Åndeleg fattigdom

[AnonymBruker]

Eg høyrte noko om ein som meinte at samfunnet og vi innbyggjarane erblitt så åndeleg fattige. Kan dette stemme?

Eg vart tenkande på dette, og lurer på om evt. åndeleg fattigdom og auken av angst og depresjon kan ha ein samanheng? 

Tankar? 

Anonymkode: 90414...d25

[Påkrevd]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Eg høyrte noko om ein som meinte at samfunnet og vi innbyggjarane erblitt så åndeleg fattige. Kan dette stemme?

Eg vart tenkande på dette, og lurer på om evt. åndeleg fattigdom og auken av angst og depresjon kan ha ein samanheng? 

Tankar? 

Anonymkode: 90414...d25

Det kan nok virke begge veier, tenker jeg. Hvis årsaken til angsten og depresjonen bunner i vanskelige eksistensielle tanker, kan helt sikkert troen på at det er noe større som "ivaretar" en være beroligende. 

På den andre siden, så kan man leve et veldig lykkelig og tilfredsstillende liv om man er komfortabel med tanken om at dette livet er det vi får, så er det slutt. At man da ikke lar livet snevres inn på grunn av religionens begrensninger. Alt fra det som måtte ligge å murre i bakhodet til noen, til de mer ekstreme religiøse samfunn/grupper, der det virkelig er mange tragiske skjebner. 

Heldigvis går det relativt bra for de fleste, med eller uten religion.

[AnonymBruker]

Jeg har en form for angst og depresjon, men vil ikke si at jeg er åndelig fattig. Det åndelige er det som holder meg oppe. Jeg har penger nok, føler meg ikke materialistisk fattig og er det heller ikke. Norge generelt sett er et velstandsland så alle her er på et vis materialistisk rik sammenlignet med andre land.

Jeg tror mange blir slite med angst og depresjon eller andre psykiske sykdommer på grunn av samfunnet vårt nå er veldig åndelig fattig. Dette kan sees til arbeidslivet bare, hvor flest jobber for pengene og ønsker mer lønn (som er naturlig med tanke på det koster å bo, mat, klær...). Vi er og blitt mindre familier kontra sånn det var før hvor familie og det sosiale ble mye mer satt pris på.

Anonymkode: f3276...fd2