Jeg og mannen min skilles

[AnonymBruker]

Etter mange år sammen.. 

Vi er enige, men nå som det er alvor vil jeg gjerne høre støttende ord og solskinnshistorier fra dere som har opplevd brudd..

Anonymkode: 67661...3dd

[AnonymBruker]

This too shall pass. ❤️
 

Jeg er skilsmissebarn, og veldig glad for at mamma og pappa gikk fra hverandre. Det var kjempevanskelig da jeg stod oppi situasjonen, og jeg skulle ønske både mamma og pappa snakket mer med oss. Men som voksen er jeg glad for at pappa tok valget, han er mye lykkeligere nå. 
 

Det går bra, og det går over. 

Anonymkode: ed9ec...249

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

This too shall pass. ❤️
 

Jeg er skilsmissebarn, og veldig glad for at mamma og pappa gikk fra hverandre. Det var kjempevanskelig da jeg stod oppi situasjonen, og jeg skulle ønske både mamma og pappa snakket mer med oss. Men som voksen er jeg glad for at pappa tok valget, han er mye lykkeligere nå. 
 

Det går bra, og det går over. 

Anonymkode: ed9ec...249

Tuuusen takk!❤️ Så mye  ord fra en ukjent kan trøste.. 

Anonymkode: 67661...3dd

[AnonymBruker]

Du, dette kommer til å gå bra! Jeg er i den alderen da mange skiller seg, har så mange venninner som er skilt med barn. Det har gått veldig fint. Er selv skilsmisse barn , og er glad for mine steforeldre og stesøsken. 

Modig og ta skrittet, kjenner så mange også som har det så leit i livet, men velger å bli. Så, modig gjort og helt riktig! 

Anonymkode: 95e63...3e2

[exictence]

Jeg er veldig glad for at jeg ble skilt. Et nytt lykkelig kapittel i livet der jeg har lært å sette mye mer pris på små gleder. Jeg nyter det nå. Tøft en stund. Men veldig verdt det.

[Gjest Kalsberg92]

Jeg og manne min, dette som er feil, du setter deg selv først, mannen m

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du, dette kommer til å gå bra! Jeg er i den alderen da mange skiller seg, har så mange venninner som er skilt med barn. Det har gått veldig fint. Er selv skilsmisse barn , og er glad for mine steforeldre og stesøsken. 

Modig og ta skrittet, kjenner så mange også som har det så leit i livet, men velger å bli. Så, modig gjort og helt riktig! 

Anonymkode: 95e63...3e2

Er det en egen alder hvor folk flest skilles?

[Gjest tidsfordriv2023]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Etter mange år sammen.. 

Vi er enige, men nå som det er alvor vil jeg gjerne høre støttende ord og solskinnshistorier fra dere som har opplevd brudd..

Anonymkode: 67661...3dd

Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Du, dette kommer til å gå bra! Jeg er i den alderen da mange skiller seg, har så mange venninner som er skilt med barn. Det har gått veldig fint. Er selv skilsmisse barn , og er glad for mine steforeldre og stesøsken. 

Modig og ta skrittet, kjenner så mange også som har det så leit i livet, men velger å bli. Så, modig gjort og helt riktig! 

Anonymkode: 95e63...3e2

Takk❤️

Anonymkode: 67661...3dd

[AnonymBruker]

tidsfordriv2023 skrev (24 minutter siden):

Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden

Selvfølgelig ikke.. gresset er grønnest det mann vanner det! Plenen her er ikke vannet på mange år. Den er død. 

Anonymkode: 67661...3dd

[AnonymBruker]

Kalsberg92 skrev (29 minutter siden):

Jeg og manne min, dette som er feil, du setter deg selv først, mannen m

Er det en egen alder hvor folk flest skilles?

Haha.. virkelig? DET er det som er feil? 
og ja -statistisk sett er det helt sikkert en alder da skilsmisseraten er høyest. Uten at jeg vet hva den er  

Anonymkode: 67661...3dd

[AnonymBruker]

Jeg står i det samme nå. Stor klem❤️

 

Anonymkode: 31be0...5c5

[Gjest Kalsberg92]

tidsfordriv2023 skrev (30 minutter siden):

Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden

Det er grønt hvis man husker å stellet det. Men noen ganger like greit å brenne hele dritten

[Gjest Kalsberg92]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Du, dette kommer til å gå bra! Jeg er i den alderen da mange skiller seg, har så mange venninner som er skilt med barn. Det har gått veldig fint. Er selv skilsmisse barn , og er glad for mine steforeldre og stesøsken. 

Modig og ta skrittet, kjenner så mange også som har det så leit i livet, men velger å bli. Så, modig gjort og helt riktig! 

Anonymkode: 95e63...3e2

Skjønner ikke helt hvorfor man bruker modig i slike sammenhenger, men man skal så klart gå om man ikke har det bra. 

[AnonymBruker]

Kalsberg92 skrev (1 time siden):

Det er grønt hvis man husker å stellet det. Men noen ganger like greit å brenne hele dritten

😅 Uff.. ja kanskje

Anonymkode: 67661...3dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg står i det samme nå. Stor klem❤️

 

Anonymkode: 31be0...5c5

Takk! Og klem tilbake❤️

Anonymkode: 67661...3dd

[AnonymBruker]

Jeg ble skilt i 2021 mot eget ønske. Det var mannen min som gikk til fordel for min venninne. Han pakket tingene sine en dag og dro og jeg fikk aldri noe «closure». Satt igjen med millioner av spørsmål. Jeg satt alene i en stor leilighet. Det verste av alt var at han ga meg skylda for bruddet og mente at jeg blant annet jobbet mye (jeg måtte det da han selv aldri har hatt en stabil jobb). Jeg var lenge mannen i huset og han hadde vel både mye tid og energi til å skape forhold med en nær venninne av meg. jeg elsket han og ble selvfølgelig knust. Gikk helt ned i kjelleren. Gikk ned i vekt, sov lite, hadde mye angst og uro. Slet til slutt med å puste ordentlig. Så ille var det. Det var dritt tungt. Familie og venner kom med støttende ord som «at det går over», «det blir bra», «ta tiden til hjelp» osv. Jeg ville ikke høre det. Var nesten irriterende å høre det, men ser nå at det er sant. Veien hit var ikke enkel! Man må faktisk ta tiden til hjelp! Snakke om situasjonen med nære og kjære. Det hjalp meg massee!!. Prøve å «finne seg selv igjen» og ta en dag av gangen. Jeg tror at tiden heler alle, ihvertfall de fleste sår. Når det verste var over, byttet jeg leilighet, begynte å gå masse turer, trene, svømme, lese bøker, høre på motiverende podcaster, skrive liste/dagbok om ting jeg var takknemlig for. Begynte å ta bilder av når jeg for eks går tur, mine middager, blomster, rett og slett hverdagsbilder med mobilen min av små ting som ga meg glede. Kaféturer med venner og familie. Sakte men sikkert, helet mine sår. Det er nesten 3 år siden, og jo, noen ganger kan jeg huske tilbake til livet vi hadde og bli litt lei meg, men jeg har det faktisk bra. Det ble bedre og jeg skinte igjen, faktisk enda mer enn noen gang, inkl da jeg var gift med min eks. 
 

Dette er jo irrelevant, men jeg nevner det. Det gikk jo rett til helvette med min eks og venninne. Han kom krypende og gråtende tilbake 1 år etterpå, men jeg hadde ikke tatt han tilbake mot billiarder kr eller 9 ekstra liv på jorda. Det var helt uaktuelt. 
 

jeg har veldig bra i dag. Jeg forsetter med de tiltakene/vanene jeg utviklet som terapi og det gir meg veldig mye bedre livskvalitet. 
 

Fant også mye terapi, glede og mening i min jobb og i møt med mine pasienter og kolleger som intensivsykepleier. 
 

 

jeg har det veldig bra i dag og du kommer dit også Ts. This too shall pass❤️🌪️. Hufff, jeg får gåsehud og tårer i øyelokkene🥹. Det blir bedre Ts🥰 masse klemmer til deg. 
 

Kvinne, 28.

Anonymkode: ac741...b06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ble skilt i 2021 mot eget ønske. Det var mannen min som gikk til fordel for min venninne. Han pakket tingene sine en dag og dro og jeg fikk aldri noe «closure». Satt igjen med millioner av spørsmål. Jeg satt alene i en stor leilighet. Det verste av alt var at han ga meg skylda for bruddet og mente at jeg blant annet jobbet mye (jeg måtte det da han selv aldri har hatt en stabil jobb). Jeg var lenge mannen i huset og han hadde vel både mye tid og energi til å skape forhold med en nær venninne av meg. jeg elsket han og ble selvfølgelig knust. Gikk helt ned i kjelleren. Gikk ned i vekt, sov lite, hadde mye angst og uro. Slet til slutt med å puste ordentlig. Så ille var det. Det var dritt tungt. Familie og venner kom med støttende ord som «at det går over», «det blir bra», «ta tiden til hjelp» osv. Jeg ville ikke høre det. Var nesten irriterende å høre det, men ser nå at det er sant. Veien hit var ikke enkel! Man må faktisk ta tiden til hjelp! Snakke om situasjonen med nære og kjære. Det hjalp meg massee!!. Prøve å «finne seg selv igjen» og ta en dag av gangen. Jeg tror at tiden heler alle, ihvertfall de fleste sår. Når det verste var over, byttet jeg leilighet, begynte å gå masse turer, trene, svømme, lese bøker, høre på motiverende podcaster, skrive liste/dagbok om ting jeg var takknemlig for. Begynte å ta bilder av når jeg for eks går tur, mine middager, blomster, rett og slett hverdagsbilder med mobilen min av små ting som ga meg glede. Kaféturer med venner og familie. Sakte men sikkert, helet mine sår. Det er nesten 3 år siden, og jo, noen ganger kan jeg huske tilbake til livet vi hadde og bli litt lei meg, men jeg har det faktisk bra. Det ble bedre og jeg skinte igjen, faktisk enda mer enn noen gang, inkl da jeg var gift med min eks. 
 

Dette er jo irrelevant, men jeg nevner det. Det gikk jo rett til helvette med min eks og venninne. Han kom krypende og gråtende tilbake 1 år etterpå, men jeg hadde ikke tatt han tilbake mot billiarder kr eller 9 ekstra liv på jorda. Det var helt uaktuelt. 
 

jeg har veldig bra i dag. Jeg forsetter med de tiltakene/vanene jeg utviklet som terapi og det gir meg veldig mye bedre livskvalitet. 
 

Fant også mye terapi, glede og mening i min jobb og i møt med mine pasienter og kolleger som intensivsykepleier. 
 

 

jeg har det veldig bra i dag og du kommer dit også Ts. This too shall pass❤️🌪️. Hufff, jeg får gåsehud og tårer i øyelokkene🥹. Det blir bedre Ts🥰 masse klemmer til deg. 
 

Kvinne, 28.

Anonymkode: ac741...b06

Skal ikke kuppe tråden, men jeg er i en liknende situasjon - og det hjalp å lese dette. Kan jeg spørre om dere hadde barn? Var forholdet langvarig? 

Anonymkode: 46a48...8d0

[AnonymBruker]

Når man er 28 har man hele livet og nesten litt av ungdommen igjen. Da kan jeg forstå om det går bra. Er man i slutten av 30 årene f.eks så blir det verre..  ikke lett å starte på nytt og finne noen som 40 åring 😬😬

Anonymkode: 95e63...3e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når man er 28 har man hele livet og nesten litt av ungdommen igjen. Da kan jeg forstå om det går bra. Er man i slutten av 30 årene f.eks så blir det verre..  ikke lett å starte på nytt og finne noen som 40 åring 😬😬

Anonymkode: 95e63...3e2

Å joda! Det er høytid for skilsmisse på den tiden så veldig mange skilte som finner andre skilte. Masse å velge i! Må bare være selektiv 😘

Anonymkode: 82a74...b53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når man er 28 har man hele livet og nesten litt av ungdommen igjen. Da kan jeg forstå om det går bra. Er man i slutten av 30 årene f.eks så blir det verre..  ikke lett å starte på nytt og finne noen som 40 åring 😬😬

Anonymkode: 95e63...3e2

Jeg nærmer meg 50, og det er ganske mye å velge i 😁

Anonymkode: f6e68...3b4