Dårlig kommunikasjon mellom meg og barnefar

[AnonymBruker]

Vi har gjennom fvk blitt enige om at vi skal sende mail til hverandre og at det skal svares på alle mailer som har med barna å gjøre. 

Jeg ønsker virkelig at kommunikasjonen skal være bedre, men dette er det nærmeste en åpen kommunikasjon vi kommer. 

Barnefar har barna 4 netter i mnd. Avtalen er også at han skal sende en mail kvelden før samvær om hva han ønsker at jeg pakker med barna, utenom hva som er vanlig tøy etter været og sesongen. For eksempel skøyter, turklær, badetøy osv. Jeg får ikke disse mailene, eller, jeg får en og annen iløpet av halvåret. Jeg svarer alltid på mailene, slik vi er blitt enige om. Enten et "ok", eller "badedrakten til xxx er ødelagt, jeg kan vippse deg for beløpet til en ny badedrakt hvis dere drar på handletur". 

Dere skjønner forhåpentligvis tegninga.. 

Vel. Om jeg skal informere om noe. Eksempelvis at ene barnet er sykt og har fått febernedsettende kl. Xx og at neste tablett da kan gis x antall timer senere. Eller at bar et ikke er på skolen, og dermed må hentes hjemme hos meg, hvor jeg etterspør klokkeslett (for å i formere min sjef om halv eller hel dag sykt-barn, og ikke minst forberede bar et på hentetidspunkt). Så nekter han å svare. 

Skal ungene på en viktig aktivitet, som han nekter dem å gjøre i hans helger, kan jeg spørre på mail om vi kan bytte helger, hvor jeg gir flere alternativer som han kan bytte med. Han nekter å svare. 

Av pri sipp, så er jeg slik som person at jeg behandler andre, slik jeg selv ønsker å bli behandlet. Så jeg svarer han hver eneste gang, om så var bare en bekreftende ok, eller med nødvendig tilleggsinformasjon. 

Men nå begynner jeg å bli så fedd up, at jeg orker ikke å svare når han spør om noe, for han kan også spør, for eksempel hvilke skostørrelse barna bruker akuratt nå, eller hvorfor jeg har stusset håret på jenta uten å spørre om tillatelse fra han. 

Det som skjer, er at jeg får sinte mail tilbake, og etter det er det enda verre å kommunisere. De få gangne han faktisk svarer er det slutt på. Og kommunikasjonen blir enda dårligere enn hva den har vært.

Jeg føler meg skviset og at det er hans måte å prøve å kontrollere meg på. Hvordan kan jeg løse dette kommunikasjonsproblemet? Fvk er det lite hjelp i. For han er jo enig i alt de kommer med under møtene, men utfører det ikke i praksis. 

Anonymkode: 1ac56...272

[AnonymBruker]

Det er ikke gitt at det finnes noen løsning på det dessverre, så lenge han har bestemt seg for å være vanskelig. Ingen kan tvinge han til å oppføre seg. Jeg hadde svart han at når han forventer svar på sine henvendelser får han yte det samme tilbake.

Jeg hadde uansett svart på viktige ting som gjelder barna (medisiner, legetime osv), men du trenger ikke svare på hvorfor hår er stusset. Skostørrelse kan han også finne ut selv når han har barna ved å se i skoene. 

Anonymkode: ed0d2...a79

[Melus]

Svar på ting som er verdt å svare på, for eksempel skostørrelse. Alt unødvendig behøver du ikke å svare på. Ikke la han dra deg ned til sitt tragiske nivå.