Vegrer du eg for å erkjenne overfor andre at du føler deg ensom ?

[AnonymBruker]

Ensomhet i befolkningen er blitt eit av helsevesenets største utfordringen. Stadig flere mennesker føler på ensomheten, men det å erkjenne overfor andre at ein  føler seg ensome idet offentlige rom er tabubelagt, og noe ein bare erkjenner på KG. 

Det å ha mange venner, og stort kontaktnett er blitt sett på som   status, og det handler om å føle seg  sett, og bli  verdisatt av andre. 

Stadig flere  opplever av ulike grunner at kontaktnettet smuldrer bort og gradvis kommer ensomheten snikandes. Mange føler seg ensom  i mengden blandt  mange. Det meste av kommunikasjon foregår idag igjennom sosiale medier, og den digitale kommunikasjonen er blitt kortere samtidig som den mellpmmennesklige kontakten har blitt lenger.

Anonymkode: 62f0c...01d

[Gjest A123B]

Jeg våger dessverre ikke det. Heldigvis har jeg en sosial jobb og gode relasjoner til kollegaene mine, det hjelper en del på ensomheten. 

[Lea]

Jeg er veldig ensom. Men sier det ikke til andre fordi skammer meg.

[AnonymBruker]

Trist at så mange føler på ensomhet. 

Både og, for en person i livet har jeg ingen filter for hva jeg føler, men for andre kan jeg enten ikke ønske å si det, eller si det delvis. Er ikke fornøyd med livet mitt nå, liker ikke å komme hjem, savner noe eller noen. 

Anonymkode: ad5a1...4dd

[AnonymBruker]

Lea skrev (5 minutter siden):

Jeg er veldig ensom. Men sier det ikke til andre fordi skammer meg.

Nettopp! Har det nøyaktig på samme måten.

Anonymkode: c963b...883

[Besserwisser]

Jeg er tidvis veldig ensom… Jeg har en sosial jobb, jeg har mange venner, er med på mange aktiviteter og er sjelden alene egentlig. Likevel tar jeg meg i å ofte kjenne på en form for tomhet. Aldri alene - alltid ensom.
Men jeg er utrolig heldig og har faktisk veldig mange gode venner. Jeg har fortalt at jeg føler meg ensom. Hvorfor skal jeg føle skam for en menneskelig følelse? Det er ingen nederlag å erkjenne at man ikke alltid har det bra synes jeg. Og det å føle meg trygg nok til å uttrykke det gjør at det av og til føles mindre ensomt også.. Selv om jeg selvsagt må innrømme at det enkelte ganger har føltes «flau». 

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ikke ensom lenger. Nå føler jeg meg som totalt ødelagt og giftig. Jeg bare råtner sakte og sikkert.

Anonymkode: 7b91c...c37

[AnonymBruker]

Hvorfor prøver dere ikke å finne ut årsaken til hvorfor dere føler på ensomhet? Og hva som skal til for at det skal bli bedre? Det er jo noe dere mangler i livet, som må fylles.

Det er ikke for å virke frekk, men for å skape refleksjom. Har selv kjent på ensomhet, men jeg har gått i bunnen for å finne ut hvorfor - og hva jeg kan gjøre med det. For meg har det vært viktig å finne mening med noe, lære meg å trives i mitt eget selskap, tillatte meg å kjenne på følelser og opprettholde sosiale relasjoner.

Anonymkode: 170ea...84c

[vinterskog]

Jeg er ensom. Har en sosial jobb som lærer, men på fritiden er det ingen som vil være med meg. Høres ut som en femåring når jeg sier det, men det er sånn det er. 
Vet ikke helt hvorfor, våger ikke spørre de få jeg kjenner her hvorfor…. På jobb og de få jeg faktisk omgås med anses jeg son normal sosial og omgjengelig.

 

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var forferdelig flaut da jeg var yngre, men som voksen, og spesielt etter at jeg lærte menneskene å kjenne, har jeg oppdaget at jeg uansett trives mye bedre alene.

Anonymkode: 0271a...ee9