Bytte skole grunnet sosialt miljø?

[AnonymBruker]

Vår datter i 6.kl går på en liten, 1parallell skole. De er 9 elever  dette året. I fjor høst var der en elev i klassen som somm kommenterte på alt vår datter sa og gjorde, det var høyere lyder rett i ansiktet, vår datter sa tydelig stopp uten at det gav seg,  hun sa i fra til lærer og andre voksne.  Til salutt begynte hun å ikke ønske å være på skolen lengre, (hun har uttrykt glede hver dag) hun sov dårligere,  orket ikke fritidsaktiviteter.  Vi kontaktet skolen og hadde fine møter hvor tiltak ble skrevet ned(aktivitetsplan) og gjennomført. Barnet  byttet skole i desember.

Nå har et annet barn i klassen, som har egne utfordringer og en assistent med seg hele tiden begynt å plage vår datter. Det går på ordbruk, kallenavn, dette barnet forteller ting til klassen om vårt barn når vårt barn ikke er der. Vårt barn gir uttrykk for at det gruer seg for å komme inn etter friminutt da det ikke vet hva dette barnet har sagt til klassen.

Skal sies at vårt barn er mere følsom enn andre, og gråten kommer lettere.  Hun er stor tilhenger av å følge regler, og vi jobber sammen med skolen for å lære å la noe være uten å si i fra til lærer om alt. Denne følsomheten blir brukt mot henne, og selv om hun er sterk og prøver å stå i mot, går det inn på henne.

Vi har tenkt å kontakte skolen igjen for nytt møte(det siste var i nov 23) men tenker vi må vurdere skolebytte om det ikke gir seg  . Aktuell skole er dobbelt så stor, ingen hun kjenner går der, og det vil være siste år før ungdomsskolen.  Klassene på denne skolen har ca 28 elever. 

Hva ville KG lesere ha gjort? 

Anonymkode: 5700e...dbe

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt det ansvaret som kommer med å være forelder og prøvd hjelpe barnet til å takle skolen og følelsene sine. Psykolog, prating, omtanke, forklaringer.  Ikke latt andre ordne opp... 

Anonymkode: 4d5b0...396

[AnonymBruker]

Det viktigste dere kan gjøre for deres barn nå, er å hjelpe henne til å stå opp for seg selv. Trene henne til å bli litt mer robust. Få snudd hele tankegangen hennes. Jeg er redd for at «nissen følger med på lasset» ved et ev skolebytte. Elever med utfordringer og som slenger med leppa, finner man over alt. Man må lære sine barn å «børste litt av seg». Man kan ikke alltid rømme fra problemene, og jeg tror ikke jenta deres vil være mindre følsom på en ny skole. Ta en ny prat med skolen og hvilke tiltak som kan gjøres der hun er nå.

Anonymkode: 3e637...e6d

[AnonymBruker]

Du skriver ikke noe om ungdomsskole. Om elevene ved den andre større skolen sksl på samme ungdomsskole som hun vil begynne på uansett, så kan det være et pluss.
 

Men siden samarbeidet med skolen går fint, og det er snakk om en elev og ikke flere, ville jeg tatt kampen der hun er. Om det overhodet ikke gir seg vile jeg revidert ti sommerferien men da også med tanke på hvor / med hvem hun skal gå ungdomsskole. 

Anonymkode: 658bc...0ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vår datter i 6.kl går på en liten, 1parallell skole. De er 9 elever  dette året. I fjor høst var der en elev i klassen som somm kommenterte på alt vår datter sa og gjorde, det var høyere lyder rett i ansiktet, vår datter sa tydelig stopp uten at det gav seg,  hun sa i fra til lærer og andre voksne.  Til salutt begynte hun å ikke ønske å være på skolen lengre, (hun har uttrykt glede hver dag) hun sov dårligere,  orket ikke fritidsaktiviteter.  Vi kontaktet skolen og hadde fine møter hvor tiltak ble skrevet ned(aktivitetsplan) og gjennomført. Barnet  byttet skole i desember.

Nå har et annet barn i klassen, som har egne utfordringer og en assistent med seg hele tiden begynt å plage vår datter. Det går på ordbruk, kallenavn, dette barnet forteller ting til klassen om vårt barn når vårt barn ikke er der. Vårt barn gir uttrykk for at det gruer seg for å komme inn etter friminutt da det ikke vet hva dette barnet har sagt til klassen.

Skal sies at vårt barn er mere følsom enn andre, og gråten kommer lettere.  Hun er stor tilhenger av å følge regler, og vi jobber sammen med skolen for å lære å la noe være uten å si i fra til lærer om alt. Denne følsomheten blir brukt mot henne, og selv om hun er sterk og prøver å stå i mot, går det inn på henne.

Vi har tenkt å kontakte skolen igjen for nytt møte(det siste var i nov 23) men tenker vi må vurdere skolebytte om det ikke gir seg  . Aktuell skole er dobbelt så stor, ingen hun kjenner går der, og det vil være siste år før ungdomsskolen.  Klassene på denne skolen har ca 28 elever. 

Hva ville KG lesere ha gjort? 

Anonymkode: 5700e...dbe

Dere bør nok jobbe hardere med være mindre rigid, høyere toleranse, mindre sladring og bli tøffere generelt. Dette vil alltid bli brukt mot henne til hun klarer å «let it go» 

Datteren har et barn som nok er veldig likt ditt i klassen og datteren (7. trinn) mener så mye er selvforskyldt ved at det eskalerer når hun må si igjen, gråte, klage til lærerne for alt, påpeker alle andres feil, krever at regler følges. Datteren sier at jo, hun får jo en og annen ting etter seg, men hvorfor bry seg. Ingen reaksjon=ingen trigging eller eskalering. Hun forteller jo om ting og vi har tatt det med skolen, for man kan ikke godta alt.

Sønnen derimot var en sånn som lot seg terge og havnet ofte i klammeri med andre på barneskolen og vi måtte jobbe beinhardt om at han ikke skulle bry seg. Han modnet til ungdomsskolen og han er den mest stille og rolige gutten nå som tåler det meste. 

Jeg ville ikke anbefalt skolebytte for med typen personlighet som det virker som datteren din har så vil det som andre har påpeke skje at nissen kommer med på lasset. Det ER ikke alle andre som har skylden, man skal kunne tåle å omgås mennesker som ikke alltid er så modne også. De har også sitt å jobbe med.

Få hjelp til datteren for å jobbe med psyken og ikke dull med henne for mye og gi andre skylden for alt, lær henne til å forstå dynamikken.

Anonymkode: f99f7...1cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dere bør nok jobbe hardere med være mindre rigid, høyere toleranse, mindre sladring og bli tøffere generelt. Dette vil alltid bli brukt mot henne til hun klarer å «let it go» 

Datteren har et barn som nok er veldig likt ditt i klassen og datteren (7. trinn) mener så mye er selvforskyldt ved at det eskalerer når hun må si igjen, gråte, klage til lærerne for alt, påpeker alle andres feil, krever at regler følges. Datteren sier at jo, hun får jo en og annen ting etter seg, men hvorfor bry seg. Ingen reaksjon=ingen trigging eller eskalering. Hun forteller jo om ting og vi har tatt det med skolen, for man kan ikke godta alt.

Sønnen derimot var en sånn som lot seg terge og havnet ofte i klammeri med andre på barneskolen og vi måtte jobbe beinhardt om at han ikke skulle bry seg. Han modnet til ungdomsskolen og han er den mest stille og rolige gutten nå som tåler det meste. 

Jeg ville ikke anbefalt skolebytte for med typen personlighet som det virker som datteren din har så vil det som andre har påpeke skje at nissen kommer med på lasset. Det ER ikke alle andre som har skylden, man skal kunne tåle å omgås mennesker som ikke alltid er så modne også. De har også sitt å jobbe med.

Få hjelp til datteren for å jobbe med psyken og ikke dull med henne for mye og gi andre skylden for alt, lær henne til å forstå dynamikken.

Anonymkode: f99f7...1cf

Som skrevet over så jobbes det med å la ting være, ikke bry seg om alt, la være å si I fra etc. Men personlighet er noe de er født med,  og respekt og toleranse er noe vi prøver å lære henne ifht andre mennesker hun møter. Det har hun nye av, men når din personlighet blir hakket på er det mindre greit å tolerere. Datter blir aldri sint,  men hun tar lett til tårer om det blir for mye. Hun har hatt ukentlige samtaler med helsesykepleier siden 4.kl for å får hjelpntil å styrke psyken.  Vi har vært i kontakt med BUP for hjelp,  men de har avvist oss. Skolen jobber også med å lære henne å tåle mere, hun blir satt krav til, hun får tilsnakk om det er behov, hun hsr samtaler med kontaktlærer om det har skjedd store hendelser-så vi og vun vet at hennes væremåte er medvirkende til at hun blir kommentert.

Anonymkode: 5700e...dbe