Svigerinne som bor 5 m fra kirkegården men gidder aldri å besøke gravene.

[AnonymBruker]

Før vi setter i gang diskusjonen kan jeg bare si at det er ikke sorg eller traumer som gjør at min svigerinne ikke besøker gravene, men latskap og pragmatisk tankesett.

Hun orker ikke betale festeavgift og for henne hadde det vært greit å slippe å forholde seg til graver.

Når den døde er død, er vedkommende død.

Hun kjøper omtrent aldri blomster eller lykt og setter ned, og er ikke på familiegrav ene én gang i året omtrent, og så er hun nesten nabo med kirkegården, mens vi andre må reise lang vei for å komme dit.

Anonymkode: d00c9...728

[AnonymBruker]

Dere velger å dra dit, hun velger å ikke gjøre det. Støtter hennes syn, graver er for mange av oss unødvendig. 

Anonymkode: 31645...9f5

[AnonymBruker]

Du må respektere at andre har et annet forhold til det enn det du har. 

Anonymkode: 975d3...5d4

[AnonymBruker]

Jeg tror folk sørger ulikt. Jeg kan bruke masse tid på bilder av avdøde, men skjønner heller ikke helt vitsen med en grav. Men hvis det hadde vært viktig for andre i familien, kunne jeg gått gjort dem en tjeneste av og til. Jeg har også råd til festeavgift selv om det ikke er for meg. 

Anonymkode: c67bc...0ca

[AnonymBruker]

En grav er et sted å gå til for den som trenger det. Det er ingen plikt. 

Anonymkode: fabec...826

[AnonymBruker]

*godt

Anonymkode: c67bc...0ca

[AnonymBruker]

Det er faktisk helt ok. Festeavgift kommer etter 20 år.. Og er på 500 kroner i året her. Ikke store utgiften. Høres ut som dere er flere som betaler for fsmiliegrav? 

Anonymkode: 23274...586

[AnonymBruker]

Hva er problemet?

Anonymkode: ca36d...e8f

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke behov for å dra på gravene. Jeg minnes mine gjennom bilder, minner og å snakke om de. Kirkegården har jeg ikke noe positivt forhold til.

Anonymkode: 06b31...644

[Daria]

Og dette er et problem for deg, eller i det hele tatt din sak, fordi...?

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt problemet...Det at hun ikke vil dra til en grav er da greit nok.

Om dere spør om hun kan stikke innom å legge ned blomster og tenne en gravlykt ved spesielle anledninger hvor dere alle spleiser på utgiftene og hun sier nei til å gjøre dere en slik tjeneste, da hadde jeg kanskje forstått reaksjonen din.

Å forvente at noen skal gjøre slikt uoppfordret derimot er å forvente for mye.

Anonymkode: f6bff...9ca

[lillevill]

Men dere kan jo dele på utgiftene ts. Det må jo ikke være sånn at din svigerinne skal legge ut for alt? Og i tillegg gjøre jobben alene? 

[AnonymBruker]

Jeg er den i familien som nærmest graven. Jeg må kjøre en halvtime hver vei. Jeg er innom graven en gang i året med en krans og lys fordi jeg vet at han som ligger der ville ønsket at det ble pyntet til jul. For meg personlig gir det ingenting å være der. Han er borte. Han er dypt savnet, men han er bare ikke der. Hvis min familie hadde avkrevd meg at jeg gikk dit oftere bare fordi jeg bor nærmest, hadde jeg nesten følt som et overgrep. Den som har behov for graven kan bruke den. Vi andre sørger og savner på andre måter, og vi kan ikke bare endre måten vi sørger og savner på fordi andre gjør det på andre måter.

Anonymkode: ea277...a92

[Daisy-love]

Vi er ulike. For min mor er det å gå på graven, og da til ulike veldig viktig. Det er viktig at det ser pent ut også. Hun går rundt bursdager og dødsdag, samt høytider, men også ellers i året. 
 

Jeg har valgt å bosette meg lengre unna, og minner folk på min måte. Er jeg på hjemtraktene vil min mor gjerne at jeg skal ta en runde på kirkegården. Hun kan til og med si ting som «du vil vel på gravene når du er her». Hun sender også bilder av gravplassene på uregelmessig basis. Det gjør meg ingenting, og fint å se at de er passet på, men jeg har ikke samme behovet. 
 

Jeg tenker en må respektere hverandre her. Noen har behov for å gå der, andre ikke. For meg er det fint å besøke, men ikke noe jeg trenger å gjøre regelmessig, så jeg forstår din svigerinne, samtidig som jeg også forstår deg. 

[AnonymBruker]

Har selv et familiemedlem som har kjeftet på meg for å ikke besøke min mors grav ofte nok. Det er noe jeg aldri kommer til å tilgi personen for. Folk må selv få bestemme hvordan de velger å forholde seg til en grav. Det er sykt at noen tror de kan bestemme over andre når det kommer til dette. Folk må klare å forstå at andre folk er forskjellige enn det du er. Aksepter det.

For meg er graven bare en stein med navnet til personen på. Kroppen til moren min ligger ikke under steinen en gang, da hun ble kremert. Ja, asken ligger der. Men når noen er aske er det ikke mye av kroppen igjen. Det er ingenting av det som gjorde mamma til mamma igjen der. Huset hennes derimot, der minnes jeg henne. Og det har jeg nå overtatt etter hennes død. Jeg har alle tingene hennes. Alt hun har laget. Han hun elsker i livet sitt. Jeg har gamle bilder, og utallige fine minner som tok plass akkurat i dette huset. Jeg har hagen hennes, og klærne hennes. Også har jeg meg selv, jeg hører henne i stemmen min hver dag, og ser henne i min personlighet og interesser. Hva mer trenger jeg da?

Å snakke til en stein på en kirkegård gir meg ingenting. Jeg kan likesågodt gå ut i skogen og snakke med et tre. Tror faktisk det hadde gitt meg meg enn steinen på kirkegården.

Anonymkode: f8411...b4d

[lillevill]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Før vi setter i gang diskusjonen kan jeg bare si at det er ikke sorg eller traumer som gjør at min svigerinne ikke besøker gravene, men latskap og pragmatisk tankesett.

Hun orker ikke betale festeavgift og for henne hadde det vært greit å slippe å forholde seg til graver.

Når den døde er død, er vedkommende død.

Hun kjøper omtrent aldri blomster eller lykt og setter ned, og er ikke på familiegrav ene én gang i året omtrent, og så er hun nesten nabo med kirkegården, mens vi andre må reise lang vei for å komme dit.

Anonymkode: d00c9...728

Jeg forstår deg ikke ts.

Hvorfor handler det om latskap, når du egentlig snakker om avgifter?

Om hun ikke ordner på graven pga festeavgift og kostnader rundt det å kjøpe blomster og handle pynt, så kan vel de som er barna til den avdøde betale, og spørre om svigersøster kan ordne for dere? Det hadde jeg gjort. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har selv et familiemedlem som har kjeftet på meg for å ikke besøke min mors grav ofte nok. Det er noe jeg aldri kommer til å tilgi personen for. Folk må selv få bestemme hvordan de velger å forholde seg til en grav. Det er sykt at noen tror de kan bestemme over andre når det kommer til dette. Folk må klare å forstå at andre folk er forskjellige enn det du er. Aksepter det.

For meg er graven bare en stein med navnet til personen på. Kroppen til moren min ligger ikke under steinen en gang, da hun ble kremert. Ja, asken ligger der. Men når noen er aske er det ikke mye av kroppen igjen. Det er ingenting av det som gjorde mamma til mamma igjen der. Huset hennes derimot, der minnes jeg henne. Og det har jeg nå overtatt etter hennes død. Jeg har alle tingene hennes. Alt hun har laget. Han hun elsker i livet sitt. Jeg har gamle bilder, og utallige fine minner som tok plass akkurat i dette huset. Jeg har hagen hennes, og klærne hennes. Også har jeg meg selv, jeg hører henne i stemmen min hver dag, og ser henne i min personlighet og interesser. Hva mer trenger jeg da?

Å snakke til en stein på en kirkegård gir meg ingenting. Jeg kan likesågodt gå ut i skogen og snakke med et tre. Tror faktisk det hadde gitt meg meg enn steinen på kirkegården.

Anonymkode: f8411...b4d

Vedkommede er svigersøster til ts. Jeg går utifra at den avdøde er forelderen til ts. De er ikke søsken. 

[Hensatt]

Jeg besøker heller aldri graver. Det gir meg ingenting. Det er jo heller ingenting der utenom en stein med bokstaver på. Den døde er for lengst borte.

[Jdz]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Før vi setter i gang diskusjonen kan jeg bare si at det er ikke sorg eller traumer som gjør at min svigerinne ikke besøker gravene, men latskap og pragmatisk tankesett.

Hun orker ikke betale festeavgift og for henne hadde det vært greit å slippe å forholde seg til graver.

Når den døde er død, er vedkommende død.

Hun kjøper omtrent aldri blomster eller lykt og setter ned, og er ikke på familiegrav ene én gang i året omtrent, og så er hun nesten nabo med kirkegården, mens vi andre må reise lang vei for å komme dit.

Anonymkode: d00c9...728

Gratulerer, du kommer jo selv med det viktigste poenget her. Når den døde er død, er vedkommende død.

Å besøke et gravsted er noe man gjør for sin egen del og hvis man ikke får noe særlig igjen for det selv, så er mye av poenget borte. Den avdøde får i alle ikke noen glede av det og jeg synes ikke det er din svigerinnes jobb å dra på kirkegården for at du skal få det bedre med deg selv.

Endret 14. januar 2024 av Jdz
Skrivefeil

[lillevill]

Ts har dere en idé om at din svigersøster skal ivareta og betale alt av utgifter til denne graven når det ikke er hennes foreldre som er begravd der, og så skal barna til den avdøde ikke betale noe? Og så ønsker svigersøster ikke en gang dette ansvaret?

Hva slags opplegg er det?