Klarer ikke å skifte kurs i livet (håpløs livssituasjon)

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har så lenge jeg kan huske, alltid kjent på en følelse av utilpasshet. Alltid stått på sidelinja og alltid hatt lyst å gjemme meg grunnet følelser som skam, usikkerhet og dårlig selvbilde. Har vel aldri hatt hovedrollen i mitt eget liv. Flink til å innta offerrollen og dårlig på å endre kursen i livet mitt.

Jeg er en 26 år gammel kvinne. Ingen utdannelse. Jobber på et lager, men er veldig lei det monotone og ensformige arbeidet. Kroppen min er sliten og jeg er også sliten til sinns. Ingen utfordringer. Ingenting å bryne seg på. Bare et grått betong gulv å slave rundt på.

Saken er at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Står fast og begeret har snart rent over. Jeg har studiekompetanse fra vgs med gode karakterer, men klarer ikke å studere grunnet sosial angst og en sterk følelse av skal. Tror ikke jeg har evnen til å komme gjennom et studie heller. Har tenkt litt på fagskole på nett, men har hørt at det kan være utfordrende å få jobb med bare det. 

Jeg skulle ønske jeg hadde noen hobbyer. Kjente på en følelse av at jeg brant for noe, noe som opptok meg, men det gjør jeg dessverre ikke. Alltid kjent på et EKSTREMT stort savn etter å føle meg som en del av et fellesskap, men innser nå at det aldri kommer til å skje. 

Store deler av tida mi bruker jeg på å sitte i sofaen og pelle av skinn på leppene mine og bite av skinn på fingrene mine mens jeg grubler. Trener styrketrening 4 ganger i uka, men det er det. Hverdagene med jobb er et slit, men nå ser jeg ikke lenger frem til helg heller, for det skjer ikke noe da heller. Ser ingen fremtidsutsikter og jeg føler at nå er det straks nok.

Har ingen kontakt med familien, heller ikke venner og ingen dyr. Er bare alene. Har prøvd å få hjelp tidligere til å endre på situasjonen, men vet at ansvaret ligger til syvende og sist hos meg for å få til endringer. Alle kommer seg videre, mens jeg står på stedet hvil.  

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette her. Kanskje som en siste utvei for råd. Hva kan jeg egentlig gjøre for å komme meg videre. Kanskje jeg bare skal hoppe på et studie igjen, men sist gang jeg gjorde det, så droppet jeg ut fordi sykepleierstudiet var ikke noe for meg. 

Anonymkode: d85eb...4a8

[Kaneel]

Du skal begynne hos psykolog. Etter det en coach. Spl yrket skal du legge helt fra deg, tenk på noe du kan stå i over tid noe som ikke er service yrke eller direkte kontakt med andre enn kollegaer 

[Pringle]

Ja, snakk med legen din om henvisning til psykolog. Det er akkurat sånt de driver med.

[AnonymBruker]

Sosial angst kan kureres (eller bli veldig mye bedre), kjære deg. ❤️ Du behøver ikke ha det slik som dette resten av livet. Får du litt hjelp med det psykiske så skal du se at alt letter. Du har alle muligheter til å få det bedre og du er ung med mange, mange gode år foran deg. Oppsøk hjelp, start hos fastlegen din.

Anonymkode: 5abf5...fe2

[AnonymBruker]

Jeg var et par år eldre enn deg da jeg hoppet av et studie etter et par måneder. Visste ikke akkurat hva jeg heller skulle studere, men visste det var noe helt annet. To venninner av meg har begynt på høyere utdanning (for første gang!) etter de fylte 40 år.

Det virker som om du er deprimert? Jeg synes du skal ta en prat med fastlegen din. Og også sjekke ut hva som finnes der du bor av lavterskeltilbud fra kommunen for personer som sliter.

Siden du ikke har kontakt med familie og synes å være mye alene, så tenker jeg at det viktigste er at du kommer deg ut blant andre, og det beste er om du både kan gå i behandling og du kan gjøre noe du liker samtidig. Noen steder har de "Fontenehuset", andre steder heter lavterskeltilbud til de som sliter psykisk noe helt annet.

Det som er, det er at du må komme deg ut, hva du gjør til å begynne med er ikke så viktig - meld deg på et kurs i noe, meld deg til frivillig arbeid, gjøre noe som kan gi deg mestringsfølelse.

Du har ALLE muligheter, men det være du trenger litt hjelp på veien, og det er du ikke alene om. Så snakk med fastlegen din, kontakt kommunen og be om hjelp der, meld deg på et kurs eller til frivillig arbeid. Skal du komme deg videre må du eksponere deg selv, du må utfordre deg selv. Og om du gjennomfører så vil du etterhvert få det bra! ❤️

Det er forresten også en mulighet å søke etter en støttekontakt, en besøksvenn fra Røde Kors, eller kanskje du kan søke etter en reservefamilie eller reservebesteforeldre.

Anonymkode: ab86d...fff

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres ut som du trenger veiledning av profesjonell, og kanskje også utredning?

Har du snakket med fastlegen din om dette? Hvis ikke syns jeg du bør gjøre det så du får hjelp. Be om dobbelttime for å ha nok tid til å gå i dybden av problemet, slik at fastlegen kan hjelpe deg best mulig. 

I mellomtiden vil jeg du skal vite at det er mange som ikke føler de finner sin plass i samfunnet. Jeg er en av dem. Flyktige vennskap, klarer ikke knytte nære relasjoner over tid. Mye isolert. Angst. Mørke.
Jeg har lært meg å bruke det som en styrke, at det er plass til raringer som meg også, og at jeg har min rolle i samfunnet på min egen måte. Det har du også, du trenger bare å lære å akseptere deg selv, og utvikle deg i den retningen som er god for deg. Jeg bruker mye tid på fokusere på det som fungerer, fremfor det som gjør meg redd. Kognitiv terapi, avspenning. Det er virkelig bra.

For min del fikk jeg vite at jeg har ADHD (uten hyperaktivitet)i godt voksen alder, noe som nok er èn veldig viktig grunn til at jeg har hatt disse utfordringene. Jeg sier ikke at du har det eller noe som helst annet, men det var så til hjelp for meg å forstå deler av meg selv.  
 

Anonymkode: 715b5...3bd

[AnonymBruker]

Ville først kontaktet lege for henvisning til psykolog. Bare skriv ned alt du tenker og lever det på lapp til legen, så slipper du å glemme noe. Kanskje det også kunne være en idé å snakke med en karriereveileder?
Jeg har også vært som deg/ er som deg, jobbet på lager med sosialangst, og det er ikke noe særlig. Hadde jeg fått muligheten til å velge igjen ville jeg gått for noe innenfor IT, der er det ofte rom for introverte.

Anonymkode: 44477...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fyfader så ufattelig mye syting og offerrolle du har satt deg i. Du har god nok innsikt i å forstå at det må starte med deg men du har ikke ork eller vilje. Hva vil du egentlig? At folk skal bare banke på døra de og ønske deg lykke og vennskap uten at du løfter en finger selv? At du skal bli godt likt og interessant uten egen innsats? Hvis du synes at livet ditt er så dritt og meningsløst så ta deg en tur til Gaza og se folk som faktisk lever et helvete på jord uten tilgang til mat, drikke, medisinsk hjelp, elektrisitet, trygghet og husly. Du har SØREN meg alt det som står ovenfor og likevel er det bare stakkars meg!! Kom deg opp av sofaen, se deg selv i speilet og gjør noe med livet ditt! Du har all verdens ressurser til det så ta deg sammen! 

Anonymkode: 276d4...ad8

Sånn snakker du ikke til noen som sliter, ta deg sammen! selv.

Anonymkode: a98f8...a3a

[anonymLala]

Det første som slo meg nå var at du kanskje kunne søkt opp om du har en styrkeløftklubb i nærheten, ettersom du ser ut til å like styrketrening? Da kan du kanskje både få et miljø rundt deg og sette treningen i system, ha noe konkret å jobbe i mot. Kanskje på sikt konkurrere? Mestringsfølelsen der kan smitte over å andre deler av livet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fyfader så ufattelig mye syting og offerrolle du har satt deg i. Du har god nok innsikt i å forstå at det må starte med deg men du har ikke ork eller vilje. Hva vil du egentlig? At folk skal bare banke på døra de og ønske deg lykke og vennskap uten at du løfter en finger selv? At du skal bli godt likt og interessant uten egen innsats? Hvis du synes at livet ditt er så dritt og meningsløst så ta deg en tur til Gaza og se folk som faktisk lever et helvete på jord uten tilgang til mat, drikke, medisinsk hjelp, elektrisitet, trygghet og husly. Du har SØREN meg alt det som står ovenfor og likevel er det bare stakkars meg!! Kom deg opp av sofaen, se deg selv i speilet og gjør noe med livet ditt! Du har all verdens ressurser til det så ta deg sammen! 

Anonymkode: 276d4...ad8

Uff, dette burde du spart deg for. Virkelig.

Anonymkode: 5abf5...fe2

[AnonymBruker]

Ikke hør på de sure traverne som spyr ut dritt i alle innlegg som postes her.

Anonymkode: 44477...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ville først kontaktet lege for henvisning til psykolog. Bare skriv ned alt du tenker og lever det på lapp til legen, så slipper du å glemme noe. Kanskje det også kunne være en idé å snakke med en karriereveileder?
Jeg har også vært som deg/ er som deg, jobbet på lager med sosialangst, og det er ikke noe særlig. Hadde jeg fått muligheten til å velge igjen ville jeg gått for noe innenfor IT, der er det ofte rom for introverte.

Anonymkode: 44477...872

Hei

Takk for tilbakemelding. Jeg ser du skriver at du jobbet på lager tidligere. Hva gjør du nå i dag da? 

Anonymkode: d85eb...4a8

[Trallalala]

Snakk med fastlegen din, du kan sikkert få psykologtime:) prøv å plukk ut ein hobby, noko som du kan melde deg på i nærmiljøet, kanskje eit kurs:) kva som helst, du trenger ikkje brenne for det, du trenger ikkje kunne noko som helst om det frå før, berre du syns det virkar ørlite interessant 😁

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Fyfader så ufattelig mye syting og offerrolle du har satt deg i. Du har god nok innsikt i å forstå at det må starte med deg men du har ikke ork eller vilje. Hva vil du egentlig? At folk skal bare banke på døra de og ønske deg lykke og vennskap uten at du løfter en finger selv? At du skal bli godt likt og interessant uten egen innsats? Hvis du synes at livet ditt er så dritt og meningsløst så ta deg en tur til Gaza og se folk som faktisk lever et helvete på jord uten tilgang til mat, drikke, medisinsk hjelp, elektrisitet, trygghet og husly. Du har SØREN meg alt det som står ovenfor og likevel er det bare stakkars meg!! Kom deg opp av sofaen, se deg selv i speilet og gjør noe med livet ditt! Du har all verdens ressurser til det så ta deg sammen! 

Anonymkode: 276d4...ad8

Oii.. trist å lese et slikt svar til ei ung jente på 26 år som sliter. 
Lurer på hvordan du har det, og hvor det sinnet ditt kommer fra.. kanskje det er du som bør se deg i speilet? 
 

kjære ts. For det første er det veldig bra du har en jobb. Lagerjobb er bra å ha på cv’n din. 
Du er ung, og du kan ta nettstudier ved siden av jobben din. 
det er mange muligheter. Kanskje snakke med legen din om hvordan du har det og han kan finne veien videre for deg. 
 

Anonymkode: 858eb...ff0

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Fyfader så ufattelig mye syting og offerrolle du har satt deg i. Du har god nok innsikt i å forstå at det må starte med deg men du har ikke ork eller vilje. Hva vil du egentlig? At folk skal bare banke på døra de og ønske deg lykke og vennskap uten at du løfter en finger selv? At du skal bli godt likt og interessant uten egen innsats? Hvis du synes at livet ditt er så dritt og meningsløst så ta deg en tur til Gaza og se folk som faktisk lever et helvete på jord uten tilgang til mat, drikke, medisinsk hjelp, elektrisitet, trygghet og husly. Du har SØREN meg alt det som står ovenfor og likevel er det bare stakkars meg!! Kom deg opp av sofaen, se deg selv i speilet og gjør noe med livet ditt! Du har all verdens ressurser til det så ta deg sammen! 

Anonymkode: 276d4...ad8

Du vet vel for pokker ikke hva som er de underliggende årsakene til at TS sliter. Du leser innlegget, men klarer åpenbart ikke forstå hva du leser. Jeg skjemmes over din mangel på empati. 

Anonymkode: 715b5...3bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du vet vel for pokker ikke hva som er de underliggende årsakene til at TS sliter. Du leser innlegget, men klarer åpenbart ikke forstå hva du leser. Jeg skjemmes over din mangel på empati. 

Anonymkode: 715b5...3bd

Enig med deg, bør nok se seg i speilet selv. Rart når folk blir rasende sint når noen skriver at de sliter. Hva er underliggende der tenker jeg.. 

Anonymkode: 858eb...ff0

[Duff]

Jeg er enig med de som skriver at du bør snakke med legen din ang psykolog, din psykiske helse er ikke god. Du kan få hjelp med sosial angst men be også om at du må få hjelp til å finne ut hvorfor du sliter med denne angsten og mangelen på glede og interesse. Hvis ikke du får tak i det underliggende så vil behandling for angst ofte gjøre at du blir bedre for så å falle tilbake til det gamle igjen etter en stund.

[AnonymBruker]

Her finner du noen selvhjelps videoer, kanskje de kan hjelpe deg litt, men du trenger også profesjonell hjelp.

https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/selvhjelp/

Anonymkode: 3b8e3...c79

[AnonymBruker]

Synes du har fått flere gode råd her. Du er fortsatt ung, og det er ikke for sent å studere og finne en ny retning i livet ditt. De psykiske problemene dine har også svært gode prognoser bare du er villig til å motta hjelp. Det er ingen skam, og du er verdt å bli tatt vare på. Heier på deg! 

Anonymkode: 8365d...df2

[AnonymBruker]

Har også slitt mye med angst. Jeg drømte om å studere fra jeg var liten, men da jeg ble gammel nok «visste» jeg at det får jeg ikke til. 

For min del ble løsningen små steg med mestring gradvis. Satte meg mål med treningen, fullførte et svennebrev, tok opp fag og forbedret karakterer. Til slutt turte jeg å søke på universitetet. Men jeg var fortsatt overbevist om at jeg ikke var god nok til det jeg egentlig ville studere, så jeg søkte på noe annet. Det var ikke før året etter at jeg søkte og kom inn på drømmestudiet, etter press fra de rundt meg. 
 

Så jeg håper du klarer og se selv en dag at selvfølgelig kan du og klare det du vil♥️ som kjørelæreren min sa: «bare tenk på hvor mange udugelige mennesker som har klart å ta lappen før deg». Han var en kjip fyr, men jeg tenker ofte på at vi alle kan det vi vil hvis vi vil det nok. Altså man må føle et indre driv, og det kan være man må jobbe litt for å finne det.
 

Man er nok nesten nødt til å ha troa på seg selv. Du har masse ressurser, men du behøver å erfare det selv og.

Anonymkode: 89e05...a7b