Stadige små skuffelser over ny kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg er i et ganske nytt forhold, har datet et halvt års tid, og gradvis blitt kjærester. Det er mye fint i forholdet, men jeg tar meg selv i å stadig bli småskuffet. Jeg skyver følelsen til side hver gang og sier til meg selv at det er bagateller, for hver og én situasjon er nettopp det, bagateller. Men sammenlagt så begynner de å ta litt plass, og gnage litt, selv om jeg prøver å tenke rasjonelt og fokusere på alt de fine vi har. Det dreier seg bl.a om å kunne dele noe emosjonelt, og ikke møte empati og forståelse. En følelse av å ikke bli sett. Jeg tror det dreier seg om manglende forståelse på hvordan man skal ta imot det som blir fortalt, og hvordan man skal vise empati og forståelse. Han lytter, men svarer ikke, på en måte. Ellers er det de små ting da, som å hjelpe med tunge løft når han vet jeg har en vond kropp, hjelpe til med oppvasken etter middag (han bare setter seg rett ned), måke bilen min når jeg har vært på besøk og det har kommet mye snø (når han vet jeg har en vond kropp), han har aldri gjort dette, eller spurt om han skal gjøre det. Han har aldri tatt med en blomsterbukett til meg (flisespikkeri, jeg vet, men de små tingene betyr jo litt i hverdagen da), og han spør aldri om jeg har kommet vel hjem, etter å ha kjørt fra han på skikkelig såpeglatt føre.

Er jeg for opphengt i de små ting? Er vi så opptatt av likestilling nå at mannen i forholdet ikke skal hjelpe kjæresten med tung jobb, når kjæresten har en vond kropp? Jeg er så vant til denne type hjelp i mitt forrige forhold, helt uoppfordret, og det var med på å gi meg en følelse av å være elsket og tatt vare på. Hva tenker dere, skal jeg bare godta at det er sånn, eller begynne å spørre direkte om hjelp? 

Anonymkode: 835bc...db6

[AnonymBruker]

Noen menensker er litt ego. Antageligvis har du funnet deg en kjæreste som egentlig tenker mest på seg selv.   Han tenker jaja, bilen er nedsnøva men det er ikke min bil. jaja xx laga middag og det var digg, men jeg orker ikke noe mer nå. osv. 

Anonymkode: e6f93...e83

[AnonymBruker]

Han tenker vel ikke.

Og dette skjer i en periode hvor de fleste prøver å imponere og være litt ekstra på for å 'vise sin beste side'. Han vil sikkert si noe ala om du spør han om hvorfor han ikke bidrar på eget initiativ: Du må jo spørre, jeg er ikke tankeleser bla bla bla

Nei, det høres ikke liv laga ut spør du meg. De små tingene blir store samlet sett.

Anonymkode: 80293...2d2

[Anonysoum]

Har du kommunisert dette med han? Om ikke, start der.. ikke her

[AnonymBruker]

Dere er i forelskelsesfasen. Dette er fasen hvor man gjør en innsats for å vise seg fra sin beste side. Etterhvert kommer hverdagen hvor man kommer hjem sliten fra jobb, sure sokker i sofaen og dolokket som man aldri blir enige om.

Forholdet deres vil aldri bli bedre enn dette. Jeg tviler på at dette er en god match

Anonymkode: 14139...8bb

[Hannah80]

Jeg syns ikke dette er bagateller. For meg så betyr slike ting veldig mye. 

[AnonymBruker]

Du må jo si fra til han. Det kan gjøres på en fin måte. Om han ikke vet at du tenker disse tingene, har han ingen forutsetning for å forstå hvor viktige de er for deg. Mannen er da ikke tankeleser 

Anonymkode: cd99a...7a8

[AnonymBruker]

Du må jo gjerne være tydelig om det er noe du ønsker fra andre mennesker. De færreste av oss kan lese tanker. Og det kan jo tenkes at han også har sitt han sliter med, selv om han ikke har gitt uttrykk for det. Han viser sikkert empati og forståelse på sin måte, selv om du mener at det ikke er den riktige måten ut fra dine behov. Men her er det viktig å være obs på at vi er forskjellig, din måte er ikke nødvendigvis mer riktig enn hans måte. 
 

Uansett, om du er veldig misfornøyd i et forhold, og kjæresten ikke møter deg på måter som er viktig for deg i et forhold, så må du jo ikke være sammen med han. Vi har jo alle ulike verdier og holdninger, og i et forhold er det nok viktig at man ikke er for ulik på disse områdene.

 

 

Anonymkode: 5bf13...34e

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Det dreier seg bl.a om å kunne dele noe emosjonelt, og ikke møte empati og forståelse. En følelse av å ikke bli sett. Jeg tror det dreier seg om manglende forståelse på hvordan man skal ta imot det som blir fortalt, og hvordan man skal vise empati og forståelse. Han lytter, men svarer ikke, på en måte.

Ehhh, dette er en gang følelsesvolapyk jeg fatter nada av. 

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Ellers er det de små ting da, som å hjelpe med tunge løft når han vet jeg har en vond kropp,

«Hei, kan du hjelpe meg med å løfte marmorstatuen så jeg kan støvsuge?»

15 minutter siden, AnonymBruker said:

hjelpe til med oppvasken etter middag (han bare setter seg rett ned),

«Hallo, her i restauranten betaler man for maten eller hjelper med oppvasken!»

15 minutter siden, AnonymBruker said:

måke bilen min når jeg har vært på besøk og det har kommet mye snø (når han vet jeg har en vond kropp), han har aldri gjort dette, eller spurt om han skal gjøre det.

Her synes jeg det henger på deg å pent spørre om hjelp.

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Han har aldri tatt med en blomsterbukett til meg

Si du liker å få blomster. Gi ham blomster. Eller kjøp selv. 

15 minutter siden, AnonymBruker said:

han spør aldri om jeg har kommet vel hjem, etter å ha kjørt fra han på skikkelig såpeglatt føre.

Han antar vel at intet nytt er godt nytt. 

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Er jeg for opphengt i de små ting? 

Anonymkode: 835bc...db6

Ja. Og din kommunikasjon er elendig. Du forventer han kan lese tanker. 

Anonymkode: e320c...1b5

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg er i et ganske nytt forhold, har datet et halvt års tid, og gradvis blitt kjærester. Det er mye fint i forholdet, men jeg tar meg selv i å stadig bli småskuffet. Jeg skyver følelsen til side hver gang og sier til meg selv at det er bagateller, for hver og én situasjon er nettopp det, bagateller. Men sammenlagt så begynner de å ta litt plass, og gnage litt, selv om jeg prøver å tenke rasjonelt og fokusere på alt de fine vi har. Det dreier seg bl.a om å kunne dele noe emosjonelt, og ikke møte empati og forståelse. En følelse av å ikke bli sett. Jeg tror det dreier seg om manglende forståelse på hvordan man skal ta imot det som blir fortalt, og hvordan man skal vise empati og forståelse. Han lytter, men svarer ikke, på en måte. Ellers er det de små ting da, som å hjelpe med tunge løft når han vet jeg har en vond kropp, hjelpe til med oppvasken etter middag (han bare setter seg rett ned), måke bilen min når jeg har vært på besøk og det har kommet mye snø (når han vet jeg har en vond kropp), han har aldri gjort dette, eller spurt om han skal gjøre det. Han har aldri tatt med en blomsterbukett til meg (flisespikkeri, jeg vet, men de små tingene betyr jo litt i hverdagen da), og han spør aldri om jeg har kommet vel hjem, etter å ha kjørt fra han på skikkelig såpeglatt føre.

Er jeg for opphengt i de små ting? Er vi så opptatt av likestilling nå at mannen i forholdet ikke skal hjelpe kjæresten med tung jobb, når kjæresten har en vond kropp? Jeg er så vant til denne type hjelp i mitt forrige forhold, helt uoppfordret, og det var med på å gi meg en følelse av å være elsket og tatt vare på. Hva tenker dere, skal jeg bare godta at det er sånn, eller begynne å spørre direkte om hjelp? 

Anonymkode: 835bc...db6

Men hvorfor spør du ikke om hjelp, hvis du har vondt og det er tungt å måke bilen? Hvorfor skal han kunne forstå uten at du forteller? 

[AnonymBruker]

Dere kan kanskje ha en fin samtale om hvordan man viser omtanke og kjærlighet. I de fleste forhold må man til en viss grad lære hverandre hvordan man føler seg sett og elsket, fordi folk er forskjellige.

 

Anonymkode: 3d9cb...852

[AnonymBruker]

Du virker veldig "skjør", han er kanskje vant til robuste, selvstendige damer? Kanskje har du feil forventninger, du vil at han skal være lik din forrige partner? Hvis du er en som trenger veldig mye omsorg og omtanke må du nok søke noen som har overvekt av disse egenskapene og det ser ut til å være noe mangelfullt her.

Du kan ikke endre andre, du kan bare endre hva du tenker om det.

 

Anonymkode: f08dc...b9b

[Plantemas]

Slike ting er viktige for meg også, og jeg gidder ikke å oppdra voksne menn i at det er forventet å rydde etter middagen f.eks. Hvis han ikke gidder å gjøre det nå så blir det hvertfall null hjelp senere. Hadde sagt takk og farvel👋

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dere er i forelskelsesfasen. Dette er fasen hvor man gjør en innsats for å vise seg fra sin beste side. Etterhvert kommer hverdagen hvor man kommer hjem sliten fra jobb, sure sokker i sofaen og dolokket som man aldri blir enige om.

Forholdet deres vil aldri bli bedre enn dette. Jeg tviler på at dette er en god match

Anonymkode: 14139...8bb

Det er jo tull. Det er langt fra noen regel at alle forhold er best i forelskelsesfasen og deretter går det nedover. Mange forhold blir bedre og bedre, det har jeg i alle fall opplevd selv. Men det forutsetter selvfølgelig god kommunikasjon.

 

TS: Du må fortelle ham hva du ønsker og trenger. 

[Andro]

"Det dreier seg bl.a om å kunne dele noe emosjonelt, og ikke møte empati og forståelse. En følelse av å ikke bli sett. Jeg tror det dreier seg om manglende forståelse på hvordan man skal ta imot det som blir fortalt, og hvordan man skal vise empati og forståelse. Han lytter, men svarer ikke, på en måte."
Du tar det for gitt at alle har empati og at alle kjærester bryr seg om hvordan man har det. Det er ikke tilfelle!
Noen bryr seg bare om hva du gjør for dem og hvordan de tar seg ut med deg, uten å bry seg om deg.
Noen lytter bare for å ha noe å ta deg på seinere. I verste fall.

"å hjelpe med tunge løft når han vet jeg har en vond kropp, hjelpe til med oppvasken etter middag (han bare setter seg rett ned), måke bilen min når jeg har vært på besøk og det har kommet mye snø (når han vet jeg har en vond kropp), han har aldri gjort dette, eller spurt om han skal gjøre det."
En person med evne til empati gjør dette helt intuitivt, men det gjør ikke denne. Det bør si deg noe. Ja, du skal be om hjelp til det du trenger hjelp til, og du skal se nøye på hvordan han tar det. Gjør han det med de største selvfølge eller later han som at det er masete og "huff!"?
Ingen hjelper til med oppvasken - ikke hos seg selv i alle fall. Man rett og slett bare gjør jobben sin. Ikke gjør hans jobb.

"Han har aldri tatt med en blomsterbukett til meg (flisespikkeri, jeg vet, men de små tingene betyr jo litt i hverdagen da), og han spør aldri om jeg har kommet vel hjem, etter å ha kjørt fra han på skikkelig såpeglatt føre."
Kjæresten din virker ganske grunn og lite omtenksom. Blomster er en materialistisk fillesak, men å vise omtanke er et minimum.

"Er vi så opptatt av likestilling nå at mannen i forholdet ikke skal hjelpe kjæresten med tung jobb, når kjæresten har en vond kropp? Jeg er så vant til denne type hjelp i mitt forrige forhold, helt uoppfordret, og det var med på å gi meg en følelse av å være elsket og tatt vare på. Hva tenker dere, skal jeg bare godta at det er sånn, eller begynne å spørre direkte om hjelp?"
At du tar oppvasken er vel ikke likestilling eller? 
Det er en selvfølge å be om hjelp. Han er ikke synsk. Det er også en selvfølge å ikke spørre mange ganger om noe han har sagt at han skal gjøre. Han har ikke glemt det; han overlater det til deg. Det er en måte å vise makt på, det å være strategisk lat og "glemsom". Weaponized incompetence.

[-Missi-]

Kan forstå deg godt jeg ts det er noe med all den kjærligheten i de små handlingene ❤️

Men desverre om han ikke gjør det av seg selv vil det ikke komme, du kan jo forsøke snakke med han. Da kan deg jo hende han skjerpet seg litt. 

Men samtidig er det ikke det man vil ha man vil ha den genuine kjærligheten i handlingene. 

Er i et ganske nytt forhold selv og min erfaring er at det er alltid noe, her også er det en del handlinger jeg savner. Samtidig som det er veldig mye som er bra. 

Du må se litt på om det er verdt det for deg er det såpass mye bra der at det veier opp for det andre du ikke får? 

Enig i det resten sier starten er jo der man viser seg fra sitt beste. Gjør meg noen tanker selv rundt det. Vanskelig det her❤️er vanskelig gi hjertet sitt og sårbarheten til et annet menneske. 

Selv har jeg landet på at det er såpass mye bra her jeg har savnet i tidligere forhold selv om det og er en del som mangler som er viktig for meg. 

Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Du må jo si fra til han. Det kan gjøres på en fin måte. Om han ikke vet at du tenker disse tingene, har han ingen forutsetning for å forstå hvor viktige de er for deg. Mannen er da ikke tankeleser 

Anonymkode: cd99a...7a8

Så enkelt er det ikke. Dersom mannen ikke er i stand til å håndtere følelser og møte andre med empati, er det vanskelig å endre. Det ligger i personligheten. 
 

Det samme gjelder for øvrig evnen til å se andre og være hjelpsom. 
 

Det er ikke mulig å endre så grunnleggende personlige egenskaper hos andre. 
 

De småtingene man klarer å endre er kanskje sånn som å kjøpe blomster o.l. Men det blir bagateller sammenlignet med det andre. 

Anonymkode: 990cf...202

[AnonymBruker]

Han har vel tenkt at han har fått kjæreste, ikke pasient.

Anonymkode: 2600d...7ac

[AnonymBruker]

Jeg synes absolutt at de tingene du never er veldig viktige. Min samboer gjør alle de tingene du nevner og savner. Det gjør at jeg føler meg sååå ivaretatt, trygg og elsket. Jeg har det så mye bedre i dette forholdet enn noe annet forhold. Min eks var slik som denne mannen du beskriver. Vi var sammen lenge, men det var bare fordi jeg viste ikke bedre. Jeg var ikke så lykkelig, og det ble aldri bedre med årene. Han var rett og slett ikke så empatisk. Vi tenkte, følte og oppfattet ting helt ulikt.

Ikke vær sånn typisk flink pike, neglisjere egne behov og tenke at ting og tang er bagateller når det egentlig er store, røde flagg. Det høres ut som om du vet hva du trenger i et forhold, men nå prøver du å kanskje bare bagatellisere det? Ikke gjør det. I min familie og vennekrets er det forøvrig helt vanlig å hjelpe til, uansett om man har en vond kropp eller ikke. Både oppvask og snømåking.

Anonymkode: f4a92...668

[AnonymBruker]

Manglende empati bør tas tak i. Forhåpentligvis har han noe mellom ørene du kan jobbe med.

Resten er bagateller. Menn må "trenes" opp til å gi blomster. Dersom han må gjøre deg tjenester fordi du har vond kropp så må dere ha en dialog om dette.

Anonymkode: c92b4...a66