Fasitten til livslangt ekteskap / samliv ?

[AnonymBruker]

Det blir sagt at  forutsettning til eit livslangt ekteskap /samliv er at paret har minst 3 felles interesser utenfor hjemmet.Det blir imidlertid ikkje sagt noe om hvilke interessefelt par bør ha utenfor hjemmet som gir økt sjanse for livslangt ekteskap.

Trivsel i bomiljøet , trvisel på jobben, trivsel blandt venner, trivsel i forhold til familierelasjoner, m-m  er forhold som har innflytelse på felles interesser, og  påvirker trivselen både  innenfor, og utanfor  ekteskapet /samlivet  Tidligere var det langt vanligere at  barndomsvenner  fant kjærligheten blandt skolevenner, og i miljøet de vokste opp i.  De  hadde vert på fornavn med hverandre i mange år, og de hadde gode referanser i forhold til hverandres familie, og omgangskrets.  

Livslangt ekteskap har  vert  heilt vanleg i bygda hvor eg tråkket mine barnesko, og eit fellestrekk går igjenn i dei  fleste familier.  Begge foreldre  har  tråkket sine barnesko på samme skolen,  hatt samme lærer, konfirmert i samme kyrkja, hatt  samme legen, handlet på samme butikken,  o.s.v . .Dei aller fleste par er  på etternavn med  eit stedsnavn i bygda de og noen har til og med felles etternavn før de ble gift. 

Anonymkode: 19d57...e32

[AnonymBruker]

Ok.

Anonymkode: 52c8f...1a7

[aksase]

Det som funker er å finne en partner som kan være din bestevenn. De som hooker opp med partner hovedsaklig på grunn av utseende, god sex eller økonomi, vil nesten alltid feile etter en stund. En bestevenn, derimot, det har du ofte livet ut.

Endret 13. januar 2024 av aksase

[AnonymBruker]

Det du beskriver kalles konformitet. Folk er sammen fordi det forventes og fordi det skal være sånn. Dette gjelder spesielt små miljøer, i bygder, som du beskriver. 
 

Det å ha et livslangt ekteskap er ikke det samme som å ha et livslangt lykkelig liv. Det betyr bare at det et sosialt uakseptabelt å skille seg. 
 

Det er sånne fordommer som gjør at folk føler skam ved å skille seg. 
 

Jeg kommer selv fra en liten bygd. Mine foreldre lever i et livslangt ekteskap. Jeg tenker ofte at de heller burde skilt seg. Men sånn gjør man ikke ikke i bygda vår!

Anonymkode: 86159...d27

[AnonymBruker]

Det fins ingen fasit, men hva som er viktig er nok kommunikasjon, dele interesser, nærhet, fortsette å date hverandre ved å finne på ting sammen, voksen sammen istedenfor fra hverandre. Elske hverandre og aldri dra det så langt at dere sårer hverandre under krangler, å jekke ned hverandre kan ødelegge det meste en har bygd sammen på sekunder.

Anonymkode: 36296...525

[AnonymBruker]

Tidligere hadde de ikke like mye valg. Hverken mange å velge i, og så var det heller ikke like lett å skille seg.

Jeg er enig med den over som sier at livslangt ekteskap ikke er synonymt med livslang lykke.

Og det med å ende opp med barndomskjæresten.. det er jo de som gjør det. Og de ryker vel like ofte, de ekteskapene. Da har man litt faren at man kan vokse fra hverandre, i stedet for å vokse sammen.

Tenker bare på de barndomsvenninnene mine jeg fremdeles har kontakt med, vi møtes i blant, det er hyggelig å se dem, de blir jo som slektninger omtrent. Men de er vidt forskjellige fra meg. Jeg hadde nok ikke blitt venn med dem om vi møttes i dag. Og det er gode grunner til at vi bare møtes en gang i skuddåret og ikke er bestiser på samme måte lenger. 

Anonymkode: dc786...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det du beskriver kalles konformitet. Folk er sammen fordi det forventes og fordi det skal være sånn. Dette gjelder spesielt små miljøer, i bygder, som du beskriver. 
 

Det å ha et livslangt ekteskap er ikke det samme som å ha et livslangt lykkelig liv. Det betyr bare at det et sosialt uakseptabelt å skille seg. 
 

Det er sånne fordommer som gjør at folk føler skam ved å skille seg. 
 

Jeg kommer selv fra en liten bygd. Mine foreldre lever i et livslangt ekteskap. Jeg tenker ofte at de heller burde skilt seg. Men sånn gjør man ikke ikke i bygda vår!

Anonymkode: 86159...d27

Livslangt ekteskap henger vel  ikkje alltid saman med det  å kunne forvente å  leve lykkelig hele livet. ?

Livslangt ekteskap /samliv handler vel  i stor grad om personlighet , tilpassningevne, livsstil ,  felles interesser og målsettinger både  utenfor, og utenfor  hjemmet.  I mindre bygder så er det ikkje uvanleg av "begge " jobber i samme bedrift, og de  synger i samme koret, og tar del i felles arangemanger o.s.v. De føler seg  sett , og verdisatt blandt "sine egne" og de fleste er på fornavn med hverandre. Å flytte til en bygd der miljøet er på eit vis lukket  "klikker"  kan føles utfordrende

Hvorfor trur du dine foreldre burde skilt lag,, og tror  du dei hadde blitt noe lykkligere av den grunn.  ? 

Det er vel  idag mest fokus på samlivbruddene, og i liten grad fokus på dem som "holder saman" for dem hører ein ikkje noe fra. 

Anonymkode: 19d57...e32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 I mindre bygder så er det ikkje uvanleg av "begge " jobber i samme bedrift, og de  synger i samme koret, og tar del i felles arangemanger o.s.v. De føler seg  sett , og verdisatt blandt "sine egne" og de fleste er på fornavn med hverandre.

Anonymkode: 19d57...e32

Folk skiller seg på bygda også. 

Anonymkode: 128de...129

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Folk skiller seg på bygda også. 

Anonymkode: 128de...129

  Så, Fasitten til livslangt ekteskap finner  ein ikkje på bygdene.  ? ?

 

Anonymkode: 19d57...e32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

  Så, Fasitten til livslangt ekteskap finner  ein ikkje på bygdene.  ? ?

 

Anonymkode: 19d57...e32

Det finnes ingen fasit. Og at ekteskapet er langvarig er ikke nok. 

Anonymkode: 128de...129

[Trek]

Jeg tror det viktigste man kan gjøre for å få ett langt og lykkelig ekteskap er å være nysgjerrige på hverandre og ta vare på seg selv. Har du ett godt og meningsfylt liv for deg selv er det nok mer sannsynlig du også har det bra i forholdet. 

[flusa]

Fasiten hos oss,er at vi elsker hverandre. Vi kan stole på hverandre. Vi er ærlige. Vi støtter hveeandre. Vi er bestevenner. Er avhengige av hverandre. Har funnet tvillingsjelen min.(klissklass)holdt sammen i 12 år. 

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det blir sagt at  forutsettning til eit livslangt ekteskap /samliv er at paret har minst 3 felles interesser utenfor hjemmet.Det blir imidlertid ikkje sagt noe om hvilke interessefelt par bør ha utenfor hjemmet som gir økt sjanse for livslangt ekteskap.

Trivsel i bomiljøet , trvisel på jobben, trivsel blandt venner, trivsel i forhold til familierelasjoner, m-m  er forhold som har innflytelse på felles interesser, og  påvirker trivselen både  innenfor, og utanfor  ekteskapet /samlivet  Tidligere var det langt vanligere at  barndomsvenner  fant kjærligheten blandt skolevenner, og i miljøet de vokste opp i.  De  hadde vert på fornavn med hverandre i mange år, og de hadde gode referanser i forhold til hverandres familie, og omgangskrets.  

Livslangt ekteskap har  vert  heilt vanleg i bygda hvor eg tråkket mine barnesko, og eit fellestrekk går igjenn i dei  fleste familier.  Begge foreldre  har  tråkket sine barnesko på samme skolen,  hatt samme lærer, konfirmert i samme kyrkja, hatt  samme legen, handlet på samme butikken,  o.s.v . .Dei aller fleste par er  på etternavn med  eit stedsnavn i bygda de og noen har til og med felles etternavn før de ble gift. 

Anonymkode: 19d57...e32

Nnnjaa.....nå er det vel ikke så usannsynlig at sånne forhold ikke bare ga grobunn for livslange ekteskap..men kanskje like mye til morsomme barn..?..😂

[AnonymBruker]

De viktigste elementene for at vi etter 20 år har det så bra som vi har det er delt.

Ene er tålmodighet og evne til kompromiss. Særs viktig er humor, som vi deler og har masse av. Så har vi selvfølgelig dype følelser for hverandre i bunn.

Samtidig har det vært viktig at vi har egne sosiale nettverk vi pleier.

 

Ting som økonomi har vært ubetydelig for vår del. Hun har hatt langt bedre råd en meg og jeg har hatt bedre råd en henne. Viktigste er at vi har stått samlet. Mitt er ditt og omvendt. Aldri hatt en eneste diskusjon på 20 år om økonomi.

Sex har heller ikke vært viktig. Vi har helt fra begynnelsen hatt veldig god sex. Men ikke alltid at vi har hatt det ofte. På det meste har det gått ca 1.5 år uten sex i det hele tatt, uten at dette har vært i nærheten av å være et problem.

Anonymkode: 62425...279

[AnonymBruker]

Hemmeligheten er: enormt mye tålmodighet og lukke øynene for en del ting. Da kan man ha et livslangt ekteskap, men lykkelig? Det spørs. Man blir ikke akkurat lykkelig av å lure seg selv ved å late som om man ikke ser ting...

Anonymkode: fdba5...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det finnes ingen fasit. Og at ekteskapet er langvarig er ikke nok. 

Anonymkode: 128de...129

Nei, , at ekteskapet er langvarig  er ikkje ensbetyende med at de lever lykkelig ,og tidligere var  det  kanskje  mer den  økonomiske tilknyttningen  ein kjærligheten som holdt dem saman. 

At det er ein saman mellom kravmentalitet, fristelser og  økonomi og samlivsbrudd er vel  ikkje ukjent.    

Anonymkode: 19d57...e32

[AnonymBruker]

- At man er bestevenner i tillegg til kjærester, og er trygge på hverandre
- At man har både felles interesser og egne individuelle interesser
- At man snakker med hverandre jevnlig og er så ærlige som mulig (og vet når en liten hvit løgn er på sin plass). God kommunikasjon er veldig viktig.
- Har mest mulig samsvarende preferanser seksuelt (hva man liker og hvor ofte man må ha det for ikke å mistrives i forholdet)
- At man har forståelse for at den største spenningen og forelskelsen fra starten av forholdet ikke varer, men roer seg betraktelig med årene. Hvis man fremdeles ønsker å være sammen etter at hormonene har roet seg, har man allerede et godt fundament i forholdet.
- Min personlige: humor! En mann som ler av de samme tingene som meg er gull. Jeg kunne aldri holdt ut med en mann som har en helt annen humor enn meg, uansett hvor bra han er ellers.

Ikke alle forhold varer livet ut, så det er ingen skam å si takk for seg og gå videre. Det er mye bedre enn å være utro eller at en eller begge har det miserabelt uten å si noe eller gjøre noe med det.

Anonymkode: 90071...f04

[Sparkling_Pink]

Jeg har ikke noen fasit på livslangt ekteskap, men synes nå at de forholdene som går i stykker er i orden å ikke beholde.

Gottmann Institute mener å vite noe om hva som kjennetegner forhold som varer. Etter hukommelsen går det på hvor ofte partnerene gir respons/ svar på når den andre byder. Dette inkluderer kropsspråk og fulle setninger. Ting som teller positivt er uttrykt takknemlighet og en ansvarsfull og klar kommunikasjonsstil hvor den enkeltes behov og ønsker kommer fram.

For min egen del er dette ting jeg har med venner og det er trygt å øve seg på forskjellig kommunikasjon med de for meg, så jeg føler jeg blir bedre over tid.

[AnonymBruker]

Fint tema, og spørsmålet har et veldig enkelt svar: Hemmeligheten bak et livsvarig ekteskap er å ikke avslutte det. 

Anonymkode: d95f3...f32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

- At man er bestevenner i tillegg til kjærester, og er trygge på hverandre
- At man har både felles interesser og egne individuelle interesser
- At man snakker med hverandre jevnlig og er så ærlige som mulig (og vet når en liten hvit løgn er på sin plass). God kommunikasjon er veldig viktig.
- Har mest mulig samsvarende preferanser seksuelt (hva man liker og hvor ofte man må ha det for ikke å mistrives i forholdet)
- At man har forståelse for at den største spenningen og forelskelsen fra starten av forholdet ikke varer, men roer seg betraktelig med årene. Hvis man fremdeles ønsker å være sammen etter at hormonene har roet seg, har man allerede et godt fundament i forholdet.
- Min personlige: humor! En mann som ler av de samme tingene som meg er gull. Jeg kunne aldri holdt ut med en mann som har en helt annen humor enn meg, uansett hvor bra han er ellers.

Ikke alle forhold varer livet ut, så det er ingen skam å si takk for seg og gå videre. Det er mye bedre enn å være utro eller at en eller begge har det miserabelt uten å si noe eller gjøre noe med det.

Anonymkode: 90071...f04

Fine tanker, men jeg er ikke helt enig. Kona og jeg har ingen felles interesser, jeg trenger sex og nærhet tre ganger i uken, kona ikke, så vi har ikke hatt sex på 7 år. Hun vil ikke snakke om følelser, ikke sine egne eller mine, så kommunikasjon om alt annet enn praktiske ting skjer ikke. Men vi har samme humor. Fortsatt gift etter 20 år, og som jeg skrev i en annen kommentar er hemmeligheten bak et livslangt ekteskap så enkel som at man ikke avslutter det. 

Anonymkode: d95f3...f32