Er sønnen min deprimert, eller er dette normal tenåringsoopførsel?

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på tretten år (og en mindre sønn) som er halve tiden hos meg og halve tiden hos far. Etter jul har han forandret seg en del. Han var sliten før jul også, og lei av skolen. Han synes overgangen fra barneskolen har vært hard, med mer lekser og større alvor enn han var vært vant til. Sosialt sett går det fint og han har venner, men det faglige sliter han med. Jeg setter meg ned med ham for å hjelpe ham med lekser hver dag, men han har lite motivasjon og utholdenhet og vil fort gi opp. Læreren er super, vet om utfordringene og følger ham opp tett. Han blir møtt med mye varme og forståelse.

Etter jul har det vært annerledes. Han virker mørkere til sinns. Han vil ikke på skolen, og er vanskelig å få opp om morgenen. Dette er jo ikke uvanlig for tenåringer. Men nytt denne siste uka er at han virker mye hardere, nesten fiendtlig. Alt jeg sier er mas, selv om jeg holder praktisk prat til et minimum fordi jeg vet han har det tøft. De få forsøkene på å få ham i tale har havarert, jeg møter en vegg. Faren mener dette er normalt for en tenåring, men jeg er ikke helt enig. Gutten har aldri likt å snakke om følelser og ting må lirkes ut av ham, og det har jeg respektert. Men nå virker han altså hard. Glefser til alt jeg sier, om jeg stryker ham i forbifarten rygger han unna og ser sint ut. 

Min yngste sønn sa at broren hadde sagt at han «skulle drepe seg selv» hos far. Jeg tror ikke det er realisme i det, men det er er et utsagn jeg synes man må ta på dypeste alvor likevel.

Men hva gjør jeg når han ikke vil snakke? Når han ikke vil være med på noe hyggelig? Når alt jeg sier er håpløst? Jeg holder på å bli alvorlig fortvilet selv. Jeg kan ikke vite om han er deprimert, har kjærlighetssorg, om det er noe som foregår hos far eller med venner, eller om det er det faglige på skolen som gjør ham slik. 

Råd tas imot med takknemlighet, for dette står jeg veldig alene med.

Anonymkode: 1dc58...aa0

[Eneri]

Så vond situasjon å stå i! Synd far ikke spiller mer på lag med deg her. 

Kan du få ham i tale hvis dere to er alene på en biltur?Ofte lettere når man ikke stirrer hverandre inn i øynene. Ellers tenker jeg skolehelsesøster muligens kan bidra (forutsatt at han i det hele tatt åpner seg litt opp om hva som er problemet. Kanskje skjønner han det ikke helt selv engang. Hormoner og følelser i en eneste suppe, og mange små ting som blir en sum som gjør ham nedfor)

[AnonymBruker]

Eneri skrev (1 minutt siden):

Så vond situasjon å stå i! Synd far ikke spiller mer på lag med deg her. 

Kan du få ham i tale hvis dere to er alene på en biltur?Ofte lettere når man ikke stirrer hverandre inn i øynene. Ellers tenker jeg skolehelsesøster muligens kan bidra (forutsatt at han i det hele tatt åpner seg litt opp om hva som er problemet. Kanskje skjønner han det ikke helt selv engang. Hormoner og følelser i en eneste suppe, og mange små ting som blir en sum som gjør ham nedfor)

Takk ❤️

Jeg tenker også på helsesykepleier. Om han kan åpne seg for noen tror jeg det ville vært godt for ham.

Jeg kjører ikke bil, dessverre. Og han vil ikke være med meg ut på ting.

Anonymkode: 1dc58...aa0

[Gjest jegerrinne]

Kansje han skulle hatt noen å prate med. Evnt justert litt lekser osv

[AnonymBruker]

Huff. Mulig for mye mobil? Gaming. Noen som plager på skolen? Stygge meldinger? Mye er nok alderen og hormoner. Ta en tur til legen og sjekk status vitaminer. Prat med han om selvmord, våg og spør. Er ikke feil å spørre om det. Vis at du bryr deg, men gi rom også.

Anonymkode: 3131a...d56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Huff. Mulig for mye mobil? Gaming. Noen som plager på skolen? Stygge meldinger? Mye er nok alderen og hormoner. Ta en tur til legen og sjekk status vitaminer. Prat med han om selvmord, våg og spør. Er ikke feil å spørre om det. Vis at du bryr deg, men gi rom også.

Anonymkode: 3131a...d56

Absolutt for mye mobil. Jeg sliter med å få ham vekk fra den.

Selvmord kan vi godt snakke om, men det vil bli monolog fra min side, som det alltid blir.

Anonymkode: 1dc58...aa0

[AnonymBruker]

Alltid ta uttrykk for selvmordstanker på alvor selv om han kanskje snakker det vekk hvis du spør nå. 
Ta dere en kjøretur og prøv å få han i snakk, eller gå inn til han på kveldstid når han skal sove. 
Oppsøk også hjelp slik at han får noen å prate med. 

Anonymkode: 4205c...e82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Absolutt for mye mobil. Jeg sliter med å få ham vekk fra den.

Selvmord kan vi godt snakke om, men det vil bli monolog fra min side, som det alltid blir.

Anonymkode: 1dc58...aa0

IKKE fjern mobilen fra han nå når han har det vanskelig. Dette kan være den eneste mestringsstrategien han har og ved å fjerne den øker du bare risikoen for selvmord.  
Tilby heller aktiviteter der han velger dere over mobilen. 

Anonymkode: 4205c...e82