Ekte vennskap er utrolig sjeldent idag.

[AnonymBruker]

La meg si at jeg er normalt sosial selv. Vi lever en vanlig a4 liv, gift og har og barn. 

Vi har selvsagt venner vi omgås med.. også familie. Det er ikke noe galt i det. 

Men når jeg tenker over saken, så er ingen av disse vennene 100% venner fult ut. Jeg forventer heller ikke at det skal være slik. Samfunnet har dessverre blitt slik.

Jeg skulle  ønske man hadde ekte venner. Altså venner som man kan stole 100%, som man vet er lojale og som man alltids kan regne med. Som er der for hverandre uansett hva det måtte gjelde. 

Jeg fra min side kunne tilbudt 100 % lojalitet mot noen om jeg bare kunne visst at det er gjensidig. Jeg hadde en slik venn en gang, men som dessverre døde. Vi stolte så mye på hverandre at vi f.eks kunne fint låne ting til hverandre uten å spørre. F eks noe fra garasjen, en stige, noe verktøy. Jeg VET at om en av oss hadde vært i nød og trengte 100-200 tusen kr, så hadde vi ikke nølt med å hjelpe hverandre. 

Gjennom hele oppveksten var vi sammensveisa. Stod opp for hverandre uasett hva. Alt fra bagateller som at vi avslørte for hverandre hva som vart til middag i heimene, så vi spiste der maten var best. 😅. Hvis det var fårikål her, så stskk jeg over til han fordi de hadde taco.. 

Flere ganger kom vi opp i slåsskamp fordi noen gjenger med gutter mobba/plaga en av oss. En gang var det 6-7 stk som plaga han og begynte å slå og sparke. Jeg nølte ikke med å kaste meg uti kampen for å hjelpe han selv om vi mer eller mindre var sjanseløse.. jo vi fikk mest juling, men vi slo bra fra oss vi også. Vart plaga av denne gjengen ganske lenge og hadde aldri en sjans siden de alltids var mange i gruppa. Helt til vi fikk nok. 

I løpet av par uker fant vi ut hvor de var 1-2 stk alene om gangen og ga de en juling en etter en, de sent vil glemme. 

Vi kunne låne båten eller hytta til hverandre når som helst. 

Sånne vennskap føler jeg er en sjelden vare idag dessverre. Folk er mer eller mindre opptatt med sitt, lever mer eller mindre uavhengigig. Og det er jo greit. Men litt synd også føler jeg.. 

 

 

Anonymkode: 12e3a...3db

[AnonymBruker]

Helt enig, og det er veldig trist. En venn I dag er bekymret for at de blir brukt og setter grenser, finnes dessverre nien natcissister rundt omkring som vil bare bruke deg.. De spør ikke en syk/ gravid venn om de trenger hjelp heller. Jeg gar funnet en slik gammeldags venn, han er kristen og gir mye men han blir også brukt av mange, han har nesten ikke penger og låner bort sin siste pfenning stadig. 

Anonymkode: e144e...13b

[AnonymBruker]

Kan det være fordi folk er slitne?

På grunn av høyere krav i arbeidslivet og dårligere kosthold?

 

Anonymkode: a5935...c64

[AnonymBruker]

Dette har vel litt med alder og livsfaser å gjøre. Som voksne blir kjæreste/ektefelle den nærmeste vennen, og det er ikke plass eller tid til å dyrke flere nære vennskap slik det var i en mer pliktfri ungdomstid.

Når barna er voksne og vi kanskje blir enker, da kan det dyrkes nærere vennskap igjen..

Anonymkode: 0c3bb...5aa

[AnonymBruker]

Så utrolig trist å miste en så god venn, ts. Kondolerer❤️

Jeg har flere venner jeg føler at jeg kan stole på med alt. Som jeg vet ville sluppet det de har i hendene og kommet, hvis jeg ba om det. Men jeg gjør det ikke, for jeg klarer meg selv. Jeg kan fint låne bort en bil eller en stige. Men jeg er ikke så knyttet til tingene mine.

Men penger vil jeg ikke låne bort til venner. Dette fordi jeg et sted på veien endte opp med veldig mye mer penger enn vennene mine. Det har skapt en avstand, hvor penger er et ikketema. Å blande penger og vennskap er dømt til å mislykkes. Så jeg tilbyr ikke og de spør ikke.

Disse vennene er foresten både gamle barndomsvenner og forholdsvis nye venner. Så det er ikke helt umulig å knytte slike vennskap i dag..

Anonymkode: 2e540...da6

[AnonymBruker]

Skulle gjerne hatt en slik venn selv, for jeg har vært lojal og trofast mot et godt knippe venner oppigjennom. Har satt gode venner svært høyt, men har lært at jeg ikke har blitt satt like høyt tilbake. Kan virke for meg at folk heller vil ha mange halvgode venner i stedet for én eller to lojale og nære venner; det er liksom status å omgi seg med store vennegjenger.

Anonymkode: 1cd00...396

[Maskinfører]

Det er sant ☹️

Endret 15. januar 2024 av Maskinfører

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skulle gjerne hatt en slik venn selv, for jeg har vært lojal og trofast mot et godt knippe venner oppigjennom. Har satt gode venner svært høyt, men har lært at jeg ikke har blitt satt like høyt tilbake. Kan virke for meg at folk heller vil ha mange halvgode venner i stedet for én eller to lojale og nære venner; det er liksom status å omgi seg med store vennegjenger.

Anonymkode: 1cd00...396

Dette. Slik opplever jeg også verden rundt meg.

Anonymkode: 12e3a...3db

[Kaiehuset]

Jeg tror det er fordi samfunnet og hvordan foreldre oppdrar barna sine har endret seg. Mange mennesker mangler de rette ferdighetene for ekte vennskap.

Personlige ferdigheter slik at de kan gjøre ting godt selv og alene. Og sosiale ferdigheter som er nødvendige for å ha god kontaktmed ulike mennesker i ulike situasjoner og omstendigheter.

For eksempel å kunne kommunisere godt, empati, tilbakemelding, sette grenser, ærlighet osv.

Men alle kan lære det.

[AnonymBruker]

Kaiehuset skrev (3 minutter siden):

Jeg tror det er fordi samfunnet og hvordan foreldre oppdrar barna sine har endret seg. Mange mennesker mangler de rette ferdighetene for ekte vennskap.

Personlige ferdigheter slik at de kan gjøre ting godt selv og alene. Og sosiale ferdigheter som er nødvendige for å ha god kontaktmed ulike mennesker i ulike situasjoner og omstendigheter.

For eksempel å kunne kommunisere godt, empati, tilbakemelding, sette grenser, ærlighet osv.

Men alle kan lære det.

Jupp.. helt enig. Og når jeg ser hvordan barna oppdras idag og hva det er fokus på, så tror jeg de er litt ute å kjøre. På vår skole et det mange foreldre som er opptatt av at barna sksl være sosiale og avtaler at barna er med hverandre hjem etter skolen. Så snart barna finner det mer artig å være med noen andre, så driter disse foreldrene i deg og dine barn. De tar sjeldent kontakt igjen. Føler det er mer utnyttelse enn fokus på å lære seg gode verdier og danne gode vennskap. 

Nå er barna våre små enda, og dette ser vi dessverre. Har en bror som har barn på samme alder. Vi bor ikke så langt unna hverandre, men barna går på forskjellige skoler. Første par årene inviterte de sjeldent eller tok sjeldent initiativ at barna finner på noe ssmmen. Jeg prøvde flere ganger, men de var alltid opptatt eller barna hadde allerede avtalt noe med andre.

Så blei det desverre slik at den ene sønnen vart utestengt av klasseksmeratene sine og det er nå en periode der barnet ikke er så mye sammen med venner etter skoletid. NÅ tar han initiativ og sier at vi må finne på ting da "Ole" er lei seg for at hsn er alene. 

Jeg forstår han, men samtidig er det feil å holde på slik. Og jeg liker det ikke..  følet det er mer utnyttelse enn det å prøve å skape ekte og gode relasjoner.. 

Anonymkode: 12e3a...3db

[Druid]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Kan det være fordi folk er slitne?

På grunn av høyere krav i arbeidslivet og dårligere kosthold?

Anonymkode: a5935...c64

Det handler om funksjonell samfunnsbygging.

Det som skapte vennskap før, var klan mekanismer : vi sammen mot resten. Vi var «partners in crime» og definerte våre egne regler for vårt eget lille samfunn. Og det bygde tilhørighet, og derfor lojalitet.

Idag jobber samfunnet aktivt i alle deler med å undertrykke disse mekanismene, for klantankegang er samfunnsødeleggende. Gjennom barnehage til arbeidslivet, fra presse til politikk fronter vi ideen om frie individer innen rammer av samfunn.

Men i dette badevannet har det sterke, forpliktende vennskapet som trumfet alt, i stor grad død ut.

Nå om dagen ser vi det nesten bare i kriminelle gjenger og blandt mennesker som føler seg utenfor i samfunnet.

[AnonymBruker]

Det digitale driver også mennesket fra hverandre. Derfor setter jeg pris på bekjentskap i dag, må ikke ha noen nære venner.

Funnet ut at det aller viktigste er forholdet man har til seg selv, må være sin egen bestevenn i dag  

Anonymkode: e1924...4d5

[AnonymBruker]

Druid skrev (2 minutter siden):

Det handler om funksjonell samfunnsbygging.

Det som skapte vennskap før, var klan mekanismer : vi sammen mot resten. Vi var «partners in crime» og definerte våre egne regler for vårt eget lille samfunn. Og det bygde tilhørighet, og derfor lojalitet.

Idag jobber samfunnet aktivt i alle deler med å undertrykke disse mekanismene, for klantankegang er samfunnsødeleggende. Gjennom barnehage til arbeidslivet, fra presse til politikk fronter vi ideen om frie individer innen rammer av samfunn.

Men i dette badevannet har det sterke, forpliktende vennskapet som trumfet alt, i stor grad død ut.

Nå om dagen ser vi det nesten bare i kriminelle gjenger og blandt mennesker som føler seg utenfor i samfunnet.

Du er inne på noe her absolutt. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver

Anonymkode: 12e3a...3db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

La meg si at jeg er normalt sosial selv. Vi lever en vanlig a4 liv, gift og har og barn. 

Vi har selvsagt venner vi omgås med.. også familie. Det er ikke noe galt i det. 

Men når jeg tenker over saken, så er ingen av disse vennene 100% venner fult ut. Jeg forventer heller ikke at det skal være slik. Samfunnet har dessverre blitt slik.

Jeg skulle  ønske man hadde ekte venner. Altså venner som man kan stole 100%, som man vet er lojale og som man alltids kan regne med. Som er der for hverandre uansett hva det måtte gjelde. 

Jeg fra min side kunne tilbudt 100 % lojalitet mot noen om jeg bare kunne visst at det er gjensidig. Jeg hadde en slik venn en gang, men som dessverre døde. Vi stolte så mye på hverandre at vi f.eks kunne fint låne ting til hverandre uten å spørre. F eks noe fra garasjen, en stige, noe verktøy. Jeg VET at om en av oss hadde vært i nød og trengte 100-200 tusen kr, så hadde vi ikke nølt med å hjelpe hverandre. 

Gjennom hele oppveksten var vi sammensveisa. Stod opp for hverandre uasett hva. Alt fra bagateller som at vi avslørte for hverandre hva som vart til middag i heimene, så vi spiste der maten var best. 😅. Hvis det var fårikål her, så stskk jeg over til han fordi de hadde taco.. 

Flere ganger kom vi opp i slåsskamp fordi noen gjenger med gutter mobba/plaga en av oss. En gang var det 6-7 stk som plaga han og begynte å slå og sparke. Jeg nølte ikke med å kaste meg uti kampen for å hjelpe han selv om vi mer eller mindre var sjanseløse.. jo vi fikk mest juling, men vi slo bra fra oss vi også. Vart plaga av denne gjengen ganske lenge og hadde aldri en sjans siden de alltids var mange i gruppa. Helt til vi fikk nok. 

I løpet av par uker fant vi ut hvor de var 1-2 stk alene om gangen og ga de en juling en etter en, de sent vil glemme. 

Vi kunne låne båten eller hytta til hverandre når som helst. 

Sånne vennskap føler jeg er en sjelden vare idag dessverre. Folk er mer eller mindre opptatt med sitt, lever mer eller mindre uavhengigig. Og det er jo greit. Men litt synd også føler jeg.. 

 

 

Anonymkode: 12e3a...3db

Kan det være de du kjenner tenker det samme? 
De gir ikke 100 % fordi de ikke vet om det er gjensidig? 

Men vennskap i barndommen/ungdommen, og vennskap i voksen alder er sjeldent helt lik. 
Jeg har venner jeg vet er 100% lojale, og det er gjensidige, men samtidig har vi våre forpliktelser ellers i livet også. 
I ungdommen var vennene mine absolutt alt for meg, i voksen alder har jeg både jobb og partner som også må få sitt.
På ungdomskolen så kunne jeg skippe skolen for å skravle i telefonen med venninne som var blitt dumpet av sin kjæreste igjennom hele 3 måneder... Nå må slikt vente til etter arbeidstid. 
 

Anonymkode: b3d23...c97

[AnonymBruker]

Jeg har flere venner jeg stoler fullt på. Tillitt bygges opp gjennom fellesskap. Selv om gjensidighet er viktig, er den enda viktigere for meg å vise mine venner at jeg vil stille opp for dem. Det å være der for hverandre i hverdagen, ta kontakt og være tilgjengelig.  Mange vennskap er mer enn 50 år gamle, noen langt nyere. Noen ser jeg hver uke, noen knapt årlig. Likevel, jeg vet de alltid vil være der for meg. Samtidig, vennskap er ikke ekskluderende, ikke oss mot dem.

Anonymkode: 91878...bcd

[Perfume]

Visste ikke at dette var noe issue, jeg.. Men jeg er ikke så mye sosial, har mine tre fire veldige gode venner som har vært der veldig lenge, den ene da som min aller beste har jeg hatt som bestevenn i over 30 år. Stoler 100% på. De to tre andre stoler jeg også på, men de har jeg kun hatt i 15-20 år.. Trenger ikke flere! 

[AnonymBruker]

Hm. Har flere god og dype vennskap. Vi er en ganske hard kjerne/gjeng og vi har vært venner siden barneskolen, ungdomskolen, videregående. Og er det noen som har ryggen min, så er er det disse. Og jeg ville gjort alt for dem. 

Samtidig er det flere fra barndom/ungdomsår jeg har kuttet ut, da jeg i voksen alder opplever at vi bare er så altfor forkjellige. Og at vi ikke har kjemi, f.eks. eller samme verdier. 

Anonymkode: 16695...fce

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg ikke i igjen i dette. Har tre som jeg ser på som gode venner på tvers av ulike interesser. Synes det har vært lettere å få venner i voksen alder, enn barne- og ungdomssalder.

Anonymkode: fc8ec...d0d

[AnonymBruker]

Druid skrev (1 time siden):

Det handler om funksjonell samfunnsbygging.

Det som skapte vennskap før, var klan mekanismer : vi sammen mot resten. Vi var «partners in crime» og definerte våre egne regler for vårt eget lille samfunn. Og det bygde tilhørighet, og derfor lojalitet.

Idag jobber samfunnet aktivt i alle deler med å undertrykke disse mekanismene, for klantankegang er samfunnsødeleggende. Gjennom barnehage til arbeidslivet, fra presse til politikk fronter vi ideen om frie individer innen rammer av samfunn.

Men i dette badevannet har det sterke, forpliktende vennskapet som trumfet alt, i stor grad død ut.

Nå om dagen ser vi det nesten bare i kriminelle gjenger og blandt mennesker som føler seg utenfor i samfunnet.

Jeg tror du har rett.

Vi er blitt for globaliserte.

 

Anonymkode: a5935...c64

[Druid]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tror du har rett.

Vi er blitt for globaliserte.

Anonymkode: a5935...c64

Ehhh 

Ja, vi kan problematisere hva vi mister, men vi skal huske på hvorfor vi prøver tømme badekaret : vold, mobbing, overgrep og dehumanisering.

Dette har uansett ingeting med globalisering å gjøre : Nordmenn er antagelig  den mest globaliserte etnisiteten som eksisterer, ganske enkelt fordi Norge ikke eksisterer uten globalisering.