Hvorfor føler man selv selv så til bry ovenfor fagpersoner?

[AnonymBruker]

Jeg er deprimert og vet at man fort da kan føle seg til ekstra bry. Jeg kan skjønne det når man føler det ovenfor venner også, for de sitter ikke med noe ekspertise og de har ikke valgt å høre på andres problemer. 
 

Men jeg studerer og har pleid å bruke studentpresten fordi jeg kjenner til henne fra før. Dette er jo jobben hennes å høre på andre når livet er vanskelig for de som kommer. Og Jeg har snakket med henne kanskje 3 ganger på dette halvåret mens jeg venter på profesjonell hjelp (er på venteliste). Og nå er jeg i en situasjon der jeg hadde trengt å lufte ut trykket igjen. Men jeg tørr ikke å sende melding til studentpresten fordi jeg er så redd jeg plager henne med mine problemer. Jeg vet jo at dette er jobben hennes å sitte å høre på. Og jeg liker bedre å snakke med henne enn mine venner. 

Hvorfor føler man seg så til bry selv ovenfor personer som jobber med å møte folk over vanskelige samtaler?

Anonymkode: efeda...43b

[AnonymBruker]

Ganske mange har det som et av deres problem. De vil ikke være til bry eller ta plass. Kan ofte være tegn på traume fra barndommen. Ikke uvanlig.

Anonymkode: 6170c...5c5

[AnonymBruker]

For min del er det fordi jeg tenker at de heller bør bruke tiden sin på andre som har det verre og som fortjener hjelp mer.

Anonymkode: eeb39...3ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ganske mange har det som et av deres problem. De vil ikke være til bry eller ta plass. Kan ofte være tegn på traume fra barndommen. Ikke uvanlig.

Anonymkode: 6170c...5c5

Dette trur eg du har mykje rett i. Vi har fått det inn med morsmelka. 

Anonymkode: a82d5...98b

[AnonymBruker]

Som de over skriver: foreldrene dine har oppdratt deg til at du skal oppføre deg pent og ikke være til bry. Det henger igjen fra barndommen. Du kjenner deg kanskje igjen?

Anonymkode: 19730...cbb