arvestrid

[AnonymBruker]

Er passe oppgitt og frustrert. De siste 15-18 åra har foreldra alltid sagt eg skal overta  familiens nedlagte småbruk, det har blitt forventet av alle i nær familie og slekt. mamma, arva det etter sin mor. Hver gang eg har värt der, om sommeren har de lurt, når eg kommer nordover for å overta. Ingen av mine to söstra, har vist interesse eller sagt de vil overta. Foreldra mine er godt oppi 70 åra… og har ikke helse eller kapasitet til å vedlikeholde stedet. Eg har bodd i annen del av landet, i flere år, siste 15-18 år. Men tanker har alltid värt at för eller siden skulle eg flytte nordover. Det har vært en prosess  og omstilling for meg å selge her eg bor, og flytte nordover. Eg har ei datter på 16, som  bor her eg bor no. Eneste betingelse for at eg skulle arve og overta dette småbruket, var at eg måtte flytte nordover og bo nærmere plassen. Vi er tre sösken, eg er midten og eneste sönn. Så rett etter eg har sökt jobb og begynt å innstille meg på å faktisk flytte, (selge eiendelen) får eg beskjed om at mamma vil stedet skal stå i ene sösteren sitt navn. Men eg kan få bo der og drive det.) Men sösteren skal stå som eier. (De har gitt utrykk for at De er redd for eg skal finne meg ei dame, som skal komme inn og overta plassen, eller gjöre slik at eg mister plassen (hvordan de enn tenker). Ho aktuelle söstra er advokat og har veldig stor påvirkning på mamma. Ho har aldri likt plassen og  har kanskje värt der  1 eller 2 ganger på de siste 30 åra. Eg har tilbrakt  2-3 uker hver eneste sommer , på den plassen, siden eg var ungdom,14-15 år. og er sterkt knytta til plassen. Det virker som mamma har bestemt seg, men likevel er skuffelsen stor. Eg kommer nok ingen vei, men måtte lufte litt er sikkert mange som har opplevd lignende… Kom gjerne med innspill 

Anonymkode: bd06f...e61

[vannm75]

TS her; er en sånn «muntlig avtale» bindende i en sånn sammenheng, eller skal alt være skriftlig ??  Siden eg har en advokat i andre enden, er det ok å sjekke med noen som kan jussen…  er klar over at mamma som eier av landstedet bestemmer fritt, men, tenker også at sagt er sagt.. iallfall når de sier det år etter år… i andre sammenhenger sier en jo at en muntlig avtale er like bindende som skriftlig.., hvor sterk bevis må en ha?? 

[petterm]

Jeg skjønner at du er skuffet!

Jeg tror ikke en muntlig avtale vil hjelpe deg her. Det er lov å ombestemme seg. 

Du bør prate med mora di, og finne ut hva som har skjedd.

Gi beskjed om at det er uaktuelt for deg å fortsette med vedlikehold hvis du ikke får overta stedet. Da får du heller kjøpe ditt eget.

Du kan også spørre hvilke planer søstera di har for stedet. Vil hun vedlikeholde det, eller vil hun bare selge det?

De må jo forstå at det er uaktuelt for deg å vedlikeholde stedet når du ikke eier det.

 

 

[Lauv]

Hvis søsteren din er advokat så burde hun vite at din mor kan overlate småbruket til deg med krav om at det skal være ditt særeie. Hvis de er så bekymret for at en foreløpig ikkeeksisterende dame skal komme og ta det, liksom.

[CAPS LOCK]

vannm75 skrev (7 timer siden):

TS her; er en sånn «muntlig avtale» bindende i en sånn sammenheng ??  

Nei