Angrer på bruk av donorsæd i Norge

[AnonymBruker]

Hei.

Lang historie kort, vi er et heterofilt par som måtte bruke donorsæd for å kunne få barn. Det var ingen mulighet utenom. Da vi fikk vite det ble jeg veldig nedbrutt, og en lang prøveprosess hadde allerede tært på. 

Vi bestemte oss ganske fort for å gå for sæddonor. Jeg vet jeg vil ha barn, og er åpen for alternative metoder. Vi var hos en privat klinikk i Norge, og alt gikk ganske kjapt.

Det var ikke før jeg ble gravid at realiteten har slått meg skikkelig. Er gravid med en helt fremmed mann sitt barn, som jeg ikke aner noe om! Bare høyde og øyenfarge osv, sånn omtrentlig. På ultralyd da vi så barnet følte jeg meg helt kald og tenkte "hvem er du som ligger der", og føler ingen glede. 

Det er noe veldig naturstridig med å være gravid med en fremmed. Er så lei meg nå. Angrer sånn på at vi ikke dro til Danmark og gjorde det, der kan man velge donor selv basert på bilder og personlighet. Det hadde føltes så mye bedre. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke innså det før... Synes reglene i Norge gjør det skikkelig vanskelig. 

Jeg vet at man aldri vet hvilket barn man får eller at barnet ikke ligner på foreldrene. Men ofte gjør de det. Og nå ser jeg for meg de verste mennene jeg kan tenke meg der ute, og får helt angst av hele opplegget. 

Mannen min takler det hele mye bedre, men han er en helt annen og enklere type. 

Er det noen som har vært i samme situasjon her inne?😔 redd for å ende med fødselddepresjon og ingen tilknytning. Så lei meg for at jeg ikke får den tryggheten og gleden i at det er mannen min sitt, som alle mine venninner får.

Anonymkode: cc2c6...7e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

ituasjon

 

Anonymkode: 9a006...820

[Sunshineyellow]

Jeg tenker det er en naturlig prosess du går igjennom. Treffer kanskje deg hardere enn andre. Har du snakket med lege eller jordmor om dette? Så kan du få hjelp til å sortere følelser og tanker. 

Jeg kjenner noen som dro til Danmark. De hadde kjøpt "full tilgang " hvor du får masse informasjon om fedrene. De bladde og leste og funderte. Så fant de ut til slutt at det har egentlig ingen betydning hvem donor er. Det er de to som skal forme barnet. Så droppet de å betale ekstra for den informasjonen.

Jeg tenker også at dette kommer til å kunne plage deg fremover om du ikke får hjelp. Men jeg vet også at når barnet kommer og voksne opp kommer ikke det til å ha så stort fokus lengre. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at at det kanskje er bedre det er en fremmed, og ikke en du vet mye om, eller har sett bilde av.. spesielt mtp din mann. Din mann er far til barnet, og vil være der fra første stund. Du er den allerede en del av. 

Men jeg kan forstå deg... Jeg er selv gravid med donor. Og har hatt noen lignende tanker inn i mellom. Jeg er ikke med noen mann da, og gjør dette alene, men har noen ganger vært redd for tilknytningen. Den har manglet.. jeg håper og tror det vil endre seg når man møter og blir kjent med barnet. Folk kan jo adoptere og bli tilknyttet umiddelbart. Så det handler nok mye om rett fokus. Dette er vårt barn uansett åssen det ble til. 

 

Anonymkode: 98456...f11

[Gjest Anonymus Notarius]

Donoren hadde jo vært en fremmed selv om dere hadde fått muligheten til mer info om ham ved å bruke en dansk donor. Jeg skjønner ikke helt hvordan du skulle ha følt det mer som din manns barn om du hadde visst mer om donoren? Det hadde vel mer sannsynlig vært motsatt?

[Hannah80]

Anonymus Notarius skrev (1 minutt siden):

Donoren hadde jo vært en fremmed selv om dere hadde fått muligheten til mer info om ham ved å bruke en dansk donor. Jeg skjønner ikke helt hvordan du skulle ha følt det mer som din manns barn om du hadde visst mer om donoren? Det hadde vel mer sannsynlig vært motsatt?

Jeg kjenner at jeg er på samme linje her som deg:)

Har selv barn som kom til verden via donor. Syns det var en lettelse at det var  Rikshospitalet sitt ansvar å plukke ut donoren. Jeg likte ikke tanken på å gjøre det selv. 

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

På ultralyd da vi så barnet følte jeg meg helt kald og tenkte "hvem er du som ligger der"

Det tenkte jeg også, som var gravid med mannen min. 

Anonymkode: b0819...078

[AnonymBruker]

Jeg har voksne donorbarn fra anonym giver i Danmark. Denne tanken du har er ikke ukjent for meg, altså at tanken slår at man er gravid med en ukjent og ikke med ens ektefelle. Men, om du hadde valgt donor helt selv hadde resultatet blitt det samme. En ukjent mann du bare vet litt mere om og det er ikke bare en fordel bestandig. Jeg er sjeleglad jeg ikke hadde sett noe bilde av donor, da hadde jeg kunne kjent igjen donor på gaten og det hadde ikke vert en ok situasjon for noen av oss.

Men, når barnet kommer så er det ditt barn. Ett barn som kun kunne bli skapt i din livmor.

Anonymkode: 5ac66...fc5

[AnonymBruker]

Egg og sperm er kun det. Celler. En beholder for gener. Gener som danner et grunnlag for liv, men det stopper der. Barnet du bærer frem, er et barn som vil bli formet av dere. Det er deres barn. Det er et menneske dere skal lære ting, overrekke kunnskap, tradisjoner, og gjenoppleve verden med. 

Anonymkode: 132fa...2e2

[Gjest Bella78]

Dette kommer til å gå over ❤️ nesten alle gravide damer ( og sikkert fedrene også) har en periode med panikk litt uti svangerskapet der man ( selv om barnet er ønsket og man har prøvd lenge) får litt hetta og tenker hva har jeg begitt meg ut på!? Og siden du har donorsæd så er det knaggen du henger denne panikken på ❤️ Barnet er deres, og dere kommer til å elske det over alt på jord 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det tenkte jeg også, som var gravid med mannen min. 

Anonymkode: b0819...078

Samme her! 

Anonymkode: 2e135...917

[AnonymBruker]

Norge er trygt for sæddonasjon og det er noe å være glad for. I USA var det en lege som brukte egen sæd istedenfor donorsæd på flere hundre pasienter...    slikt slipper man i Norge.  

Anonymkode: 3d297...fa0

[AnonymBruker]

Snakk med noen om dette, ts, før du går inn i en depresjon.

Tenk også gjennom hvilket signal du sender til din mann med slike tanker - du sender signaler om at du ikke ser på ham som barnets far, at du får dette barnet alene, uten ham. Med det setter du ham utenfor og gjør ham maktesløs og uviktig i ditt og barnets liv.

Dette er et barn du OG far (din mann!) har valgt helt bevisst å få! Dere har vært og er sammen om å velge dette barnet.

Pass deg vel så du ikke velger bort din mann, eller at du setter ham så utenfor at han velger bort deg, for det er helt unødvendig. Så snakk med fagfolk, ts, for du risikerer å ødelegge veldig mye for deg selv, for mannen din og for det barnet dere begge to nå venter og er foreldre til.

Anonymkode: e28d1...ac8

[AnonymBruker]

Du har vært igjennom ivf og sikkert også en periode med ufrivillig barnløshet.. Det du kjenner på er normale ting donor eller ei. Ta tak i dette før det skaper et unødvendig gap mellom deg og mannen din. 

Anonymkode: 94462...445

[Eva--]

Tenke om de kvinnene som har ikke livmor... Eller andre problem som hinder de fra gravidet... Du kan selv bære barn deres i magen sin og opplev den skjønhetten ved graviditet ❤️ den babyen er deres barn og du er hans eneste mor og partneren din eneste far allrede! Og babyen trenger dere og deres kjærlighet, det lille hjertet slår allerede ❤️

Tenke om hva var grunnen at deres startet en baby og holde på det tanke  fordi det er sannheten 😉

Jeg kunne adoptere et barn bare for gi den kjærligheten for den barn som trenger det. 

Du er i ferd med noe virkelig vakkert og magisk! 

Endret 15. januar 2024 av Eva--

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Egg og sperm er kun det. Celler. En beholder for gener. Gener som danner et grunnlag for liv, men det stopper der. Barnet du bærer frem, er et barn som vil bli formet av dere. Det er deres barn. Det er et menneske dere skal lære ting, overrekke kunnskap, tradisjoner, og gjenoppleve verden med. 

Anonymkode: 132fa...2e2

Ehm.. du vet hvor mye som er genetisk bestemt eller? Alt fra IQ til personlighet, sykdommer og utseenede

Anonymkode: 5fdd6...abd

[AnonymBruker]

Jeg syntes ungen lignet en alien og det var bare absurd at den tingen var inni magen min. Angret som en hund og ønsket at jeg hadde tatt abort lenge. 
 

Alt ble bra da baby kom i armene mine. ❤️

Anonymkode: c3d97...241

[AnonymBruker]

Det er ikke en fremmed manns barn. Det er ditt barn.

Anonymkode: e5027...818

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Ehm.. du vet hvor mye som er genetisk bestemt eller? Alt fra IQ til personlighet, sykdommer og utseenede

Anonymkode: 5fdd6...abd

Og så? Jeg visste ikke hvordan barnet vårt ville se ut selv om jeg kunne se utseende på oss begge foreldre, og han lignet ingenting på noen av oss. Jeg kan heller ikke identifisere all slekt og sykdomshistorikk bakover i tid på oss. Man kan ha dumme foreldre og få høy IQ. Og ha smarte foreldre og få lav IQ. Så, det er ingenting å henge seg opp. 

Anonymkode: 132fa...2e2

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Ehm.. du vet hvor mye som er genetisk bestemt eller? Alt fra IQ til personlighet, sykdommer og utseenede

Anonymkode: 5fdd6...abd

Og for å legge til: mange får barn med menn og kvinner etter en heftig bytur, som de har kun sett utseende på i halvmørket, så de vet omtrent like mye som ts, og det går helt fint.  

Anonymkode: 132fa...2e2