Hvordan formidle på en ok måte at jeg føler meg tilsidesatt og samtidig ikke orker daglige samtaler...?

[AnonymBruker]

Har en venn som har det tøft nå. Veldig tøft. 

Hun ringer meg daglig. Gjerne to ganger om dagen også. Jeg er der for henne. 

Har ikke sett henne fysisk siden begynnelsen av desember, enda vi bor veldig nært hverandre. Jeg har flere ganger gitt uttrykk for at jeg ønsker treffes men hun tar ikke den. Har også spurt direkte et par ganger om å ses men da orker hun ikke. Det sårer meg litt at vi har blitt telefonvenner nå, at det ikke er så interessant å treffe meg lenger. Men å snakke om hvor vondt og vanskelig alt er for henne, det vil hun. 

Jeg føler meg tilsidesatt og er lei meg. Samtidig er det meg hun velger å dele alt med, meg hun trenger I dette sier hun. Har snakket med henne daglig siden begynnelsen av desember nå. Men Hvorfor vil hun ikke se meg? Hvorfor er ikke JEG også viktig i dette? Hun kan jo til og med fortelle meg at hun har fri en dag og hun vet at jeg også har fri, og kunne fint ha spurt om vi heller kunne treffes live... Men nei. 

Jeg er forøvrig mann hvis det har noe å si. 

Noen råd eller tanker? Er det rart jeg reagerer og føler meg litt tilsidesatt? Kanskje det er jeg som er rar, som liker best å treffes vs telefon samtaler.... 

Anonymkode: df3e0...6d0

[AnonymBruker]

Ts her. Altså neste gang jeg får en sms om vi kan prates så har jeg så lyst til å formidle at jeg bryr meg men samtidig stusser jeg så på at det er totalt uinteressant å treffe meg.... Kan jeg si det på et vis? Hvordan? Er så dårlig på å formulere meg.... Ts

Anonymkode: df3e0...6d0

[AnonymBruker]

Hørtes litt merkelig ut siden dere likegodt kunne treffes ja. Ikke sikkert at hun har så mye energi til å treffe folk fysisk akkurat nå. Treffer hun andre venner og/eller familie i løpet av en uke? 

Anonymkode: adfac...f6e

[AnonymBruker]

Synes forresten du kan spørre henne ang. det å treffes. Si at du er litt redd for at hun har begynt å isolere seg litt og at du er bekymret for henne. 
 

En annen ting: du er på ingen måte forpliktet til å måtte tolerere to daglige samtaler med henne hvis du ikke orker eller vil. 

Anonymkode: adfac...f6e

[AnonymBruker]

Hva med:

«Det er en ting jeg har hatt lyst til å si ifra om, eller kanskje spørre om, nå en stund. Og det er at for meg så blir det å utelukkende prates på telefon i et vennskap litt ensidig, og jeg savner rett å slett å treffe deg. Det hadde vært hyggelig å henge litt sammen! For meg virker det som du bare ønsker å prates på telefon, men det gjør at jeg føler meg nedprioritert, og jeg behøver litt mer gjensidighet i vennskapet vårt. Og så lurer jeg på hvorfor det er blitt slik? Det er jo mulig at du ikke orker, pga alt som skjer i livet nå. Og det kan jeg forstå, men jeg vil allikevel si ifra til deg at relasjonen var sånn som den er nå, bare på telefon, er litt vanskelig for meg. Og jeg hadde satt veldig pris på om vi kunne enten gå litt mer tilbake til normalen, eller kutte litt ned på hyppigheten av telefonsamtaler. Veldig glad i deg, set håper jeg du vet. Jeg sier i fra fordi jeg ønsker å ivareta vennskapet vårt.»

vet ikke om det ble litt vel langt og forsiktig, men jeg prøvde meg på en formulering i hvert fall🙈

 

Anonymkode: 5dc95...70c