Er det normalt at det er så krevende med barn?

[AnonymBruker]

Vi har hatt en ganske tung start som foreldre. Han hadde kolikk fra uke 3 og det første halvåret var et mareritt. Fikk etterhvert påvist melkeallergi, men til tross for at han lever melkefritt er han mye plaget med magen. Barnelegen som følger oss opp har gjort det mesge av tester og henvist oss til spesialister uten at de har funnet noe mer så beskjeden vi får fra legene er at vi bare må vente det ut. Han er 1,5 år og vi er utslitt. Han sover veldig dårlig. Våkner mye og har ofte lange oppvåkninger i tillegg til at han stort sett starter dagen kl 05. Han er ikke opplagt da og er ofte sutrete og grinete både morgen og kveld. Vi mistenker at han også er plaget med reflux, men han får vondt i magen av medisinen så det blir å velge mellom to onder.

Når jeg snakker med andre som har barn føler jeg ofte de bagatellisere situasjonen vår og sier at "ja, sånn er det" , men er det virkelig sånn for "alle"?

Dere med barn under to år, hvor ofte har dere overlevelsesdager? Med det mener jeg dager hvor dere avlyser alt av planer og kun har fokus på å overleve dagen? Vi har det flere dager i uka, ofte ukesvis i strekk. Vi har aldri en hel uke som er bra. Og med bra mener jeg ikke at han er blid og fornøyd hele dagen, ikke gråter, ikke våkner i løpet av natta, sovner på 15 minutter og sover helt til kl 06 og våkner med et smil (og ikke et hyl som vi er vant til). Mener bare en dag som jevnt over ikke bare er slitsom. Jeg har inntrykket av at folk som svarer at alle har det sånn tenker på sine tyngste dager, ikke på en helt vanlig uke. En helt vanlig uke hos oss har våkenetter 3-7 netter (timesvis med hyling grunnet mageplager), 4-6 dager med en som trenger konstant oppfølging. Han henger rundt beinet vårt hele tiden og gråter og selv når jeg leker med ham HELE dagen er det gråt og misnøye. Han har i tillegg vært mer syk enn han har vært frisk i høst og det kommer på toppen av mageplagene. Har hørt folk snakke om at det kan være deilig med febersyke barn.. Vårt barn er alt annet enn rolig når han er syk i hvert fall. Da er det 1-2 uker med konstant gråt, enda dårligere søvn og et konstant behov for byssing og bæring.

Mannen min og jeg har heldigvis et stabilt og trygt forhold, vi er rause med hverandre, flinke til å se hverandre og krangler sjelden. Samtidig har vi kun hatt sex 5 ganger på 1,5 år, vi sover ikke i samme seng, har ekstremt lite tid sammen alene (kveldene går med til oppvåkninger og så og legge seg tidlig for å prøve å få en time eller to med sammenhenge søvn før nattevåken begynner) og det er sjelden felles kvalitetstid i helgene fordi vi stort sett er i overlevelsesmodus og da prioriterer vi å sove på skift og å gå ut med ham hver vår gang for å få litt fred. 

Hvis dette er normalt skjønner jeg faktisk ikke at folk får flere barn. Søvnmangelen i seg selv er jo nok til å møte veggen, men å se at barnet ditt har det vondt og du ikke kan gjøre noe for å ta vekk smertene er faktisk psykisk tortur. 

Anonymkode: cccc0...953

[AnonymBruker]

Vi hadde det tøft, men ikke sånn som dette. Føler med dere!💛

Anonymkode: 2daab...ac9

[AnonymBruker]

Sånn har det vært store perioder her også. Nr 1 hadde kolikk og mye oppvåkningen på kveld/natt det første året. Samt en del syk og magevondt(hard mage uansett hva vi gjorde). 

Hun begynte å sove natta gjennom den dagen vi tok med lillesøster hjem fra sykehuset da hun var litt over 2 år. Så der hadde vi flaks. 

Så hadde vi en litt rolig periode, frem til yngste car ca 4 mnd. Da begynte nattevåken igjen. I tillegg til at hun har vært øre/neseunge ig har vært mer syk enn frist i høst/vinterperiodene. 

 

Nå er de 6 og 4 og det begynner å løsne. 

Anonymkode: 3a021...18f

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke normalt. Jeg hadde det slik periodevis med første barnet men det var fordi jeg var dypt deprimert, ikke fordi barnet var spesielt krevende. Nå har jeg fått et barn til og til tross for at dette barnet på noen måter er mer krevende så har jeg langt færre slike overlevelsesdager.

Det skal ikke være slik som dere har hatt det. Og det er så kjipt at det er så lite hjelp å få 

Anonymkode: 62f92...3be

[AnonymBruker]

Kanskje han er i så dårlig humør pga underskudd av søvn? Vet noen barn i ekstreme tilfeller får sovetabletter 

Anonymkode: 855ce...f39

[AnonymBruker]

Dette er ikke det vanligste, nei. Jeg tror du har helt rett i at når noen sier at det er sånn det er, så mener de at de også har opplevd det, ikke at det er sånn alltid. Men det er mange som har store problemer også, så dere er nok ikke alene. Jeg håper og tror det går seg til for dere etterhvert, og at dere tar så godt vare på dere og forholdet deres som dere kan. Det lønner seg for alle at dere overlever denne perioden ❤️

Anonymkode: 1e5f9...53b

[AnonymBruker]

Har selv hatt 2 krevende barn , også med melkeallergi. Har vel vært i overlevelsesmodus til eldste ble 2  så var det på an igjen når minste ble født.

Har dere prøvd helt soyafritt også? Kjenner også noen som til slutt var helt desperate, kutta gluten i tillegg til melk og fikk en ny unge på to dager.. Plutselig var han rolig og blid på dagen og sov timesvis sammenhengende på natta. Man må teste ting selv og ikke stole blindt på hva legene finner på prøver for alt er ikke mulig å bevise på prøver. Mine fikk reflukssymptomer og magesmerter av melk, egg og soya uten at noe ble funnet på prøver.

Anonymkode: 6269a...cee

[AnonymBruker]

Hvordan sover han på dagen? Han går ikke i barnehage? Vi avlyser sjelden planer, uavhengig av humøret på barnet. Min erfaring er at barn blir ofte blidere av å være med andre og få stimuli, enn når de er hjemme. Vår har ikke sovet en full natt; mange våkeperioder om natta, hyl, skrik, vondt i magen. Har de tatt avføringsprøver, matallergi osv? 

Anonymkode: f226a...664

[AnonymBruker]

Jeg er alene med et barn som er/har vært sånn, var snakk om å overleve fram til rundt 4,5 år. Nå begynner det å bli enklere. 

Anonymkode: 11baa...0fd

[AnonymBruker]

Dette høres ikke normalt ut spør du meg. Dere er knalltøffe som står i det og likevel klarer å være rause med hverandre ♥️ Personlig ville jeg pushet på hos lege for å få mer hjelp, både mtp gråting og søvn. Dette er jo ikke en kjekk situasjon for hverken voksne eller barnet selv. 

Anonymkode: 28c55...0a3

[AnonymBruker]

Føler så utrolig med dere! Vi hadde det 50% sånn opp til ett års alder, og det var jo helt sinnsykt. Ingen matallergier eller noe, bare sjukt misfornøyd med tilværelsen og rævva søvn. 
 

Det som hjalp oss var å få til søvnen, og da var det samsoving og "aktiv søvnbistand" som hjalp. Altså jeg var oppe med vilje i 3 netter (sov på dagen altså), og passet på at barnet ikke rakk å falle helt ut av søvnen. Bysse, kose, shhhe og være inntil. Så fikk han seg tre gode netter søvn og vi merket en slags bedring?? Fortsatte jeg sånn en ukes tid (bare halve natta) og vipps så gikk det seg til og ungen begynte å sove mer også på dagen. Skulle liksom ta igjen det året med dårlig søvn 😅 

Men om du ser at barnet har smerter og at det er noe så ville jeg bare fortsatt med å mase hos lege og alle plasser dere har vært innom. Det høres jo helt brutalt ut å stå i ved siden av jobb, barnehage og hverdagslogistikk. 

Anonymkode: a5a66...907

[AnonymBruker]

Er ikke normalt vil jeg si. Men mange barn er likevel sånn. Sønnen min hadde kolikk. Han sov ikke hele natta før han var 4. våknet 05.00 om morgenen fra 1-3 år. 
 

Mitt beste tips er å gi hverandre egentid. Reis bort en helg hver og en av dere, tren og vær med venner. Da er det lettere å være mamma etterpå. 

Det er vanskeligere å dele seg når man har to barn 

Anonymkode: 39db5...2c3

[Kassiopeia8]

Jeg syns det høres ut som det du beskriver er verre enn normalen. Høres for meg ut som han fremdeles har noe uoppdaget årsak til ubehag som gjør at søvnen og humøret blir dårlig. Vi har en på 1 år nå som sover dårlig på natta - eller dvs han sover greit så lenge han får ha meg ved siden av hele tiden, med pupp i munn. Det er veldig slitsomt, men da kan han til gjengjeld sove til kl 7. Mitt inntrykk er at alle har "noe" - grinete, dårlig søvn natt, dårlig søvn dagtid, klengete, vanskelig med måltider, separasjonsangst osv - men de færreste har alt. Og da skjønner jeg godt dere blir utslitt! 
 

Ville ikke gitt meg med legeoppfølging. Meld dere inn i grupper for MPA og undersøk om det kan være tilleggsting barnet reagerer på. Soya, kokos eller lignende.

[AnonymBruker]

Høres veldig slitsomt ut. Tror absolutt ikke det er normalen. Foreldre sliter kanskje med en av disse tingene, mat, sterkt temperament, søvn, men sjelden alle på en gang. Jeg har en på 2 år som sover dårlig. Enten våkner på natt og/eller våkner tidlig (4-5-tiden). Men spiser godt og er stort sett i godt humør. Trass og humørsvingninger opplever vi så klart. Men det er mye enklere nå som språket kommer.  Tenker at jeg har en helt normalt barn og noen har det til og med enklere. 

Stå på, dere er kjempeflinke. 

Anonymkode: 9d678...869

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å melde deg inn i barnematbyen og få allergiveiledning. Kanskje dette er årsaken. Det var årsaken hos oss. Han reagerte på melk, egg og soya. Ikke allergi, men intolerant, det betyr at han ikke slår ut på testene som tas av sykehus. Oppkast direkte etter inntak av egg, og magevondt, mye gulp, sykdom, rar avføring ved inntak av melk. Hadde aldri kommet på dette sporet om det ikke var for at jeg fulgte ernæringsmamma på instagram i den perioden. Helsestasjonen mente jeg var hysterisk mamma så der var det ingen hjelp å få. Det skal ikke være slik og ikke godta at det er slik, for deres del og barnet sin del. 

Anonymkode: 9a53a...4a6

[AnonymBruker]

Jeg har født to barn selv og har mange venninner som har både ett, to og tre barn. Det du beskriver er IKKE normalt. Stakkar barn og stakkar dere foreldre 😢 

Går barnet i bhg? Hva sier de i så fall der? Er dere i full jobb? Ha lav terskel for sykemelding, helst før dere ender opp som utbrente. 
 

Og noter ned det som skjer ei vanlig uke. Antall timer søvn for barnet, antall timer gråt, mat osv, alt du tenker er relevant. Ta med lege og krev mer hjelp! 
 

Og vær ærlig med familie og venner hvor tøft det er. Få så mye avlastning som dere kan ❤️ 

Anonymkode: 7cd2e...a39

[Hannah80]

Det du skisserer her, høres ut som et mareritt for meg. All medfølelse fra meg, ts🧡

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig, du har min aller dypeste sympati💙 Vi hadde noe tilsvarende (men ikke alle områdene) på vår ene og det var helt jævlig. Kan ikke sammenlignes med de andre ungene. Ikke tvil på din opplevelse av at dette er tøft! 

Det kommer til å gå over, men antageligvis ikke med det aller første og ikke brått mye bedre. Bare gradvis og nesten umerkelig, før du plutselig en dag kan se tilbake og tenke at det var verre før. Det er fantastisk at dere foreldre har en stødig relasjon, gjør alt dere kan for å bevare den! Det kommer hele familien til gode på sikt. Mitt stalltips er å la det gå noen år før et eventuelt barn til. Dette her kommer du til å trenge tid for å bearbeide.  

Anonymkode: ffdea...7bc

[AnonymBruker]

På ingen måte normalt, jeg har to små barn og har aldri hatt noen overlevelsesdag. Det er tungt til tider, i perioder maser de hull i hodet på meg, men aldri i nærheten av det du beskriver. Ene hadde stille refluks, og intoleranse mot hvete og melk. Vokste det av seg rundt 2 år.

Intoleranser kan være vanskelige å diagnostisere hos legen, fordi de dukker ikke opp på blodprøver. Prøv å kutt ut de vanligste synderne, egg og hvete. Antar dere har kuttet ut soya sammen med melk? Prøv å kutt enda mer noen dager, som regel går det ganske fort å merke forskjell. Vi samsover og, samsov med eldste til han var 2 og yngste er snart 3, men har hatt større behov om natta. Begge har sovet veldig dårlig alene som små, men det har kommet seg veldig etterhvert. 

Håper ting blir bedre for dere snart, det høres jo helt forferdelig ut 💔

Anonymkode: 5c1a4...24e

[AnonymBruker]

Jeg ville bare vært forsiktig med å kutte gluten da hvis man har cøliaki, kan man ende med å bli bra og ikke få riktig diagnose. 

Anonymkode: f226a...664