Føles ut som hun er en tenåring. Alt er galt og alt må krangles om.

[AnonymBruker]

Dette ble litt langt, jeg har hatt en av de vanskeligste dagene på lenge. Hadde vist litt på hjertet.
 

Jeg har et barn på 9 år og oppførsel er ganske uspiselig til tider. 
9 åringen behandler sin bror veldig dårlig og det er ekstremt mye krangling. 
Jeg har en tenåring også, og må si oppførselen til denne er ti ganger bedre. 
Det krangles om hvor dårlig klær, leker, akebrett, ski ja alt er galt. Selv om det var tipp topp dagen før. Når 9 åringen får beskjed om å komme hjem blir det en diskusjon og kan da legge på telefonen for å slå den av sånn at vi ikke får tak vår 9 åring. Jeg bruker mye tid på å lete barnet opp, ringe foreldre osv fordi hun hører ikke på meg.
Jeg har prøvd å snakke med henne med, fortelle hvordan det oppleves når jeg ikke vet hvor hun er, hvor lei seg broren hennes blir når hun sier stygge ting, jeg har spurt hvorfor det er slik og hva vi kan gjøre for å bedre det. 
Hun har mye alenetid med oss som foreldre, mest av de alle. Jeg har prøvd konsekvenser som at kommer du ikke hjem når vi sier du skal kan du ikke bli med de hjem fra skole, hun har mistet skjermtid altså jeg har prøvd ting i lang tid. 9 åringen er veldig selvstendig (tror hun selv) og mener at vi trenger ikke å blande oss. Det føles virkelig til tider ut som jeg har en tenåringsjente i hus, det har jeg altså ikke. 
Hvordan er deres 9 åringer? Skal det være slik nå frem til hun blir voksen? 🙄

Ingen av mine to andre barn har vært slik, så denne skiller seg ut for å si det sånn. Det er mye vilje og det er veldig bra, likevel fint å følge noen regler. Tror egentlig vi er ganske snille og rettferdige foreldre, og vi snakker om alle regler hjemme og hvor viktig det er å være god med hverandre. 
Jeg får fine beskjeder av skolen om at de oppfører seg bra, er høflige, også andre foreldre sier det er hyggelig å ha våre barn på besøk. Jeg håper det betyr at de oppfører seg borte, for jeg er ikke enig at denne oppførselen er hyggelig. 
Hva slags konsekvenser  gir dere når det å snakke med de ikke fungerer? 

Anonymkode: 609f6...753

[AnonymBruker]

Når sønnen hadde en skikkelig elendig periode så tok jeg opp våre samtaler på mobilen og så spilte jeg av for han i et rolig øyeblikk og spurte om han syntes at alt han sa og gjorde var greit. Var veldig flau. 

Jeg kunne lese litt situasjoner på når utbrudd skulle skje og det var nesten konsekvent ved kombinasjon lite søvn/trøtt og lite mat/sulten. Så ble lunsjen eller middag for sen så var det garantert at det spydde ut klaging og dritt om alt.  Ikke alltid det var mulig å time alt perfekt og var han hjemme alene etter skolen kunne vi ikke alltid vite at han spiste bra. Ofte ville han ut før mat og da visste vi at det ville bli diskusjon på klær, utstyr og alt og verre når han kom hjem.   

Humør går o faser, og jeg skulle ønske jeg selv tålte bedre sønnens dårlige humør og hadde større tålmodighet. Vi har litt dårlig match der og jeg har måttet bare gå inn i meg og jobbet med meg selv at det ikke er lett å være barn i start av ev pubertet, mat/søvn, personlighet, manglende impulskontroll, generell umodenhet.

Ikke sett barna opp mot hverandre.

Anonymkode: 62846...091

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Når sønnen hadde en skikkelig elendig periode så tok jeg opp våre samtaler på mobilen og så spilte jeg av for han i et rolig øyeblikk og spurte om han syntes at alt han sa og gjorde var greit. Var veldig flau. 

Jeg kunne lese litt situasjoner på når utbrudd skulle skje og det var nesten konsekvent ved kombinasjon lite søvn/trøtt og lite mat/sulten. Så ble lunsjen eller middag for sen så var det garantert at det spydde ut klaging og dritt om alt.  Ikke alltid det var mulig å time alt perfekt og var han hjemme alene etter skolen kunne vi ikke alltid vite at han spiste bra. Ofte ville han ut før mat og da visste vi at det ville bli diskusjon på klær, utstyr og alt og verre når han kom hjem.   

Humør går o faser, og jeg skulle ønske jeg selv tålte bedre sønnens dårlige humør og hadde større tålmodighet. Vi har litt dårlig match der og jeg har måttet bare gå inn i meg og jobbet med meg selv at det ikke er lett å være barn i start av ev pubertet, mat/søvn, personlighet, manglende impulskontroll, generell umodenhet.

Ikke sett barna opp mot hverandre.

Anonymkode: 62846...091

Her er det sånn jevnt over er ikke mer eller mindre ved brudd i rutiner. Det er likt uansett og det snur på sekunder, går alt som hun har planlagt gjennom dagen er hun en fryd. Sånn fungerer det jo ikke, en på 9 kan ikke bestemme over hele familien. 
Må si at jeg har nok mindre og mindre tålmodighet til dette, det tar virkelig på med krangling hver dag. 
 

ts

Anonymkode: 609f6...753