Liten familie og ingen som bryr seg

[AnonymBruker]

Jeg må bare lufte tankene mine. 

Jeg er voksen, 40 år, og har barn/bonusbarn og samboer. Vi har det fint sammen. På min side er det kun mor, meg og et søsken og vi har liten kontakt enda vi bor nærmere hverandre. Føler mamma aldri har vært mamma. Aldri fått en klem av henne, aldri bedt oss på middag/ kaffe eller noe annet engasjement. 

Jeg er kronisk syk med smerter og hun vet jeg sliter med å holde tritt i hverdagen. Men det er aldri noe tilbud om hjelp. Eller åssen går det. Nå har jeg vært operert og jeg så mamma hadde ringt. Jeg ringte opp igjen og hun tok den ikke. Men jeg fikk sms hvor det sto: Er det noe viktig? Jeg svarte bare nei. 

Det har gått opp for meg hvordan min mor er etter at jeg fikk svigermor inn i livet. Hun ringer oss nesten hver dag og spør om oss og barna. Spør om hun kan bidra med noe. Ber på middag. Engasjerer seg. Man merker at hun bryr seg rett og slett.

Exn min har fått ny samboer og er opptatt med henne og hennes barn og ofrer lite tid og engasjement til egne barn, og jeg kjenner hvor sårt det er, at de kanskje går med samme følelsen som meg, å ha en forelder som ikke er interessert. 

Man får følelsen av å ha lite verdi. Jeg gjør alt i min makt for å vise barna mine at jeg ser dem og hører dem, hvordan kan da min mor være stikk motsatt? Føler det er så lite kjærlighet og interesse for meg, mine barn og min familie. Og sånn har hun alltid vært. 

 

Anonymkode: f44e4...878

[AnonymBruker]

Moren din kan ha en personlighetsforstyrrelse, hun kan være ødelagt på den delen med omtanke og kjærlighet. Jeg vet hva du mener og hva du snakker om, jeg har en helt lik mor. Det tok lang tid å forstå at det hadde ikke noe med meg å gjøre, at moren min er syk og at det ikke er normalt. Hun har også historie med paykiatrien. 

Klem

Anonymkode: 3ea3c...c52

[Havbris]

Du får ikke gjort noe med din mor - du kan ikke endre henne. Ikke bruk masse energi på å lure på hvorfor hun er som hun er. Bruke energien din på de menneskene som gir deg energi, som bryr seg, som gjør deg godt og som viser den kjærligheten du savner. 

[AnonymBruker]

Det er vondt å innse at man ikke har den faren/moren man helst ville hatt. Det slo meg skikkelig hardt etter å ha fått egne barn, og årene etterpå gikk jeg gjennom bitterhet, aggresjon og sorg over hvor "dårlige" foreldre jeg har. Har landet på at jeg ikke ønsker kontakt med dem, og livet uten den kontakten er så uendelig mye bedre enn hva jeg kunne forestilt meg. Jeg slipper å kjenne på avvisning hele tiden, noe som var hovedfølelsen da de var i livet mitt. 

Anonymkode: c311f...98c