Gå til innhold

Hvor gamle må bonusbarn være før man forteller de sannheten om deres forelder?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har to bonusbarn som både jeg og faren deres elsker over alt på jord.

Vi har bodd sammen som familie i 9 år, og barna er 16 år gamle.

Problemet er barnas mor og hun er vanskelig til far mtp samarbeid, lager konflikter ut av ingenting, flytter samvær uten å involvere faren/oss og ungene, baksnakker faren (og meg) til barna, nekter barna å ha barnas katt hjemme hos moren fordi hun sier hun har pelsallergi, men moren "jobber" som kattepasser og tar imot andres katter mot betaling den uken barna er her (kattene borpå barnas rom når de er her), og sier at kattene hun passer er allergivennlige mens barnas egen katt som må bo her, ikke kan være hjemme hos de pga hennes pelsallergi!

Kattene hun passer er Ragdoll, Hellig Birma, Britisk Langhåret rase ol. og de er de minst allergivennlige kattene som finnes.

Barna tar alt moren sier for god fisk.

Jeg blir så provosert over alle løgnene hun forteller barna sine og tenker at damen må få passet sitt påskrevet en dag!

 

 

Anonymkode: f6884...2cd

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kan ikke skrive hva jeg synes om deg. 

Anonymkode: 779d2...bac

  • Liker 13
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Skrevet

 Når hun har langhårete katter på barnas rom så merker barna det og de vet nok om det allerede 👍🏻😀

Anonymkode: 4b411...84b

  • Liker 5
  • Nyttig 2
Skrevet

Det er ikke din oppgave å «påskrevne passet» til noen som helst, ts. Ovenfor noen som helst. Og frem til du forstår det så tipper jeg livet ditt er preget av konflikter som du har laget deg en fortelling om at skyldes «noen andre», mens omgivelsene godt vet de skyldes din umodenhet og mangel på refleksjon.

Fokuser mindre på barnas mor. Fokuser mer på å bli et voksent, reflektert menneske. Jeg garanterer at du vil oppleve en økning i livskvalitet som er intet mindre enn formidabel.

Anonymkode: 33881...7b4

  • Liker 21
  • Hjerte 2
  • Nyttig 5
Skrevet

Å korrigere løgner kan du gjerne gjøre, men aktivt baksnakke bør du unngå. Grensen kan nok av og til være flytende.

Anonymkode: cc5cd...8cb

  • Liker 5
  • Nyttig 3
Skrevet

Det beste er å ikke si så mye, selv om jeg godt skjønner frustrasjonen din. De kommer til å forstå det en dag, men det har raskt en motsatt effekt om du skal snakke stygt om henne. Kjedelig, men vær «the bigger person».

Anonymkode: 6523f...b81

  • Liker 4
Skrevet

Aldri. Aldri svartmal noen. Dem finner det ut selv. Min mann er fra skilt familie. Moren svartmalte faren hans. Faren sa ingenting om moren. Aldri. Hun driver enda med det å. Men min mann så etterhvert hvem som var problemet. Og begynte å svare henne når hun snakka stygt om faren hans. For han så jo hvem som var «normal» i den familien når han ble større. Faren har åpna seg litt om hvordan han har hatt det. Og vi er godt voksne no. Så jeg sa han har vært fantastisk pappa som har gjort alt det han kan for å skåne barna. Men han snakker ikke stygt om henne. Men kan si ja dere forstår hvordan jeg har hatt det. Eller ja hun bruker å gjøre sånn. 

Anonymkode: 17d43...da0

  • Liker 5
  • Nyttig 3
Skrevet

Jeg er ble skilt da barnet mitt var liten. Fortalte aldri barnet hvordan faren var (psykisk og fysisk vold). Fra sånn ca 20-årsalder, så skjønte han selv etterhvert at det var mye galt med faren. Han la merke til at faren havnet i konflikter med alt og alle. Så bonusbarna dine kommer til å oppdage hvordan moren er etterhvert.

Anonymkode: 006fe...9c6

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Skrevet

Dersom du oppriktig er glad i barna ( ungdommen) - aldri. 

Anonymkode: 1ea01...051

  • Liker 6
  • Hjerte 1
  • Nyttig 6
Skrevet

Hadde du faktisk elsket barna hadde du ikke ønsket å sagt noe. Man skal heller være der den dagen de evt oppdager noe de reagerer på selv.

At du har sverte-trang vitner om at det minst er 2 stk som gjør denne situasjonen vanskelig.

Anonymkode: 9831c...eff

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Skrevet

Aldri, men svar etter beste evne, uten for mye kritikk, på direkte spørsmål. 

Anonymkode: 13304...4fa

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg forstår frustrasjonenen din. Opplever at bonusbarnets mor sier stygge ting om og til oss, på et nivå hvor vi sannsynligvis hadde anmeldt enhver annen person for trakassering om de sa de samme tingene.. 

Joda, det er fristende å fortelle sannheten når barnet idoliserer mor. Men det er likevel ikke min oppgave å "realitetsorientere" barnet om mors oppførsel. Jeg biter det i meg. 

 

Anonymkode: 61787...77d

Skrevet

Hvorfor skal du fortelle barna din sannhet? Ikke pålegg dem mer lojalitetskonflikt enn hva de allerede har.  Vær den som snakker fint om barnas foreldre, men støtt gjerne barnas følelser om de forteller deg noe selv. 

Anonymkode: 3890e...ff5

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hadde du faktisk elsket barna hadde du ikke ønsket å sagt noe. Man skal heller være der den dagen de evt oppdager noe de reagerer på selv.

At du har sverte-trang vitner om at det minst er 2 stk som gjør denne situasjonen vanskelig.

Anonymkode: 9831c...eff

Sverte-trang?

Det er veldig lite informasjon jeg har skrevet i hovedinnlegget, men en av tingene er at vi ofte må servere barna hvite løgner når moren flytter på samvær fordi hun ikke har tid til å ha barna, trenger ekstra penger og derfor har tatt imot flere katter som hun må oppbevare på barnas rom, moren skal på tur med noen venner og ikke har tid til ungene med mener at de kan komme til henne uken etter osv

Ts

Anonymkode: f6884...2cd

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg har to bonusbarn som både jeg og faren deres elsker over alt på jord.

Vi har bodd sammen som familie i 9 år, og barna er 16 år gamle.

Problemet er barnas mor og hun er vanskelig til far mtp samarbeid, lager konflikter ut av ingenting, flytter samvær uten å involvere faren/oss og ungene, baksnakker faren (og meg) til barna, nekter barna å ha barnas katt hjemme hos moren fordi hun sier hun har pelsallergi, men moren "jobber" som kattepasser og tar imot andres katter mot betaling den uken barna er her (kattene borpå barnas rom når de er her), og sier at kattene hun passer er allergivennlige mens barnas egen katt som må bo her, ikke kan være hjemme hos de pga hennes pelsallergi!

Kattene hun passer er Ragdoll, Hellig Birma, Britisk Langhåret rase ol. og de er de minst allergivennlige kattene som finnes.

Barna tar alt moren sier for god fisk.

Jeg blir så provosert over alle løgnene hun forteller barna sine og tenker at damen må få passet sitt påskrevet en dag!

 

 

Anonymkode: f6884...2cd

Syns ikke dere skal si noe.. Man går ikke inn for å redusere/ødelegge forholdet mellom barn og foreldre.  Barna vil se det selv en eller annen gang. Men det er absolutt IKKE din jobb å sørge for at det skjer på noe tidspunkt. 

Barnas forhold til moren er deres forhold. Du har ingen rett til å potensielt ødelegge det fordi DU mener det er påtide de ser det du ser... 

Så mitt svar - Aldri.. Ikke din sak! 

 

Anonymkode: e598e...383

  • Liker 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sverte-trang?

Det er veldig lite informasjon jeg har skrevet i hovedinnlegget, men en av tingene er at vi ofte må servere barna hvite løgner når moren flytter på samvær fordi hun ikke har tid til å ha barna, trenger ekstra penger og derfor har tatt imot flere katter som hun må oppbevare på barnas rom, moren skal på tur med noen venner og ikke har tid til ungene med mener at de kan komme til henne uken etter osv

Ts

Anonymkode: f6884...2cd

Det er da deres jobb å skjerme barna fra disse løgnene eller hva det skulle være.. Ville ikke falt meg inn å sagt til mine barn " nei dere skal ikke til pappa i helgen fordi han heller vil drikke seg full/gå på fest/reise vekk etc...   Aldri! 

Man skal ikke sabotere forhold mellom barn og foreldre - av det som det fremstår her - dine egne egoistiske årsaker og grunner... 

Anonymkode: e598e...383

  • Liker 11
Skrevet

 

Når moren ikke er hjemme den uken barna skal være hos henne, fordi hun akkurat den uken fikk tilbud om å bli med til Provence med noen venner og ikke har gitt beskjed, og barna har kommet til låste dører, hva sier vi til barna da?

Ts

Anonymkode: f6884...2cd

  • Hjerte 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er da deres jobb å skjerme barna fra disse løgnene eller hva det skulle være.. Ville ikke falt meg inn å sagt til mine barn " nei dere skal ikke til pappa i helgen fordi han heller vil drikke seg full/gå på fest/reise vekk etc...   Aldri! 

Man skal ikke sabotere forhold mellom barn og foreldre - av det som det fremstår her - dine egne egoistiske årsaker og grunner... 

Anonymkode: e598e...383

Hva sier man er grunnen da hvis moren driter i samvær med barna og heller vil gjøre sine ting?

Da må vi lyve til barna

Ts

Anonymkode: f6884...2cd

  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Når moren ikke er hjemme den uken barna skal være hos henne, fordi hun akkurat den uken fikk tilbud om å bli med til Provence med noen venner og ikke har gitt beskjed, og barna har kommet til låste dører, hva sier vi til barna da?

Ts

Anonymkode: f6884...2cd

«Mamma er på reise»? Er det virkelig så vanskelig.

Man kan si sannheten til barn, men ikke «sannheten» ( altså din oppfatning om alt det som er galt med mor).

Anonymkode: bd47d...992

  • Liker 6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...