Borte fra jobb grunnet avliving av hund

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Siterte feil over, dette var svar til 

 

Takk TS.
For at du peker på dette med arbeidsmoral blant folk.
Jeg selv elsker min hund, men at ledelsen din gir løyve til 3 fridager for dette er helt hinsides. Og svarene i denne tråden viser jo hvor samfunnet vårt er på vei. Dette er ikke bærekraftig så mye lenger. Vi tåler mindre og mindre, vi har mye å lære av den eldre generasjonen.
Det handler om å ta seg litt sammen, vi må skjerpe oss. Det er for lett å sykmelde seg for den minste fis dessverre.
Når min kjære mor døde for noen år tilbake så var jeg helt knust fordi hun sto meg nærmest i livet. Men ikke ett sekund tenkte jeg tanken på å ta fri fra jobb.

Anonymkode: 4723b...763

Anonymkode: d861a...755

Men igjen, personen det er snakk om har fått innvilga fri, ikke brukt sykemelding. Ts mener uforståelig nok at sykemelding hadde vært bedre for arbeidsmoralen til resten av de ansatte på arbeidsplassen.

Anonymkode: 5e67a...6c2

[AnonymBruker]

Resignert skrev (10 minutter siden):

Er du sikker på at du har en MANN??  Høres iallefall ikke ut som "noen å ha med i krigen" Kanskje du må melde han på Farmen, der hender det jo at de må slakte dyr for å få kjøtt.......

Han er utdannet bonde, stor forskjell på husdyr og gårdsdyr 😉

Anonymkode: e33f2...45f

[Resignert]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Han er utdannet bonde, stor forskjell på husdyr og gårdsdyr 😉

Anonymkode: e33f2...45f

Grønnsakbonde eller kornbonde da vel?

[AnonymBruker]

timbar skrev (4 timer siden):

Jeg forstår såklart at det er tungt, men tenker vel utfra meg selv og ville nok syntes det var bedre å gå på jobb etter en slik hendelse enn å la vær. 

Skal ikke si så mye om vedkommende men hun er godt voksen, velfungerende og har samboer. Hun har som jeg alt har fortalt vært ærlig på dette så antar hun tar det som avspasering eller feriedager. Igjen jeg hadde vel foretrukket å tenke at hun var syk isteden hvis sorgen er for stor til å jobbe. Det er litt lettere å forholde seg til.

Ting som ikke er relevante:

dårlig bemanning (ikke hennes feil)

din alder og dårligere arbeidskapasitet (ikke hennes feil)

sjefen gav henne fri (ikke hennes feil)

din mening om hvordan takle sorg (ikke hennes problem)

hun er ærlig om årsak til fri (angår deg ikke)

Hun har fri disse dagene og hva hun gjør i denne tiden angår deg ikke. Brett opp ermene og rett din frustrasjon dit den hører hjemme - gå til sjefen din.
Svar heller ærlig på om du hadde du gitt fri i sjefens sted….  

 

Anonymkode: 1e86b...828

[AnonymBruker]

Resignert skrev (2 timer siden):

Er du sikker på at du har en MANN??  Høres iallefall ikke ut som "noen å ha med i krigen" Kanskje du må melde han på Farmen, der hender det jo at de må slakte dyr for å få kjøtt.......

Sånne utdaterte kjønnsrollemønstre er så innmari snevert og unødvendig, la menn få lov til å både ha og uttrykke følelsene sine, de også. 

Anonymkode: e7c0e...eca

[Hannah80]

Hvor skal grensen gå, tenker jeg. Er det like innafor å være borte fra jobb når hamsteren/hetterotta/kaninen dør? 

[Wallaby]

Litt forskjell på et dyr som man forventer lever 1-2 år og feks kaniner som i mange tilfeller har lengre gjennomsnittlig levealder enn en hund (ca 8-12 år). Det er mange som har frittgående innekaniner som man absulutt blir like glad i som en hund eller katt. 

[Thyra]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Siterte feil over, dette var svar til 

 

Takk TS.
For at du peker på dette med arbeidsmoral blant folk.
Jeg selv elsker min hund, men at ledelsen din gir løyve til 3 fridager for dette er helt hinsides. Og svarene i denne tråden viser jo hvor samfunnet vårt er på vei. Dette er ikke bærekraftig så mye lenger. Vi tåler mindre og mindre, vi har mye å lære av den eldre generasjonen.
Det handler om å ta seg litt sammen, vi må skjerpe oss. Det er for lett å sykmelde seg for den minste fis dessverre.
Når min kjære mor døde for noen år tilbake så var jeg helt knust fordi hun sto meg nærmest i livet. Men ikke ett sekund tenkte jeg tanken på å ta fri fra jobb.

Anonymkode: 4723b...763

Anonymkode: d861a...755

Ikke bærekraftig? At noen får bruke tre dager av opptjent ferie/avspasering i forbindelse med dødsfallet til en kjær venn?

Det koster da ikke arbeidsgiver eller samfunnet noe ekstra. De dagene skal jo tas ut på et eller annet tidspunkt. Og det er vel bedre at arbeidstaker får ta ut fridagene ved behov? 

Slik jeg ser det er det å bruke ferie eller avspasering når man ikke føler man er i stand til å yte på jobben å gjøre arbeidsgiver en tjeneste, i stedet for å "sykmelde seg for alt mulig".

[Thyra]

Hannah80 skrev (5 timer siden):

Hvor skal grensen gå, tenker jeg. Er det like innafor å være borte fra jobb når hamsteren/hetterotta/kaninen dør? 

I dette tilfellet var det jo snakk om å bruke av opptjent ferie/avspasering. Om man bruker det for å komme seg til hektene etter å ha opplevd noe sørgelig, til å dra på shopping, til å besøke familie, til å ta botox, eller til å dra på chartertur må vel være opp til hver enkelt? Så lenge bedriften ikke praktiserer fellesferie, bør vel df ansatte i størst mulig grad få ferie ved behov. Siden de fleste faktisk har et liv utenom jobben.

 

[Thyra]

Anonymbruker*** skrev (8 timer siden):

Leste noe om "fri uten lønn" i tråden her. Besynderlig at en ikke kunne bruke egne feriedager i januar måned da. Uansett er det bortkastet å bruke masse tankekraft på kollegaers fravær. Har en kollega selv som makser ut alt av fravær (hjemme med sykt barn som er godt oppi tenårene og funksjonsfrisk), men orker ikke engasjere meg. 

Nå har man vel i utgangspunktet ikke krav på "sykt barn" -dager når barna er så store, så her tror jeg det må være mer til historien enn det som kommer fram.

[Thyra]

Resignert skrev (8 timer siden):

Er du sikker på at du har en MANN??  Høres iallefall ikke ut som "noen å ha med i krigen" Kanskje du må melde han på Farmen, der hender det jo at de må slakte dyr for å få kjøtt.......

Ikke MANN fordi han er glad i katten sin, deg om det. Og ikke alle passer til å ha med i krigen, de ferreste, faktisk.

[AnonymBruker]

Jeg skal gå litt mot strømmen her, ts, og støtte deg. Jeg er leder og er 36 år.

Det jeg ser rundt meg (heldigvis ikke på min arbeidsplass), er en befolkning som blir stadig mindre robust. Folk klapper rett og slett sammen av motstand, og klarer ikke å plukke seg selv opp etter nakkeskinnet og kompartmentalisere. Jeg tror også at dette til en viss grad er generasjonsbetinget. Inntil for tre år siden jobbet jeg med studenter, og ble helt sjokkert over hvor lite som skulle til for å velte lasset for en foruroligende stor andel av dem. 

Jeg tror ikke dette utelukkende er personene det dreier seg om sin skyld. Jeg tror det handler om å hele tiden bli møtt med "forståelse" og tilrettelegging hver gang noe er vanskelig. Da er det en slags automatisk feilslutning at man må melde seg ut av sine plikter, og ta det for gitt at noen andre skal rydde opp. Hvis de andre ikke har sjans til å rydde opp, er de empatiløse og slemme.

Jeg hadde nylig en ansatt som skulle avlive sin trofaste firbeinte venn gjennom mange år. Han bad om avspasering på selve dagen for å tilbringe de siste timene med hunden. Dette mener jeg er helt kurant, og han fikk godkjenning på flekken. Hadde han bedt om mer, ville han i forkant bli bedt om å legge frem en plan for hvordan hans oppgaver skulle ivaretas både under og etter fraværet. Vi er nemlig også underbemannet, og her ville han måtte ta egenansvar for egne oppgaver, for det er nemlig slik at avspasering skal brukes når man har tid til det, så man unngår store problemer for andre kollegaer og for våre kunder.

Så var det denne lederen. Dette er kjent farvann. Jeg ser dette skje hos oss også. Min leder skjermes i stor grad for utfordringene vi opplever i min avdeling. Jeg informerer han selvsagt om at vi er underbemannet, og at det er en kamp hver dag å unngå og bryte arbeidstidsbestemmelsene. Likevel tar han ikke dette ordentlig inn over seg. Tallene vi leverer er veldit bra, og han problemene løses på mitt nivå, ikke hans. Da er det også enkelt å ta den lette løsningen der og da, med å innvilge slikt fravær og få stjerne i morgen for å være "snill". Lederen har rett og slett tatt den konfliktfylt veien ut, og ikke tatt en ordentlig risikovurdering før fraværet ble innvilget. Dette er i min erfaring klassisk topplederoppførsel.

Anonymkode: 68bd6...b38

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skal gå litt mot strømmen her, ts, og støtte deg. Jeg er leder og er 36 år.

Det jeg ser rundt meg (heldigvis ikke på min arbeidsplass), er en befolkning som blir stadig mindre robust. Folk klapper rett og slett sammen av motstand, og klarer ikke å plukke seg selv opp etter nakkeskinnet og kompartmentalisere. Jeg tror også at dette til en viss grad er generasjonsbetinget. Inntil for tre år siden jobbet jeg med studenter, og ble helt sjokkert over hvor lite som skulle til for å velte lasset for en foruroligende stor andel av dem. 

Jeg tror ikke dette utelukkende er personene det dreier seg om sin skyld. Jeg tror det handler om å hele tiden bli møtt med "forståelse" og tilrettelegging hver gang noe er vanskelig. Da er det en slags automatisk feilslutning at man må melde seg ut av sine plikter, og ta det for gitt at noen andre skal rydde opp. Hvis de andre ikke har sjans til å rydde opp, er de empatiløse og slemme.

Jeg hadde nylig en ansatt som skulle avlive sin trofaste firbeinte venn gjennom mange år. Han bad om avspasering på selve dagen for å tilbringe de siste timene med hunden. Dette mener jeg er helt kurant, og han fikk godkjenning på flekken. Hadde han bedt om mer, ville han i forkant bli bedt om å legge frem en plan for hvordan hans oppgaver skulle ivaretas både under og etter fraværet. Vi er nemlig også underbemannet, og her ville han måtte ta egenansvar for egne oppgaver, for det er nemlig slik at avspasering skal brukes når man har tid til det, så man unngår store problemer for andre kollegaer og for våre kunder.

Så var det denne lederen. Dette er kjent farvann. Jeg ser dette skje hos oss også. Min leder skjermes i stor grad for utfordringene vi opplever i min avdeling. Jeg informerer han selvsagt om at vi er underbemannet, og at det er en kamp hver dag å unngå og bryte arbeidstidsbestemmelsene. Likevel tar han ikke dette ordentlig inn over seg. Tallene vi leverer er veldit bra, og han problemene løses på mitt nivå, ikke hans. Da er det også enkelt å ta den lette løsningen der og da, med å innvilge slikt fravær og få stjerne i morgen for å være "snill". Lederen har rett og slett tatt den konfliktfylt veien ut, og ikke tatt en ordentlig risikovurdering før fraværet ble innvilget. Dette er i min erfaring klassisk topplederoppførsel.

Anonymkode: 68bd6...b38

Lederen har tatt den konfliktsituasjoner veien ut mente jeg.

Anonymkode: 68bd6...b38

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Lederen har tatt den konfliktsituasjoner veien ut mente jeg.

Anonymkode: 68bd6...b38

Konfliktsky! Autocorrect skulle vært ulovlig😂

Anonymkode: 68bd6...b38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvis du opplever en så ekstrem sorg av å miste et kjæledyr, så er det jo du som har et stort problem. Som velger å knytte deg så følelsesmessig intenst til dyr med gjennomsnittlig levetid på 8 år.

Anonymkode: 936f3...196

Så du tror vi velger hvordan følelser oppfører seg? Det har hi absolutt ikke kontroll over.

Jeg valgte ikke å knytte meg så sterkt, det bare skjedde. Har enda broren her med meg, og han er jeg ikke like sterkt knyttet til. Nettopp fordi følelser de lever sitt eget liv. Noen dyr er slike «sjelefrende» dyr. Det er noen man knytter et dypt emosjonelt bånd med, som ikke kan forstås med mindre man faktisk har opplevd det.

Ja det er «jeg som har et problem», men jeg kan garantere det at jeg absolutt ikke har valgt denne sorgen! 🤬🤬🤬

Og gjennomsnittsalder for dyret det er snakk om hos meg er 12-18 år, så det å brått miste han etter kun 6,5år, det var jeg ikke forberedt på.

Anonymkode: e5631...45f

[Thyra]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg skal gå litt mot strømmen her, ts, og støtte deg. Jeg er leder og er 36 år.

Det jeg ser rundt meg (heldigvis ikke på min arbeidsplass), er en befolkning som blir stadig mindre robust. Folk klapper rett og slett sammen av motstand, og klarer ikke å plukke seg selv opp etter nakkeskinnet og kompartmentalisere. Jeg tror også at dette til en viss grad er generasjonsbetinget. Inntil for tre år siden jobbet jeg med studenter, og ble helt sjokkert over hvor lite som skulle til for å velte lasset for en foruroligende stor andel av dem. 

Jeg tror ikke dette utelukkende er personene det dreier seg om sin skyld. Jeg tror det handler om å hele tiden bli møtt med "forståelse" og tilrettelegging hver gang noe er vanskelig. Da er det en slags automatisk feilslutning at man må melde seg ut av sine plikter, og ta det for gitt at noen andre skal rydde opp. Hvis de andre ikke har sjans til å rydde opp, er de empatiløse og slemme.

Jeg hadde nylig en ansatt som skulle avlive sin trofaste firbeinte venn gjennom mange år. Han bad om avspasering på selve dagen for å tilbringe de siste timene med hunden. Dette mener jeg er helt kurant, og han fikk godkjenning på flekken. Hadde han bedt om mer, ville han i forkant bli bedt om å legge frem en plan for hvordan hans oppgaver skulle ivaretas både under og etter fraværet. Vi er nemlig også underbemannet, og her ville han måtte ta egenansvar for egne oppgaver, for det er nemlig slik at avspasering skal brukes når man har tid til det, så man unngår store problemer for andre kollegaer og for våre kunder.

Så var det denne lederen. Dette er kjent farvann. Jeg ser dette skje hos oss også. Min leder skjermes i stor grad for utfordringene vi opplever i min avdeling. Jeg informerer han selvsagt om at vi er underbemannet, og at det er en kamp hver dag å unngå og bryte arbeidstidsbestemmelsene. Likevel tar han ikke dette ordentlig inn over seg. Tallene vi leverer er veldit bra, og han problemene løses på mitt nivå, ikke hans. Da er det også enkelt å ta den lette løsningen der og da, med å innvilge slikt fravær og få stjerne i morgen for å være "snill". Lederen har rett og slett tatt den konfliktfylt veien ut, og ikke tatt en ordentlig risikovurdering før fraværet ble innvilget. Dette er i min erfaring klassisk topplederoppførsel.

Anonymkode: 68bd6...b38

Og forhåpentligvis også litt når man har bruk for det. De fleste har et liv utenfor jobben, og alt kan ikke planlegges. Plutselig skjer det noe som må ordnes. Da må man selvsagt veie opp ulempen for den ansatte som ikke får fri mot ulempen til arbeidsplass/arbeidsgiver som får en ansatt mindre.

Jeg synes ihvertfall at om det er snakk om en ansatt som alltid stiller opp, aldri er borte, aldri sier nei til å jobbe ekstra, aldri sier nei til å bytte vakt når andre har behov... da bør arbeidsgiver og kollegaer strekke seg langt den dagen vedkommende har behov for fri av personlige grunner.

Og selvfølgelig skal man få fri for å dra til dyrlegen og avlive dyret sitt, ikke måtte etterlate et dødssykt dyr i store smerter hjemme alene og gå på jobb noen timer fram til det er tid for dyrlegetimen.

Tipper en del ville reagert på at ansatte fikk fri for det også, siden det er "bare" en hund, eller "bare" en katt. At man heller skal etterlate dyret hjemme alene for å dø langsomt og smertefullt i stedet for å dra til dyrlegen i arbeidstiden. Noe som faktisk er i strid med loven.

[AnonymBruker]

3 hours ago, Thyra said:

Og forhåpentligvis også litt når man har bruk for det. De fleste har et liv utenfor jobben, og alt kan ikke planlegges. Plutselig skjer det noe som må ordnes. Da må man selvsagt veie opp ulempen for den ansatte som ikke får fri mot ulempen til arbeidsplass/arbeidsgiver som får en ansatt mindre.

Jeg synes ihvertfall at om det er snakk om en ansatt som alltid stiller opp, aldri er borte, aldri sier nei til å jobbe ekstra, aldri sier nei til å bytte vakt når andre har behov... da bør arbeidsgiver og kollegaer strekke seg langt den dagen vedkommende har behov for fri av personlige grunner.

Og selvfølgelig skal man få fri for å dra til dyrlegen og avlive dyret sitt, ikke måtte etterlate et dødssykt dyr i store smerter hjemme alene og gå på jobb noen timer fram til det er tid for dyrlegetimen.

Tipper en del ville reagert på at ansatte fikk fri for det også, siden det er "bare" en hund, eller "bare" en katt. At man heller skal etterlate dyret hjemme alene for å dø langsomt og smertefullt i stedet for å dra til dyrlegen i arbeidstiden. Noe som faktisk er i strid med loven.

Jeg svarer på det du uthevet fra mitt sitat, og ikke hele svaret ditt. Siden det ikke svarer på det jeg skrev, regner jeg med at det var kommentarer løsrevet fra min. 

Når man tar fri med fleksitid, har man selvsagt et egenansvar for å sikre at bedriften ikke blir skadelidende, eller begrense skadeomfanget til et rimelig nivå og varsle leder om konsekvensene før man stikker. Det må ofte planlegges mitigerende tiltak (stedfortreder, avtale seinere frister med kunder osv), og dette må gjøres av den ansatte selv. Vedkommende kan ikke bare kaste alt de har i hendene, ta seg fri i mange dager på rad og mene at bedriften/lederen/kollegaene skal rydde i det påfølgende kaoset. Fleksibel arbeidstid er frihet på eget ansvar.

Anonymkode: 68bd6...b38

[Thyra]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg svarer på det du uthevet fra mitt sitat, og ikke hele svaret ditt. Siden det ikke svarer på det jeg skrev, regner jeg med at det var kommentarer løsrevet fra min. 

Når man tar fri med fleksitid, har man selvsagt et egenansvar for å sikre at bedriften ikke blir skadelidende, eller begrense skadeomfanget til et rimelig nivå og varsle leder om konsekvensene før man stikker. Det må ofte planlegges mitigerende tiltak (stedfortreder, avtale seinere frister med kunder osv), og dette må gjøres av den ansatte selv. Vedkommende kan ikke bare kaste alt de har i hendene, ta seg fri i mange dager på rad og mene at bedriften/lederen/kollegaene skal rydde i det påfølgende kaoset. Fleksibel arbeidstid er frihet på eget ansvar.

Anonymkode: 68bd6...b38

Noen ganger må arbeidstakere bare kaste det de har i hendene pga ting som skjer på privaten. Det skjønner vel alle. Hva som er en akseptabel grunn, er ikke alle enige om.

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Siterte feil over, dette var svar til 

 

Takk TS.
For at du peker på dette med arbeidsmoral blant folk.
Jeg selv elsker min hund, men at ledelsen din gir løyve til 3 fridager for dette er helt hinsides. Og svarene i denne tråden viser jo hvor samfunnet vårt er på vei. Dette er ikke bærekraftig så mye lenger. Vi tåler mindre og mindre, vi har mye å lære av den eldre generasjonen.
Det handler om å ta seg litt sammen, vi må skjerpe oss. Det er for lett å sykmelde seg for den minste fis dessverre.
Når min kjære mor døde for noen år tilbake så var jeg helt knust fordi hun sto meg nærmest i livet. Men ikke ett sekund tenkte jeg tanken på å ta fri fra jobb.

Anonymkode: 4723b...763

Anonymkode: d861a...755

Ikke bærekraftig? Feil. Har du hørt om sosial bærekraft?

Anonymkode: ff1db...5ba

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Thyra said:

Noen ganger må arbeidstakere bare kaste det de har i hendene pga ting som skjer på privaten. Det skjønner vel alle. Hva som er en akseptabel grunn, er ikke alle enige om.

Som å ta en dag fri for å avlive et kjæledyr er som sagt innafor. Å ta tre dager avspasering for avliving av et kjæledyr krever mer av den som avspaserer enn å bare hive alt de har i hendene og forvente at alle andre rydder opp.

Anonymkode: 68bd6...b38