Jeg er en kjempe dårlig kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann som jeg er utrolig glad i og ønsker å dele livet med, men jeg sliter med kraftig sjalusi. Noe er grunnet tåpelige kommentarer fra han i starten av forholdet og noe er grunnet at jeg selv har vært utro i et tidligere forhold som jeg aldri kan tilgi meg selv for. Han gjør ikke noe egentlig som skal tilsi at jeg trenger å være sjalu. Men jeg reagerer veldig på om han er på Facebook, Snapchat, ser film med pene damer i eller at han snakker med kvinnelige kollegaer som er pen. Dette er helt forferdelig for han for jeg blir skikkelig sjalu og han igjen blir sint. Han viste tålmodighet før men nå er det mer sinne og det forstår jeg for jeg er utrolig kjip og spydig og urimelig. Jeg går til psykolog men det hjelper lite kjenner jeg, så aner ikke hva jeg skal gjøre mer. Vil jo at han skal ha det bra med meg og ha et godt liv med venner og kollegaer på samme måte som han gir meg muligheten til. Tenker ofte det er best å la han gå så han kan finne seg en ordentlig jente som ikke er like kjip som meg. Har opplevd sjalusi i forhold tidligere men ikke søkt hjelp for deg da. Om noen har noen råd eller gode teknikker å bruke når man opplever dette så kom gjerne med det, jeg tåler harde ord også. 

Anonymkode: 78bf5...4de

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det som ødelegger for dere ikke egentlig er at du er sjalu men at du viser mye  fiendtlighet framfor den sårbarheten du sikkert kjenner på. 

Min kjære sliter i perioden mye med sjalusi. For eksempel om jeg prater med kjekke menn eller er på sosiale medier/ offentlige areaer - selv om jeg ikke gjør noen ville ting. Og det som har forandret seg er ikke at han har sluttet å være sjalu - det er bare noen uker siden han var sjalu fordi jeg var på julebord med jobben med bla mannlige kolleger - men at han tør å være det på en "myk" måte sånn at jeg skjønner at han er redd for å ikke være god nok, redd for å miste meg, redd det vi har sammen skal glippe ut av hendene hans. Ikke at han er sint og viser tegn på å ville kontrollere meg og mitt liv. Og det er mye lettere for meg å forstå og sympatisere med hans sårbarheter ikkeog vise ham at jo, du er faktisk min favoritt uansett hvor fine andre menn er, for jeg går ikke en gang rundt og sammenligner. At jeg klarer å ta redselen hans som et kompliment eller en bønn om værsåsnill; jeg trenger deg. Og jeg trenger jo absolutt ham også og kan ikke tenke meg livet mitt uten ham.

Mannen min liker ikke at jeg prater om ham som sjalu, så det gjør jeg ikke. Jeg prater bare om det motsatte temaer, det jeg vil ha mer av; at han er trygg hos meg. Men også hva jeg trenger av ham for å bli mer trygg hos ham; at han jobber med meg og ikke mot meg. Det er også måten vi jobber med sjalusien på; ved å jobbe med tryggheten oss imellom, og å tåle usikkerhet. Det tar tid. Men vi har sluttet å ha krangler om hvordan jeg er med andre, og heller en slags akutte situasjoner med at han lar meg forstå at han trenger meg, nå. Og da tar jeg det på alvor. Han er tross alt uendelig viktig for meg. 

Anonymkode: 2feb9...76f

[Blåjojo]

Om din sjalusi er et tema du tar opp hos psykolog, uten at det hjelper, så ville jeg byttet psykolog. Evt. snakket med psykologen om at det ikke hjelper. Kan hende du trenger en annen synsvinkel på hvordan du skal jobbe med dette.

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er sammen med en mann som jeg er utrolig glad i og ønsker å dele livet med, men jeg sliter med kraftig sjalusi. Noe er grunnet tåpelige kommentarer fra han i starten av forholdet og noe er grunnet at jeg selv har vært utro i et tidligere forhold som jeg aldri kan tilgi meg selv for. Han gjør ikke noe egentlig som skal tilsi at jeg trenger å være sjalu. Men jeg reagerer veldig på om han er på Facebook, Snapchat, ser film med pene damer i eller at han snakker med kvinnelige kollegaer som er pen. Dette er helt forferdelig for han for jeg blir skikkelig sjalu og han igjen blir sint. Han viste tålmodighet før men nå er det mer sinne og det forstår jeg for jeg er utrolig kjip og spydig og urimelig. Jeg går til psykolog men det hjelper lite kjenner jeg, så aner ikke hva jeg skal gjøre mer. Vil jo at han skal ha det bra med meg og ha et godt liv med venner og kollegaer på samme måte som han gir meg muligheten til. Tenker ofte det er best å la han gå så han kan finne seg en ordentlig jente som ikke er like kjip som meg. Har opplevd sjalusi i forhold tidligere men ikke søkt hjelp for deg da. Om noen har noen råd eller gode teknikker å bruke når man opplever dette så kom gjerne med det, jeg tåler harde ord også. 

Anonymkode: 78bf5...4de

Jeg tror du skal ha eksponeringstrening, spør psykologen om hen kan hjelpe deg med å få igang slik trening. Om psykologen ikke kan det, bytt psykolog. Du skal ikke gå til psykolog uten å få noe ut av det. Og snakk med gubben din. Han må slutte å bli sinna og akseptere at du har et reellt problem som du forsøker å bearbeide.

[AnonymBruker]

Høyrest ut som om du mangler trygghet i deg sjølv, altså kjærleik til deg sjølv ❤️ 

Det finst mange måtar å auke sjølvkjærleiken din på. Men sjølv har eg med stort hell brukt denne: Youtube: Sleep Hypnosis for Regaining Confidence

Anonymkode: 00ee5...b8c