PU utredning, noen som har erfaring med diagnosen?

[AnonymBruker]

Hei. Har en 2.klassing som nå skal begynne utredning for psykisk utviklingshemning. 
Dere som har erfaring med diagnosen, kan dere si hva “symptomene” var? Hvordan er barnets liv? Evt dere som er voksen med PU, har dere et bra liv? 
Jeg prøver jo å tenke positivt, men er så bekymret  Ser jo egentlig at han henger etter i utvikling, men håper jo at det kommer seg med alderen.

Ingen dømming takk.

Anonymkode: 373db...1b5

[AnonymBruker]

Ingen personlig erfaring med egne barn, men noe gjennom arbeidslivet. Har møtt en del barn, ungdom og voksne med samme diagnose. Mange av de går-, og har det gått helt strålende med. Flotte og unike mennesker💙 Med god oppfølging og hjelp kan de får til overraskende mye. Jobb, førerkort og venner. 

Anonymkode: e81a3...a3a

[AnonymBruker]

Jobbet noe med denne type utredninger. Går barnet i vanlig skole? Hva slags hjelp har han? 

Anonymkode: 5da93...e7f

[AnonymBruker]

Hvordan det går er helt individuelt. Kanskje er han bare sen eller utviklingen har stagnert av en årsak. Sykdom feks kan få kroppen til å bruke mer energi på driftsbehov enn utvikling. 

Pu diagnose kan frafalle om utviklingen skyter fart senere. Noen kan kompensere lav læreevne med god hukommelse og da likevel få en grei fungering. 

Anonymkode: 2f3e4...e94

[AnonymBruker]

Jeg jobber med utviklingshemmende, men har ikke personlig erfaring med det. Man ser ofte at sliter med å «henge med» resten av klassen i modning. Ren kunnskap er en ting, men interesser og sosial interaksjon blir ofte det vanskeligste. På et tidspunkt så går det opp for de at de er annerledes, og kan slite med å finne «sin» plass i klassen og på fritiden. Det er derfor viktig å jobbe med å forberede barnet på at det er mye verdt uansett hva det kan og interesserer seg for, og prøve å være litt proaktiv når vennene vokser fra. Introdusere miljøer hvor barnet kan møte andre med samme interesser og utfordring. Prøv for all del ikke å skjerme barnet for sine begrensninger, men fokuser på ressursene. La barnet forstå at det ikke er greit å ikke mestre noe, og fokuser på hva vedkommende mestrer bra, og hva som gir barnet lykkefølelse.

Det høres kanskje lite oppløftende ut, og det er jo selvsagt ikke alle som opplever det slik. Men man kan ha et utrolig godt og meningsfullt liv også med pu-diagnose, bare man har de «rette» verdiene på plass.  Jeg har vært borte i unge voksne som blir ensomme fordi de ikke aksepterer og innser sin diagnose, og derfor faller utenfor det sosiale. De ser ned på mennesker i samme situasjon som seg selv, og søker sosialt nettverk der de ikke vil få det. Det er kjempetrist å se på…

Anonymkode: eecb9...535

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Har en 2.klassing som nå skal begynne utredning for psykisk utviklingshemning. 
Dere som har erfaring med diagnosen, kan dere si hva “symptomene” var? Hvordan er barnets liv? Evt dere som er voksen med PU, har dere et bra liv? 
Jeg prøver jo å tenke positivt, men er så bekymret  Ser jo egentlig at han henger etter i utvikling, men håper jo at det kommer seg med alderen.

Ingen dømming takk.

Anonymkode: 373db...1b5

Det er jo nettopp det som er med psykisk utviklingshemming; at de alltid henger etter i utvikling og at spriket til jevnaldrende blir stadig større. 
PU går ikke over. 

Anonymkode: 8358b...cb8

[AnonymBruker]

Følger. 

Er i samme situasjon selv med vårt barn på 8 år. Har kommet godt i gang med utredning, men det har vært en kamp å komme dit! 

Barnet vårt har gode sosiale evner og mange venner, enn så lenge i alle fall… Skolemessig er h*n faglig svak og henger langt etter. God hukommelse på ting som blir fortalt og innenfor interesseområder.

Utviklet seg normalt som baby og innenfor normalen på milepæler. 
Litt keitete motorikk, henger etter jevnaldrende nå. Hadde problemer med å uttale enkelte lyder frem til 1. klasse.  

Utfordringen hos oss har i hovedsak vært konsentrasjonsvansker, uro, følelsesregulering, rigiditet og gjentakende beskjeder om absolutt alt… Forutsigbarhet og rutiner er alfa omega.

Vi trodde det kunne være ADHD, det er nå utelukket. Vi har fått konstatert lett PU, muligens autisme, men det gjenstår fortsatt i utredningen… 

Anonymkode: 18d1e...e06

[AnonymBruker]

Datteren vår er lettere psykisk utviklingshemmet. Hun fikk diagnosen da hun var 10 år, etter mange år med begymring og diverse utredninger. Hun er helt frisk heldigvis, og har ikke tilleggsdiagnoser. Hun er rett og slett bare under normalnivået for intelligens. Hun endret seg ikke da annerledesheten fikk et navn, men livet ble likevel helt annerledes for oss alle.

Fra å fokusere på alt hun ikke fikk til ble fokuset flyttet til alt det hun faktisk mestrer, og til og med mestrer bra. Det var en sorg å måtte justere drømmer og forventninger, men en frihet å innse at det man egenlig drømmer om for barna sine når man ser for seg framtida består: et godt og lykkelig liv.

Vi har egentlig møtt få hindringer, hun har fått ekstra hjelp der hun trengte det og muligheten til å være med på like vilkår der hun hadde forutsetninger for det. Hun ver flink i fysiske og praktiske fag, og fikk tilrettelagt opplegg i en del teoretiske fag.

Hun er nå en ung dame i fast jobb i det ordinære arbeidslivet og en jobb som ikke krever det helt store intellektuelt, men som absolutt krever innsats. Hun bor for seg selv i egen bolig, foreløpig hjelper vi henne litt men jeg tenker hun etter hvert kan klare alt det som følger det å være voksen. Hun har gode venner, som stort sett ikke er utviklingshemmede men sikkert ikke langt unna. Fine og kjekke ungdommer. Hun er aktiv på fritiden.

Det mange med utviklingshemmede barn frykter, er å dø før barnet sitt. Man er redd for hva som skjer når mor og far er borte. Det er ikke vi. Vi er sikre på at hun skal kunne klare seg, og om vi ikke kommer helt i mål vil ikke hjelpebehovet være større enn st søskenene kan hjelpe når vi blir for gamle. Hun har et godt liv ❤️

Anonymkode: a6231...347