel å bli så sint på datteren sin uten videre, var jo hun som ble full og sint og skjelte meg ut. Jeg tenker jo at hvis man er irritert på noen så får man si det til de, og gjøre opp som normale folk. Silent treatment er en type psykisk vold, det sa en psykolog jeg gikk til en gang. Jeg forstår det bare ikke, hvorfor jeg blir utsatt for det  

Anonymkode: 3a69e...ce7

Hvorfor vil du ha kontakt med henne? Jeg ville ansett henne som avskreven og ikke svart om hun skulle ta kontakt igjen. 

Anonymkode: 5daa4...374

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

TS her, jeg har fortsatt ikke hørt et kvekk fra min mor og jeg aner ikke hvorfor hun er så sint på meg. Vi skulle som nevnt tidligere på tur sammen men hun tok ikke kontakt ang. det heller. Hun kunne jo reist med en venninne (som kunne overtatt min billett) men jeg har ikke hørt et pip. Jeg tenker bare at det hadde blitt en lite trivelig tur, så de pengene får bare gå (var heldigvis ikke mer enn 1500 kr eller noe). 

Syns det er så rar oppførsel å bli så sint på datteren sin uten videre, var jo hun som ble full og sint og skjelte meg ut. Jeg tenker jo at hvis man er irritert på noen så får man si det til de, og gjøre opp som normale folk. Silent treatment er en type psykisk vold, det sa en psykolog jeg gikk til en gang. Jeg forstår det bare ikke, hvorfor jeg blir utsatt for det  

Anonymkode: 3a69e...ce7

Huff, du må ikke lastes for dette. Hun kan være psykisk syk og ikke se dette selv. Du må nesten ta vare på deg selv og ikke tappes for energi av henne. Ha gode folk rundt deg ❤️

Anonymkode: c49c6...78a

[AnonymBruker]

Føler med deg ts.

 

Jeg har selv vokst opp med det og valgte å avslutte forholdet mitt til mor. Beste avgjørelsen jeg noengang har tatt. 
 

Jeg sa det som det var at denne silent treatment behandlingen har skadet meg og til tider gjør meg gal. Derfor ønsker jeg ikke lenger for å utsette meg for det. Det veier ikke opp for noe god relasjon til henne. Hun trodde at jeg ville gi meg etter to uker, men nå er det 20år siden og har ikke angret. 
 

Det skal sies at etter at jeg tok valget mitt, har hun visst delvis sluttet med silent treatment men jeg hadde allerede bestemt meg. 
 

 

Anonymkode: 8d350...ba6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor vil du ha kontakt med henne? Jeg ville ansett henne som avskreven og ikke svart om hun skulle ta kontakt igjen. 

Anonymkode: 5daa4...374

Vel, jeg har veldig liten familie så hvis jeg bryter kontakten helt så har jeg ingen å feire jul med etc. Jeg bor alene og har ikke kjæreste eller barn. Er enebarn. Men mange venner har jeg heldigvis! Før har det alltid vært jeg som har ringt etter noen uker/mnd og da måtte jeg be om unnskyldning, selv om moren min var den som hadde blitt full og sur på meg. 

Kjenner nå at jeg trenger en pause til å ta vare på meg selv. Helt siden jeg var barn har jeg fått høre at det er viktig å si unnskyld og at man må ta ansvar for egne handlinger. Men det gjelder ikke min mor tydeligvis.. Hvis jeg konfronterer så ender det bare med hyling og skriking og kommentarer som "fint at du er så perfekt da." Min selvfølelse er på bånn, det har det alltid vært. Skulle ønske at min mor bare kunne innse at hun har et problem med alkohol og sinne, og vise at hun er lei seg. Men det skjer nok ikke  

Anonymkode: 3a69e...ce7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Føler med deg ts.

 

Jeg har selv vokst opp med det og valgte å avslutte forholdet mitt til mor. Beste avgjørelsen jeg noengang har tatt. 
 

Jeg sa det som det var at denne silent treatment behandlingen har skadet meg og til tider gjør meg gal. Derfor ønsker jeg ikke lenger for å utsette meg for det. Det veier ikke opp for noe god relasjon til henne. Hun trodde at jeg ville gi meg etter to uker, men nå er det 20år siden og har ikke angret. 
 

Det skal sies at etter at jeg tok valget mitt, har hun visst delvis sluttet med silent treatment men jeg hadde allerede bestemt meg. 
 

 

Anonymkode: 8d350...ba6

Leit å høre at du og har en sånn mor. Håper du har det fint nå! Men du har kanskje egen familie?

Jeg har lest mye psykologi og gått i terapi selv, så føler egentlig at jeg ikke har så mye traumer pga moren min lenger (selv om jeg helt klart er preget). Men blir veldig utrygg og redd når noen skriker til meg helt uprovosert, og føles bare så skamfullt på en måte. Jeg har ikke snakket med noen venner om dette her, har vært noe jeg har skammet meg over som har en sånn mor. For hva er det ved meg som gjør at jeg fortjener denne oppførselen? Er litt dette jeg føler på, og noen dager er verre enn andre. 

 

Anonymkode: 3a69e...ce7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Vel, jeg har veldig liten familie så hvis jeg bryter kontakten helt så har jeg ingen å feire jul med etc. Jeg bor alene og har ikke kjæreste eller barn. Er enebarn. Men mange venner har jeg heldigvis! Før har det alltid vært jeg som har ringt etter noen uker/mnd og da måtte jeg be om unnskyldning, selv om moren min var den som hadde blitt full og sur på meg. 

Kjenner nå at jeg trenger en pause til å ta vare på meg selv. Helt siden jeg var barn har jeg fått høre at det er viktig å si unnskyld og at man må ta ansvar for egne handlinger. Men det gjelder ikke min mor tydeligvis.. Hvis jeg konfronterer så ender det bare med hyling og skriking og kommentarer som "fint at du er så perfekt da." Min selvfølelse er på bånn, det har det alltid vært. Skulle ønske at min mor bare kunne innse at hun har et problem med alkohol og sinne, og vise at hun er lei seg. Men det skjer nok ikke  

Anonymkode: 3a69e...ce7

Det skal sies at hun nektet andre familiemedlemmer i å ha kontakt med meg pga at jeg «dumpet» henne.

 

Søsken turte ikke å støtte meg og andre familiemedlemmer syntes jeg var en utakknemlig datter men de visste heller ikke hvordan hun var for hun holdt orden på fasaden. 
 

Da hun ble alvorlig syk for 10år siden og trodde ikke hun kom til å overleve, turte de andre søskene å ta kontakt. 
 

Jeg var helt alene i 10år uten kontakt med andre i familien. 
 

Du er enebarn sier du og ingen andre å feire jul med. Om hun dør så må du uansett feire jul alene. 
 

Jeg har ingen råd til deg, men jeg valgte å kutte henne ut og det var det beste avgjørelsen jeg tok i livet mitt. Jeg vet at hun angrer veldig men er for stolt til å be om unnskyldning. 
 

Om hun dør idag, kommer jeg ikke til å felle noen tårer. Jeg er blitt mor selv og jeg kunne aldri tatt en silent treatment på mine barn.

 

Jeg gjorde en avtale med samboer om hvis jeg noengang tok en silent treatment så må han si fra og minne meg på hvor sårt det var for meg å bli utsatt for det. Det har heldigvis aldri skjedd. Har nemlig hørt at silent treatment går igjen i familien.

Anonymkode: 8d350...ba6

[AnonymBruker]

Det er psykisk vold å bedrive silent treatment. aldri godta det fra noen!!🙁

Anonymkode: 0fca6...dd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2024 den 21.25):

Min egen mor har gjort dette siden jeg var liten, og jeg tenker at det er ikke rart jeg har slitt litt i livet. Dette er vel ikke normal oppførsel mot barnet sitt? Jeg var sikkert utrolig slitsom til tider, men å bli utsatt for silent treatment i flere dager/uker var helt grusomt. Og jeg var tross alt et barn, fikk jo aldri svar på hvorfor jeg ble utsatt for dette. Hvis jeg spurte ble det ny runde med silent treatment i ubestemt tid.

Flere som har opplevd dette, og hvordan takler man det best?

I voksen alder har jeg egentlig et ok forhold til min mor, men av og til blir jeg utsatt for silent treatment igjen. Moren min har flere ganger blitt ufin hvis hun har drukket en del vin, som har ført til en del pinlige episoder opp gjennom åra. Hun har blant annet skjelt ut kompiser og venner som har vært på besøk, trodde jeg skulle dø av skam  Likevel var det jeg som måtte be om unnskyldning for at hun skulle snakke med meg igjen. Er ikke snakk om at hun er alkoholiker, for å understreke det, kan gå flere år mellom hver gang hun blir sånn. Men hun kan bli fort sint på meg edru også, om jeg ikke er enig med henne innen politikk f.eks. 

Nå skjedde det på nytt forrige helg,  hun ble full og tryna rundt i leiligheten min og sa masse stygge ting. Ble veldig lei meg men har ikke hørt et pip etter det. Nå gidder jeg ikke kontakte henne. Vi skal egentlig til Bergen i helga på et arrangement, men jeg gidder ikke det når hun oppfører seg sånn. Kjipt med å tape flybillettene men jeg orker ikke sånn oppførsel.

Trenger bare noen råd egentlig, hva gjør man med sånne folk? Kan det være at hun føler på skam etter å ha drukket for mye vin? Da burde hun be om unnskyldning isåfall. Skjønner ikke psykologien bak denne type oppførsel, hvorfor ikke bare si at man er sint eller hva det skulle være. 

 

Anonymkode: 3a69e...ce7

Kanskje våre mødre er i fjern slekt? Min mor er narcissist og bedriver silent treatment. Hun drikker ikke alkohol, så her er de forskjellige. Men dette med at hun aldri kan innrømme å ha gjort en feil, kan jeg kjenne igjen. Det jeg har gjort personlig, er at jeg har kuttet ut både mor og far. Jeg orket ikke mer manipulering, stygt snakk, dramasessions og silent treatment. Årene mine etter jeg flyttet hjemmefra og fikk barn var fulle av det. Jeg kom på besøk i feriene med barna mine. Da var det splitt og hersk og full rulle. Min mor la seg opp i barneoppdragelsen. Hun forsøkte å få barna til å mislike meg. Det jeg kan si er at hvis din mor er en narcissist, blir det ikke bedre av å sette grenser. Slike folk kan finne på å skru opp aggresjonsnivået, ettersom du forsøker å trekke deg unna og sette grenser. Likevel er det nettopp dette man skal gjøre. Vær uavhengig av din mor. Kom deg bort fra henne. Kutt ned på all kontakt. Da vil nok også alle dine psykiske og andre typer problemer tørke opp som morgendugg i solen. Du kan følge Dr. Ramani: https://www.youtube.com/@DoctorRamani/

Anonymkode: b8efb...da9

[AnonymBruker]

Jeg opplevde også silent treatment fra min mor, som likevel er en god person med mange fine egenskaper. Ikke rus involvert. Tror det handlet om manglende evne til følelsesregulering og selvhevdelse, altså undertrykt sinne og ønske om endring, uten å klare å uttrykke dette hensiktsmessig. Min tåler overhodet ikke den minste form for konstruktiv kritikk heller, og går rett i offer/martyrrollen. Jeg har måttet jobbet mye med å ikke føle meg ansvarlig for, og ha uberettiget skyldfølelse for hvordan hun har det. Det er jo fristende å "løse" situasjonen med å la vær å ta opp ting som trenger å løses/snakkes om, eller be om unnskyldning, men dette går på bekostning av egen integritet, så jeg velger heller å stå i det. Har akseptert at hun ikke kommer til å endre seg, og har tilgitt henne for at akkurat dette har hun aldri klart å finne ut av. 

Anonymkode: 26ef0...525

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2024 den 21.25):

Min egen mor har gjort dette siden jeg var liten, og jeg tenker at det er ikke rart jeg har slitt litt i livet. Dette er vel ikke normal oppførsel mot barnet sitt? Jeg var sikkert utrolig slitsom til tider, men å bli utsatt for silent treatment i flere dager/uker var helt grusomt. Og jeg var tross alt et barn, fikk jo aldri svar på hvorfor jeg ble utsatt for dette. Hvis jeg spurte ble det ny runde med silent treatment i ubestemt tid.

Flere som har opplevd dette, og hvordan takler man det best?

I voksen alder har jeg egentlig et ok forhold til min mor, men av og til blir jeg utsatt for silent treatment igjen. Moren min har flere ganger blitt ufin hvis hun har drukket en del vin, som har ført til en del pinlige episoder opp gjennom åra. Hun har blant annet skjelt ut kompiser og venner som har vært på besøk, trodde jeg skulle dø av skam  Likevel var det jeg som måtte be om unnskyldning for at hun skulle snakke med meg igjen. Er ikke snakk om at hun er alkoholiker, for å understreke det, kan gå flere år mellom hver gang hun blir sånn. Men hun kan bli fort sint på meg edru også, om jeg ikke er enig med henne innen politikk f.eks. 

Nå skjedde det på nytt forrige helg,  hun ble full og tryna rundt i leiligheten min og sa masse stygge ting. Ble veldig lei meg men har ikke hørt et pip etter det. Nå gidder jeg ikke kontakte henne. Vi skal egentlig til Bergen i helga på et arrangement, men jeg gidder ikke det når hun oppfører seg sånn. Kjipt med å tape flybillettene men jeg orker ikke sånn oppførsel.

Trenger bare noen råd egentlig, hva gjør man med sånne folk? Kan det være at hun føler på skam etter å ha drukket for mye vin? Da burde hun be om unnskyldning isåfall. Skjønner ikke psykologien bak denne type oppførsel, hvorfor ikke bare si at man er sint eller hva det skulle være. 

 

Anonymkode: 3a69e...ce7

Om dette hadde vært en venn så hadde du droppet denne personen eller hva? Tenker at man behandler nær og fjern familie på lik måte.

Dette er absolutt en respektløs, uakseptabel og hensynsløs adferd, også kalt hersketeknikk og blir ofte utført av folk som er psykopater. 

Min anbefaling er å dumpe denne personen med begrunnelse av slik adferd, det går ikke an å forholde seg til et menneske som oppfører seg sånn her. 

[AnonymBruker]

EIP = Emotionally Immature Person 

Anonymkode: daec4...f60

[AnonymBruker]

Ts her igjen.. da har jeg blitt ghostet og utsatt for silent treatment nok en gang. Totalt uten at jeg skjønner hva jeg har gjort galt. Hvis jeg prøver å konfrontere om hvorfor min mor driver med denne oppførselen så blir jeg utsatt for en ny runde med silent treatment. Var på besøk hos henne i pinsen men plutselig ble hun sint og skjelte meg ut. Alt jeg gjorde var å spørre når hun var ferdig med å pusse opp kjøkkenet.. Da fikk jeg høre at jeg var frekk, nedlatende og kunne se til helvete å pelle meg ut  

Jeg ser jo på svarene fra flere her + mye jeg har lest om temaet at dette ikke er normal oppførsel, og jeg har sluttet å føle så mye skam rundt det. Fordi det er jo min mor som ikke er i stand til å kommunisere som vanlige folk, ikke jeg. Og klikker for småting og blir sint. Kanskje jeg snart tør å fortelle om dette til en venninne, siden alle tror min mor er så snill og hjelpsom for sånn ser det ut på utsiden. Hun kan være veldig omtenksom og f.eks kjøre innom meg med blomster til balkongen/grillmat/snacks og leker til hunden min. "Moren din er alltid så snill med deg, det burde du være glad for" har jeg alltid fått høre. 

Ser nå at jeg alltid har tryglet om tilgivelse etter en periode, selv om jeg ikke har gjort noe galt. Nå er det slutt på det. Syns det er veldig vondt å ha et sånt forhold til min mor! Da jeg var liten husker jeg at jeg satt og dro henne i armen i dagesvis for å få kontakt, men hun overså meg totalt. Jeg gråt hysterisk men ingen kontakt  Hva slags foreldre gjør sånt? Når det er 0 selvinnsikt, og 0 evne til å forstå at oppførselen hennes ikke er ok så er det kanskje bedre å ikke ha kontakt. Hun har ingen andre barn enn meg og hennes familie bor langt vekk. Så det er merkelig at hun er sånn og, jeg står ikke først i kø for å hjelpe henne fremover for å si det sånn. 

Er egentlig veldig lei meg akkurat i kveld og tenkte bare dele det med noen. Men det er kanskje flere som skjønner hvordan jeg har det? Hvordan takler man en sånn forelder? 

 

Anonymkode: 3a69e...ce7