Har fått følelser for en mann og jeg trenger sårt hjelp til å få de bort

[AnonymBruker]

Hjelpe meg, jeg er så ifra meg, fortvilet og lei at jeg klarer nesten ikke sette ord på det. 

Jeg har vært sterkt preget av psykisk sykdom i tenårene og egentlig hele 20-årene. Har vært singel lenge. Nå vil jeg ikke utdype denne situasjonen så fryktelig mye, men jeg har altså klart å få følelser for en mann. Det har for meg virket som om han har vært interessert i meg tidligere, men at interessen har dabbet av da jeg ikke har vist samme interesse tilbake, selv om jeg egentlig er interessert. Problemet er at det er så mye som er galt. 

Alt er feil med meg. Jeg har ikke selvtillit. Jeg er så kjørt psykisk og har vansker som jeg ikke klarer å få bukt med. Har nylig gitt opp psykolog og behandling fordi jeg ikke klarer å komme meg noen vei. Jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle involvere meg med noen og ikke gå inn i nye relasjoner, men nå har det skjedd og jeg er så lei meg. Jeg tenker på hvordan dette kunne endt om jeg for noen år siden faktisk klarte å få orden på livet mitt og hodet mitt, og jeg tenker at nå er kanskje en stor kjærlighet tapt. 

Følelsene mine "kolliderer" mye, for i det ene øyeblikket kan jeg tenke at selvsagt vil han ikke ha meg og det er greit, jeg er jo som jeg er, det gjør ikke noe. Jeg gråter ikke og blir ikke lei meg. Men så raser det plutselig over meg hvor grusomt det er at denne sjansen nå er forbi og det er ikke sikkert jeg får oppleve det igjen. Jeg har trukket meg unna fordi jeg er så redd for å skuffe og ikke være bra nok. Jeg føler ikke at jeg kan elskes. 

Dette slo meg vanvittig hardt i dag og jeg har store problemer med å roe meg selv ned. Jeg er nærmest hysterisk og det er så vondt. Jeg kan ikke snakke med noen, jeg har ingen å snakke med og jeg tør ikke fortelle noen hvordan jeg har det. 

Kan noen være så snill å komme med gode råd? Trøstende ord? Hva som helst. Jeg føler meg helt, helt grusom. Jeg er jo ikke en dårlig person, jeg har mye kjærlighet å gi, men jeg gir ikke meg selv noe av det og han fortjener så uendelig mye bedre enn meg. Jeg hater dette jeg hater det så sterkt. En eller annen, vær så snill. 💔

Anonymkode: bdf64...285

[AnonymBruker]

Å gi opp psykolog var ikke så smart. Kanskje prøve en annen? 

På nettet får du bare motstridende meldinger, trolling og usakligheter. Det blir du ikke bedre av. 

Jeg tipper du kan få han fyren interessert igjen. Men du bør jo være litt klar for det selv, da. 

Noen tanker :

1) de færreste av oss er 100% gode i huet. Vi har alle en del dårlige opplevelser, litt mindre selvtillit enn vi skulle ønske oss, og vi har noen rare trekk. Hvor mye, kan variere.

2) Du vil aldri være 100% klar for en relasjon. Det er en stor, og for mange skummel endring. Men det er også litt av sjarmen med det. 

3) Du må klare å akseptere deg selv hvis andre klarer det. 

Ta vare på deg selv og unn deg litt lyspunkter. ❤️

Anonymkode: bb412...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Å gi opp psykolog var ikke så smart. Kanskje prøve en annen? 

På nettet får du bare motstridende meldinger, trolling og usakligheter. Det blir du ikke bedre av. 

Jeg tipper du kan få han fyren interessert igjen. Men du bør jo være litt klar for det selv, da. 

Noen tanker :

1) de færreste av oss er 100% gode i huet. Vi har alle en del dårlige opplevelser, litt mindre selvtillit enn vi skulle ønske oss, og vi har noen rare trekk. Hvor mye, kan variere.

2) Du vil aldri være 100% klar for en relasjon. Det er en stor, og for mange skummel endring. Men det er også litt av sjarmen med det. 

3) Du må klare å akseptere deg selv hvis andre klarer det. 

Ta vare på deg selv og unn deg litt lyspunkter. ❤️

Anonymkode: bb412...bb7

Det var ikke så smart, nei, jeg vet det. Jeg er også forberedt på vonde og angripende svar, skal prøve å lese forbi de. 

1) Det har du helt rett i, men jeg føler virkelig at med meg er det for ille og at det ville vært egoistisk av meg å gå inn i en relasjon. Jeg har mange motstridende følelser. For å si det slik, jeg kjenner meg veldig godt igjen i emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelsen, men jeg har blitt utredet for personlighetsforstyrrelse flere ganger og jeg "scorer" ikke fullt på den. To psykologer har ment at jeg har trekk fra den, men ikke nok til å stille det som "diagnose" (det er jo ikke en lidelse, men personlighetsforstyrrelse). 

2) Det er sant, problemet mitt er at jeg har så lite på plass og det tar tid for meg å få det på plass, om det gir mening? 

3) Ja. Jeg vet. Det sliter jeg med. Jeg har aldri gjort det. Jeg innser at jeg må få på plass dette også. 

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. ❤️❤️ 

Anonymkode: bdf64...285

[AnonymBruker]

Dytter opp denne. Må si at jeg ønsker råd angående hvordan få bort disse følelsene, det blir ikke meg og han. Jeg ønsker ikke å få følelser for en ny mann. 

Anonymkode: bdf64...285

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Dytter opp denne. Må si at jeg ønsker råd angående hvordan få bort disse følelsene, det blir ikke meg og han. Jeg ønsker ikke å få følelser for en ny mann. 

Anonymkode: bdf64...285

Blokker ham overalt, og ikke søk ham opp på sosiale medier etc. Ute av syne, ute av sinn.

Anonymkode: 7cf80...a70

[AnonymBruker]

Er du 100% sikker på at han ikke er interessert?

Hvis ikke er det nok enklere å komme seg videre dersom du er ærlig og direkte om at du liker han. Du kan jo spørre om han er interessert i finne på noe en dag i samme slengen

Får du nei, er det veldig kjipt å bli avvist. Men det er mye bedre enn å gå rundt i flere år med "enn om...?" eller "hva hvis?" tanker. De vonde følelsene fra avvisningen går mye raskere over enn denne alternative grublingen, og samtlid begynner hjernen din å lete etter nye potensielle beilere ikke så lenge atter at du har blitt avvist

Får du et ja fra ham, er det vel bare gulle bra 😊

 

Anonymkode: f67ee...b0f