Da ble det visst kjæreste på meg og. Hva skal man finne seg i?

[Majer]

Jeg er typen som aldri lar negative følelser påvirke andre (utenfor kg). Jeg kommer fra en familie med mye adhd og mange som roper høyt. Resten av oss tilpasser oss ved å ha "bedre kontroll" på oss selv.

Jeg opplever kjæresten litt som de menneskene som ikke kan kontrollere hva de vil føle på. Det går som regel greit siden jeg er trygg på meg selv, men er det ikke en form for mild psykisk mishandling å bli streng i stemmen om morgenen bare fordi man er stresset, har sovet dårlig eller ikke er en morgenfugl? En ting er å leve med en sånn person i noen år, men hva med 80 år? Blir det bedre?

Jeg opplever at mange rettferdiggjør den type oppførsel med at de er følelsesmennesker. Men det å være følelsesmenneske trenger ikke å bety at man ikke har kontroll over følelsene sine. Et følelsesmenneske kan jo bry seg om andre og kjenne egne følelser såpass godt at man er flink til å tilpasse seg andre. Forholdet er ellers fint og det finnes absolutt verre egenskaper, men alt som irriterer irriterer😅

[ennivk]

Det er klassisk at en som setter evnen til å kontrollere følelser høyt, finner en som er helt motsatt. Dere må vel møtes på midten og lære av hverandre. Du kan gi litt slipp på kontrollen og hun kan trene seg på å få mer kontroll. 

[AnonymBruker]

Har ikke noe fornuftig å komme med, men jeg kjente meg veldig igjen i det du skriver 😅 Jeg er roligheten selv og veldig bevisst på hva slags type følelser/energi jeg utsetter andre for med min væremåte. Samboer er ikke det og det kan f.eks gå ut over meg hvis han har hatt en dårlig dag på jobb e.l. Typisk helt ufortjente drittkommentarer. Vi har snakket om det og forsøker nok begge å tilpasse oss litt. Resultatet er bare at han blir veldig stille (jeg merker jo at han går og er irritert) mens jeg trekker meg unna fordi jeg synes det er slitsomt når han er sånn. Håper du får noen interessante svar her 🙂

Anonymkode: 1cb33...63b

[AnonymBruker]

ennivk skrev (4 minutter siden):

Det er klassisk at en som setter evnen til å kontrollere følelser høyt, finner en som er helt motsatt. Dere må vel møtes på midten og lære av hverandre. Du kan gi litt slipp på kontrollen og hun kan trene seg på å få mer kontroll. 

Hvor står det at kjæresten til TS er kvinne?

Anonymkode: 1cb33...63b

[AnonymBruker]

Majer skrev (12 minutter siden):

Jeg er typen som aldri lar negative følelser påvirke andre (utenfor kg). Jeg kommer fra en familie med mye adhd og mange som roper høyt. Resten av oss tilpasser oss ved å ha "bedre kontroll" på oss selv.

Jeg opplever kjæresten litt som de menneskene som ikke kan kontrollere hva de vil føle på. Det går som regel greit siden jeg er trygg på meg selv, men er det ikke en form for mild psykisk mishandling å bli streng i stemmen om morgenen bare fordi man er stresset, har sovet dårlig eller ikke er en morgenfugl? En ting er å leve med en sånn person i noen år, men hva med 80 år? Blir det bedre?

Jeg opplever at mange rettferdiggjør den type oppførsel med at de er følelsesmennesker. Men det å være følelsesmenneske trenger ikke å bety at man ikke har kontroll over følelsene sine. Et følelsesmenneske kan jo bry seg om andre og kjenne egne følelser såpass godt at man er flink til å tilpasse seg andre. Forholdet er ellers fint og det finnes absolutt verre egenskaper, men alt som irriterer irriterer😅

Jeg er skikkelig sur på morgenen, er et B-menneske, og det er rett og slett fysisk vondt å stå opp klokka 6, særlig på mandager. Dette vet mannen, som også er et B-menneske. Her går vi rundt, banner og syter hver mandag sammen. Greit å få ut steamet før starten av ny arbeidsuke. 

Anonymkode: 0840b...1c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor står det at kjæresten til TS er kvinne?

Anonymkode: 1cb33...63b

Vi som har lest denne brukeren en stund, vet at han er en heterofil mann.

Anonymkode: 0840b...1c6

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Majer said:

Jeg er typen som aldri lar negative følelser påvirke andre (utenfor kg). Jeg kommer fra en familie med mye adhd og mange som roper høyt. Resten av oss tilpasser oss ved å ha "bedre kontroll" på oss selv.

Jeg opplever kjæresten litt som de menneskene som ikke kan kontrollere hva de vil føle på. Det går som regel greit siden jeg er trygg på meg selv, men er det ikke en form for mild psykisk mishandling å bli streng i stemmen om morgenen bare fordi man er stresset, har sovet dårlig eller ikke er en morgenfugl? En ting er å leve med en sånn person i noen år, men hva med 80 år? Blir det bedre?

Jeg opplever at mange rettferdiggjør den type oppførsel med at de er følelsesmennesker. Men det å være følelsesmenneske trenger ikke å bety at man ikke har kontroll over følelsene sine. Et følelsesmenneske kan jo bry seg om andre og kjenne egne følelser såpass godt at man er flink til å tilpasse seg andre. Forholdet er ellers fint og det finnes absolutt verre egenskaper, men alt som irriterer irriterer😅

Rull inn, det er ikke psykisk vold å være gretten og stressa om morgenen. Verden trenger ikke innstille seg på og krype for A-mennesker. Jeg (mann) kan også være sånn noen ganger, og det kan kjæresten også. Livet kalles det. Selv om man er gretten og freser litt på morgenen er ikke livet og forholdet ødelagt. Jeg blir helt matt noen ganger av hva folk greier å ha ut av seg her inne.

Anonymkode: 339b6...c56

[AnonymBruker]

Majer skrev (13 minutter siden):

Jeg opplever kjæresten litt som de menneskene som ikke kan kontrollere hva de vil føle på. Det går som regel greit siden jeg er trygg på meg selv, men er det ikke en form for mild psykisk mishandling å bli streng i stemmen om morgenen bare fordi man er stresset, har sovet dårlig eller ikke er en morgenfugl?

Nei, det er ikke "mild psykisk mishandling" å være streng i stemmen. Det er heller ikke "mild psykisk mishandling" å gråte hvis man er lei seg, banne hvis man slår seg eller noe sånt heller. 

 

Men du kan jo snakke med henne om det (ikke tidlig på morgenen) og spørre:

- er det noe hun ser for seg at kan gjøre morgenen hennes bedre? Er det noe som stresser henne kanskje? Eller er dette den vanlige stemmen hennes og hun vanligvis er litt ekstra sukkersøt for din skyld? 

- siden du synes det er ubehagelig at hun er "streng i stemmen", er det kanskje greit for henne også at dere ikke snakker sammen før feks. første kaffekopp?

Anonymkode: df32f...a8a

[AnonymBruker]

jeg er som deg, som klarer å styre følelsene mine, og jeg har en kjæreste som kan være gretten i visse situasjoner. jeg synes ikke det er greit. det er lov å hate å stå opp tidlig eller bli i dårlig humør når man er sulten, men det er ikke greit å la det gå ut over partneren.  og det kan man si til dem, men ta det opp når personen er i godt/vanlig humør. be dem skaffe seg en  boksepute, fordi du er lei av å være det. og be dem skjerpe seg. spedbarn kan bli sure og grinete når de er trøtte og sultne. voksne folk har språk og må klare å uttrykke seg på andre måter.

Anonymkode: 03d36...9db

[Carrot]

Jeg fant ut etterhvert som jeg ble eldre at det er mulig å si fra når det skjer ting fordi den det gjelder ikke alltid i øyeblikket selv vet at de gjør dette, altså om partneren virker "sur og har hevet stemmen" så kan man rolig si at "dette har vi snakket om og jeg forholder meg ikke til deg når du ppfører deg slik som dette" og så gå derfra, hver gang
- å bli som en skrev stille og tilbaketrukket funker for meg veldig dårlig da vedkommende ikke får feedback på sin dårlige oppførsel vil denne heller ikke endre seg eller tilpasse seg seg.
Selvsagt gjelder det mest om det skaper problemer for deg, ellers er jo det å trekke seg unna og ikke bry seg helt legitimt, men om det betyr at du trekker deg tilbake såret osv er det med på å vedlikeholde et dårlig mønster som neppe vil vare i 80 år.. 
 

[Majer]

Carrot skrev (55 minutter siden):

Jeg fant ut etterhvert som jeg ble eldre at det er mulig å si fra når det skjer ting fordi den det gjelder ikke alltid i øyeblikket selv vet at de gjør dette, altså om partneren virker "sur og har hevet stemmen" så kan man rolig si at "dette har vi snakket om og jeg forholder meg ikke til deg når du ppfører deg slik som dette" og så gå derfra, hver gang
- å bli som en skrev stille og tilbaketrukket funker for meg veldig dårlig da vedkommende ikke får feedback på sin dårlige oppførsel vil denne heller ikke endre seg eller tilpasse seg seg.
Selvsagt gjelder det mest om det skaper problemer for deg, ellers er jo det å trekke seg unna og ikke bry seg helt legitimt, men om det betyr at du trekker deg tilbake såret osv er det med på å vedlikeholde et dårlig mønster som neppe vil vare i 80 år.. 
 

Det er veldig sant! Problemet er bare at jeg er redd for å en dårlig start på dagen om jeg konfronterer kjæresten tidlig på dagen mens jeg selv prøver å bygge opp og beholde godt humør, men jeg må kanskje tenke at det er en langsiktig investering

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Rull inn, det er ikke psykisk vold å være gretten og stressa om morgenen. Verden trenger ikke innstille seg på og krype for A-mennesker. Jeg (mann) kan også være sånn noen ganger, og det kan kjæresten også. Livet kalles det. Selv om man er gretten og freser litt på morgenen er ikke livet og forholdet ødelagt. Jeg blir helt matt noen ganger av hva folk greier å ha ut av seg her inne.

Anonymkode: 339b6...c56

Ja, men det handler åpenbart om noe mer enn å være B menneske. Jeg er enda mer B menneske enn kjæresten og sover gjennomsnittlig 5 timer om natten i ukedagene pga tidsklemma. Det kunne allikevel ikke falt meg inn å la det gå utover kjæresten eller noen andre. Det er tross alt mitt valg

Jeg er av den oppfatning av at dersom man lever et liv som gjør at man tar negativitet utover andre så bør man endre livet sitt.  Jeg hadde i hvertfall ikke hatt samvittighet til noe annet. Det kan innebære alt fra små ting som mindfulness og trening, til mellomstore valg som å omskolere seg, eller mer drastiske ting som å jobbe mindre og flytte ut på landet😅  Poenget er at man kan dyrke egoet sitt når man er alene istedenfor å gjøre det når man er med andre. Men folk har vel ulike oppfatninger. Noen er kanskje heller ikke så bevisste på hvordan de opptrer

Så må vi naturligvis skille mellom noe som er for en periode, dødsfall osv. Forskjell på det og personlighetstrekk

Endret 15. januar 2024 av Majer

[AnonymBruker]

Dette har jeg vært bort i før. 

Eksen min var litt som deg. Det var ikke helt akseptabelt å vise følelser som ikke var positive. Det vil si, om jeg var sliten etter en tung vakt på jobb var det viktig at jeg smilte og var glad likevel. Helst ikke snakket om det. Om jeg hadde en dårlig dag måtte jeg likevel ta på smilet og ignorere følelsene. Ble jeg sint fikk jeg beskjed om at jeg hadde store problemer og burde gå et sinnemestringskurs. Når jeg ble sint bannet jeg bare ekstra høyt og kunne slå i noe (en pute, sofaen, rattet på bilen). Så var det over. Jeg tok det ikke utover han, jeg lot bare følelsene komme og gå, slik jeg har lært i terapi at jeg skal gjøre da jeg har vokst opp i et hjem der det ikke var plass for vonde og dårlige følelser. 

Før dette var jeg i et forhold med en mann som ikke hadde noen problemer med dette. Han visste at jeg ikke var glad for å stå opp om morgenen og at jeg ikke var særlig pratsom eller i godt humør. Så den første timen på morgenen var ganske stille. Ingen ubehagelig stillhet, bare rolig. Vi hadde aldri noen konflikter eller krangler på grunn av mine følelser. 

Angående forholdet og hvor lenge du skal leve i det: det varer ikke i 80 år. Ingenting varer så lenge i dag. Kanskje en tatovering. Men det er det. Og om du faktisk er innstilt på at du skal være med samme person i så mange år, så skal jeg love deg at du vil oppleve mye irritasjon, mye frustrasjon, du vil bli skuffet, du vil gå på mange smeller. Fordi det er menneskelig og helt normalt. Ingen forhold er en dans på roser der alt er perfekt og partneren er akkurat slik de ønsker de skal være til enhver, fullstendig tid. Eneste måten du kan få plettfrie relasjoner over tid er å bytte på de og gå ut av relasjonen når forelskelsen roer seg. 

Om dette overgår det positive i relasjonen og er det du fokuserer på, kan du vel heller stille deg selv spørsmålet om dere er riktige for hverandre. For meg høres dette ut som en fillesak om alt ellers er bra og i topp stand i relasjonen. Jeg hadde ting jeg irriterte meg over med mine ekser også, men det positive veide opp for det negative. 

 

Anonymkode: 9b22d...10c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette har jeg vært bort i før. 

Eksen min var litt som deg. Det var ikke helt akseptabelt å vise følelser som ikke var positive. Det vil si, om jeg var sliten etter en tung vakt på jobb var det viktig at jeg smilte og var glad likevel. Helst ikke snakket om det. Om jeg hadde en dårlig dag måtte jeg likevel ta på smilet og ignorere følelsene. Ble jeg sint fikk jeg beskjed om at jeg hadde store problemer og burde gå et sinnemestringskurs. Når jeg ble sint bannet jeg bare ekstra høyt og kunne slå i noe (en pute, sofaen, rattet på bilen). Så var det over. Jeg tok det ikke utover han, jeg lot bare følelsene komme og gå, slik jeg har lært i terapi at jeg skal gjøre da jeg har vokst opp i et hjem der det ikke var plass for vonde og dårlige følelser. 

Før dette var jeg i et forhold med en mann som ikke hadde noen problemer med dette. Han visste at jeg ikke var glad for å stå opp om morgenen og at jeg ikke var særlig pratsom eller i godt humør. Så den første timen på morgenen var ganske stille. Ingen ubehagelig stillhet, bare rolig. Vi hadde aldri noen konflikter eller krangler på grunn av mine følelser. 

Angående forholdet og hvor lenge du skal leve i det: det varer ikke i 80 år. Ingenting varer så lenge i dag. Kanskje en tatovering. Men det er det. Og om du faktisk er innstilt på at du skal være med samme person i så mange år, så skal jeg love deg at du vil oppleve mye irritasjon, mye frustrasjon, du vil bli skuffet, du vil gå på mange smeller. Fordi det er menneskelig og helt normalt. Ingen forhold er en dans på roser der alt er perfekt og partneren er akkurat slik de ønsker de skal være til enhver, fullstendig tid. Eneste måten du kan få plettfrie relasjoner over tid er å bytte på de og gå ut av relasjonen når forelskelsen roer seg. 

Om dette overgår det positive i relasjonen og er det du fokuserer på, kan du vel heller stille deg selv spørsmålet om dere er riktige for hverandre. For meg høres dette ut som en fillesak om alt ellers er bra og i topp stand i relasjonen. Jeg hadde ting jeg irriterte meg over med mine ekser også, men det positive veide opp for det negative. 

 

Anonymkode: 9b22d...10c

Samme her, to ekser faktisk. Med en gang jeg viste svakhet og andre følelser enn glede og stabilitet, ble de sinte og mente jeg var urimelig. Dette norske "ikke uttrykk annet enn euforisk glede døgnet rundt" er destruktivt for psyken. 

Anonymkode: 0840b...1c6

[Carrot]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Samme her, to ekser faktisk. Med en gang jeg viste svakhet og andre følelser enn glede og stabilitet, ble de sinte og mente jeg var urimelig. Dette norske "ikke uttrykk annet enn euforisk glede døgnet rundt" er destruktivt for psyken. 

Anonymkode: 0840b...1c6

Det handler ikke om at man ikke skal vise følelser, det handler om at man ikke skal la ens egen dritt ligge slenge rund slik andre må tråkke i den.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Samme her, to ekser faktisk. Med en gang jeg viste svakhet og andre følelser enn glede og stabilitet, ble de sinte og mente jeg var urimelig. Dette norske "ikke uttrykk annet enn euforisk glede døgnet rundt" er destruktivt for psyken. 

Anonymkode: 0840b...1c6

Nettopp. Jeg har i tillegg en jobb hvor jeg stadig må kontrollere følelsene mine, noe jeg klarer fint, men selvsagt er denne kapasiteten litt kjørt når jeg kommer hjem. Ofte har jeg behov for å gråte litt eller bare sitte i stillhet for å samle meg. Ellers kan jeg være i ganske godt humør, ofte strålende og ha mye å gi.

Men jeg ønsker ikke å være sammen med et menneske som ikke aksepterer meg for hvem jeg er, slik jeg ville akseptert han. Jeg holder meg singel. Min mentale helse er viktigst når alt kommer til alt, i en relasjon med en mann vil jeg miste store deler av meg selv når jeg ikke engang kan få felle en tåre når jeg ønsker det.  

Anonymkode: 9b22d...10c

[Majer]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette har jeg vært bort i før. 

Eksen min var litt som deg. Det var ikke helt akseptabelt å vise følelser som ikke var positive. Det vil si, om jeg var sliten etter en tung vakt på jobb var det viktig at jeg smilte og var glad likevel. Helst ikke snakket om det. Om jeg hadde en dårlig dag måtte jeg likevel ta på smilet og ignorere følelsene. Ble jeg sint fikk jeg beskjed om at jeg hadde store problemer og burde gå et sinnemestringskurs. Når jeg ble sint bannet jeg bare ekstra høyt og kunne slå i noe (en pute, sofaen, rattet på bilen). Så var det over. Jeg tok det ikke utover han, jeg lot bare følelsene komme og gå, slik jeg har lært i terapi at jeg skal gjøre da jeg har vokst opp i et hjem der det ikke var plass for vonde og dårlige følelser. 

Før dette var jeg i et forhold med en mann som ikke hadde noen problemer med dette. Han visste at jeg ikke var glad for å stå opp om morgenen og at jeg ikke var særlig pratsom eller i godt humør. Så den første timen på morgenen var ganske stille. Ingen ubehagelig stillhet, bare rolig. Vi hadde aldri noen konflikter eller krangler på grunn av mine følelser. 

Angående forholdet og hvor lenge du skal leve i det: det varer ikke i 80 år. Ingenting varer så lenge i dag. Kanskje en tatovering. Men det er det. Og om du faktisk er innstilt på at du skal være med samme person i så mange år, så skal jeg love deg at du vil oppleve mye irritasjon, mye frustrasjon, du vil bli skuffet, du vil gå på mange smeller. Fordi det er menneskelig og helt normalt. Ingen forhold er en dans på roser der alt er perfekt og partneren er akkurat slik de ønsker de skal være til enhver, fullstendig tid. Eneste måten du kan få plettfrie relasjoner over tid er å bytte på de og gå ut av relasjonen når forelskelsen roer seg. 

Om dette overgår det positive i relasjonen og er det du fokuserer på, kan du vel heller stille deg selv spørsmålet om dere er riktige for hverandre. For meg høres dette ut som en fillesak om alt ellers er bra og i topp stand i relasjonen. Jeg hadde ting jeg irriterte meg over med mine ekser også, men det positive veide opp for det negative. 

 

Anonymkode: 9b22d...10c

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Samme her, to ekser faktisk. Med en gang jeg viste svakhet og andre følelser enn glede og stabilitet, ble de sinte og mente jeg var urimelig. Dette norske "ikke uttrykk annet enn euforisk glede døgnet rundt" er destruktivt for psyken. 

Anonymkode: 0840b...1c6

Jeg har forståelse for at en som jobber med regnskap har det kjipt i perioden før de største innleveringene, at man er trist om man har mistet noen man er glad i, om man har hatt dårlige pasienter på jobb og you name it. Det er stor forskjell på det og en atferd som forblir sånn. Det må selvfølgelig være rom for følelser, men når ting ikke endrer seg over tid mener jeg man må gå inn i seg selv for å se om man kan endre noe

Endret 15. januar 2024 av Majer

[Andro]

"Jeg takler dårlig at folk er høylydte om morgenen," er greit å si. Om vedkommende ikke er mulig å kommunisere med i situasjonen, så kan det tas ved middagsbordet. "Du vet i dag tidlig? Kan vi snakke om hvordan jeg opplever morgenene våre?"

Å heve stemmen i seg selv kan ikke kalles mild psykisk mishandling, men dersom den høye stemmen brukes til mas, utskjelling, kallenavn e.l. så er vi der. Dersom det heller skyldes oppgitthet, stress og fortvilelse over å rote vekk nøkler og hansker, og vedkommende kun skjeller ut seg selv, så... er det nok noe dere må leve med.

Nei, det blir ikke bedre av seg selv. Det kan jobbes med hvordan man uttrykker seg, dersom det ikke er bra.
Den som ikke kan regulere egne følelser kan like fullt regulere egen adferd. Det kan man øve på.

[AnonymBruker]

Jeg er pottesur når jeg våkner om morgen, mens mannen er tidens solstråle som helst vil synge, danse og hoie.

Så reglen her i hus er at vi ikke snakker sammen før første kaffekoppen er inntatt. Og da ler vi og koser oss.

Anonymkode: dfd5a...14a

[AnonymBruker]

Vi er ikke gledesspredere noen av oss kl 6, men vi vet om det ordner oss i stillhet og passer på å ikke gå i veien for hverandre. Aldri er skeivt ord, stilletiende (bokstavelig talt) enighet om at tidlig morgenstund ikke er egnet til å diskutere de store temaene. Det har gått fint i tjuefem år. 

Verre er det hvis Majers kjæreste ikke har selvinnsikt nok til å tie stille til hun har fått start på dagen.

Anonymkode: 56305...36c

[AnonymBruker]

Majer skrev (2 minutter siden):

 

Jeg har forståelse for at en som jobber med regnskap har det kjipt i perioden før de største innleveringene, at man er trist om man har mistet noen man er glad i, om man har hatt dårlige pasienter på jobb og you name it. Det er stor forskjell på det og en atferd som forblir sånn. Det må selvfølgelig være rom for følelser, men når ting ikke endrer seg over tid mener jeg man må gå inn i seg selv for å se om man kan endre noe

Det kan godt hende. Jeg har det veldig fint med meg selv og har ikke noen problemer på grunn av at jeg om morgenen trenger det stille rundt meg fordi jeg er morgengretten, og jeg kan gråte så mye jeg vil etter en tung arbeidsdag uten å måtte skamme meg.  Livet svinger, det gjør følelser også. Sånn er det bare. 

Anonymkode: 9b22d...10c