Gruer meg til å fortelle om graviditet

[AnonymBruker]

Mulig litt rar problemstilling, men har vært ufrivillig barnløs i fem år og hatt seks aborter. Det siste halve året har dette preget psyken min veldig, og jeg gikk på en smell. Dessverre straffer det seg å fortelle folk rundt hvordan man har det, for det blir brukt imot en. Flere rundt meg har sagt at abortene mine skjer fordi jeg er redd for abort, og at det er min egen psyke som gjør at jeg både har vært infertil og abortert. Sist jeg aborterte, var det ingen, hverken familie eller venner, som brydde seg og spurte hvordan det gikk. Den aborten var den verste for meg, og ble ikke bedre av null støtte av de rundt meg.

Nå er jeg gravid, og det ser ut til at det går bra denne gangen. Jeg var så dum at jeg fortalte det til et familiemedlem for noen dager siden, også var jeg så dum at jeg fortalte at jeg skulle på en ekstra ultralyd fordi jeg trenger det for psyken, og da kom all drittet igjen. Alle ekle kommentarer om at jeg må skjerpe meg ellers kommer ikke dette heller til å gå bra, at vedkommende ikke forstår hvorfor jeg er negativ etc. dette irriterer meg veldig fordi jeg har siden jeg ble gravid nå jobber sykt hardt med meg selv om å ikke tenke negativt og tenke på at jeg er gravid. Føler på mange måter at jeg har «fortrengt» graviditeten litt. Kjenner jeg begynner å grue meg til å fortelle familie/venner, for kan ikke se for meg at det vil bli noe koselig, bare masse kommentarer om at «nå må du ikke ødelegge for deg selv» etc. 

vet ikke hva jeg vil med innlegget, tror jeg bare føler meg litt ensom og lei meg, trengte å få ut litt. Kanskje noen har noen erfaringer eller råd å dele?

Anonymkode: 124a6...a95

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mulig litt rar problemstilling, men har vært ufrivillig barnløs i fem år og hatt seks aborter. Det siste halve året har dette preget psyken min veldig, og jeg gikk på en smell. Dessverre straffer det seg å fortelle folk rundt hvordan man har det, for det blir brukt imot en. Flere rundt meg har sagt at abortene mine skjer fordi jeg er redd for abort, og at det er min egen psyke som gjør at jeg både har vært infertil og abortert. Sist jeg aborterte, var det ingen, hverken familie eller venner, som brydde seg og spurte hvordan det gikk. Den aborten var den verste for meg, og ble ikke bedre av null støtte av de rundt meg.

Nå er jeg gravid, og det ser ut til at det går bra denne gangen. Jeg var så dum at jeg fortalte det til et familiemedlem for noen dager siden, også var jeg så dum at jeg fortalte at jeg skulle på en ekstra ultralyd fordi jeg trenger det for psyken, og da kom all drittet igjen. Alle ekle kommentarer om at jeg må skjerpe meg ellers kommer ikke dette heller til å gå bra, at vedkommende ikke forstår hvorfor jeg er negativ etc. dette irriterer meg veldig fordi jeg har siden jeg ble gravid nå jobber sykt hardt med meg selv om å ikke tenke negativt og tenke på at jeg er gravid. Føler på mange måter at jeg har «fortrengt» graviditeten litt. Kjenner jeg begynner å grue meg til å fortelle familie/venner, for kan ikke se for meg at det vil bli noe koselig, bare masse kommentarer om at «nå må du ikke ødelegge for deg selv» etc. 

vet ikke hva jeg vil med innlegget, tror jeg bare føler meg litt ensom og lei meg, trengte å få ut litt. Kanskje noen har noen erfaringer eller råd å dele?

Anonymkode: 124a6...a95

For noen uempatiske dritt folk du har rundt deg da! Det er da ikke din feil overhode dette. Og klart du blir redd når det har skjedd flere ganger

[os Maxilla]

Da hadde jeg ikke fortalt noe i det hele tatt. Så utrolig slemt å skylde på deg for dette. 

[AnonymBruker]

Hvem er dette mennesket du fortalte det til og reagerte slik? Høres helt sykt ut og lite støttende. Jeg ville revurdert hvem jeg har i livet mitt basert på det. 

Anonymkode: 8cf8a...921

[Blåttvann]

Folk er idioter!

Du har min største sympati! ❤️

Jeg skjønner godt at dette gjorde vondt for deg! Folk sier så mye dumt at jeg blir helt matt. Man aborterer ikke fordi man ønsker å abortere, da hadde ingen barn av overgrep skjedd. Fy faen for en ting å si! Det er sånn Durek holder på, sier at barn ønsker kreft og jeg vet ikke hva, han er en klovn. Det er de som sier sånt til deg også!

[AnonymBruker]

Bare for å skrive det helt tydelig: det er ingen tanker eller følelser du har som ødelegger for barnet i magen, eller for sjansene dine. Det er ingenting du gjør feil. Du skal bare tenke på å ivareta deg selv best mulig, for din egen skyld! 

Anonymkode: 8cf8a...921

[Norja]

Først: Gratulerer! 💖

 

Deretter:

Herregud, for noen folk!

Har du andre rundt deg som er mer støttende, som du kan feire med?

Kan det kanskje bli bedre dersom du sender en melding sånn at du slipper å forholde deg til dem ansikt-til-ansikt? Jeg synes ikke det høres ut som om du tenker negativt, det høres ut som om du har vært gjennom noe veldig vanskelig SEKS ganger, og at det derfor er vanskelig å tro på at denne syvende gangen, så skal det gå bra. Synes du høres veldig menneskelig ut, jeg, i motsetning til de oksygenstjelende familiemedlemmende og vennene dine.

Jeg ville ikke sagt noe om ekstra oppfølging eller hva du gjør for å ta vare på din egen psyke. Kanskje la være å si noe i det hele tatt, overraske dem med baby om noen måneder. Hvis du i det hele tatt vil ha disse folkene i livet ditt, da.

[AnonymBruker]

For noen folk du har rundt deg! Helt sjokkerende faktisk. 

Jeg ville heller delt nyheten med noen du vet vil glede seg med deg. En venninne? Kolleger? Eller kg, for den saks skyld.

Gratulerer fra meg i hvert fall. Et lenge ventet barn er velkomment 😊

Anonymkode: 7f437...aa2

[AnonymBruker]

For noen møkkafolk! Det er vanskelig å være ufrivillig barnløs og måtte gjennomgå abort etter abort. 

Og det er ikke lett å være gravid og det endelig ser ut til å gå bra. 

Kjære deg, ta de ultralydene du trenger for at DU føler deg rolig. Dersom du føler mest engstelse og usikkerhet nå, det er helt greit! Ingen skal fortelle deg at du må føle det annerledes. Og ingen ting du tenker eller føler vil endre på utfallet av denne graviditeten. 

Masse lykke til, og gratulerer. ❤️

Anonymkode: e53e1...507

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For noen møkkafolk! Det er vanskelig å være ufrivillig barnløs og måtte gjennomgå abort etter abort. 

Og det er ikke lett å være gravid og det endelig ser ut til å gå bra. 

Kjære deg, ta de ultralydene du trenger for at DU føler deg rolig. Dersom du føler mest engstelse og usikkerhet nå, det er helt greit! Ingen skal fortelle deg at du må føle det annerledes. Og ingen ting du tenker eller føler vil endre på utfallet av denne graviditeten. 

Masse lykke til, og gratulerer. ❤️

Anonymkode: e53e1...507

Helt enig. Og jeg må si de er ekstremt overtroiske om de går rundt og tror på tankekraft

[AnonymBruker]

Hei. Gratulerer så mye. Jeg har trua jeg. Dette går så bra. Omgås med de som gir deg noe i livet. Og drit i dem som ikke gir deg noe❤️

Anonymkode: 81e99...834

[AnonymBruker]

Gratulerer!

 

Folk tror ofte at de kan styre sin egen sjebne, og at alt som går bra er fordi de tenker positivt og gjør alt riktig, men uten å overdrive. Så hvis noe går galt med andre så er det enten fordi de er negative, ikke lever sunt nok eller gjør alt overdrevent riktig. De klarer ikke å ta inn over seg at noe handler om flaks og uflaks. Jeg har til og med hørt folk forsvare tippepremier på den måten.

Anonymkode: 67e9d...688

[KoopaTroopa]

Huff dette var trist og veldigprovoserende å lese, du må være veldig uheldig med folk rundt deg TS. Er alltid en eller annen sånn person, men når alle er sånn så er det jo helt forferdelig. Hva feiler disse folka?!

Det burde seriøs vært en folkeopplysning rundt ufrivillig barnløshet. Folk sier så mye dritt. Folk er så uvitne, og historier om de som adopterte og ble gravid går rundt, og blir tatt som fakta og bevis av alle. Så klart bestiller du kanskje ikke ekstra ultralyder i ditt aller første svangerskap som gikk etter en mnd prøving. Og heller ikke ditt neste, da det forrige gikk bra. Kan ikke disse folka forstå at de var en av de heldige, men at andre er mindre heldige?! Blir så irritert.

Håper du har noen rundt deg som er litt mer oppegående og empatiske. Ellers ville jeg venta så lenge som mulig med å fortelle. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle fine kommentarer, hadde virkelig ikke forventet så mye støtte og forståelse fra helt fremmede ❤️ det hjalp meg mye bare å skrive innlegget, og når jeg ser responsen ble jeg utrolig glad. Setter stor pris på alle kommentarer! 

Anonymkode: 124a6...a95

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Tusen takk for alle fine kommentarer, hadde virkelig ikke forventet så mye støtte og forståelse fra helt fremmede ❤️ det hjalp meg mye bare å skrive innlegget, og når jeg ser responsen ble jeg utrolig glad. Setter stor pris på alle kommentarer! 

Anonymkode: 124a6...a95

Gratulerer igjen 🤗

Anonymkode: 8cf8a...921

[AnonymBruker]

Klem til deg og gratulerer🥰 Skjønner du er bekymret og vil ha støtte men tror ikke folk greier å ta inn over seg hvordan en spontanabort føles for den det gjelder.  Nå kan spontanabort oppleves forskjellig også. Første jeg hadde der var jeg nesten innstilt på at det skulle gå galt så jeg var ikke særlig lei meg. Siste gang endte i MA og jeg var så positiv de siste ukene pga alt virket normalt, mye symptomer osv. Stort sjokk da jeg var 11 uker og fant ut fosteret hadde vært død i nesten 2 uker. Vi valgte fortelle svigerforeldre og de spurte mannen min om jeg hadde løftet noe tungt🙄 En kollega sa at jeg stresset for mye og måtte ta det med ro neste gang jeg ble gravid. Så her føler jeg skylden var min liksom. Men vi testet fosteret og det var kromosomfeil, uansett er så mange "velmente" råd fra andre som bare blir feil når man sørger. Å gi noen skyldfølelse for at det gikk feil er helt på jordet. Skal være sagt jeg har fått lite støtte fra familie og mannen min, de er sånn som tenker om man ikke snakker om det så blir det glemt. Det er i grunn fordi de tror de gjør meg trist om vi er åpne om det som skjedde, men forstår ikke at jeg kanskje har behov for at noen spør meg hvordan jeg har det. 

De kommentarene du får virker uansett veldig lite sympatiske. Ville bare fortalt det til andre og ventet lengst mulig med resten av familien. 

Anonymkode: 159a6...370

[AnonymBruker]

Men i alle dager, hva slags folk er dette?? De burde skamme seg!! Masse lykke til fra meg ♥️

Anonymkode: 93201...f54