Jeg er den eneste i min familie som anser den som ikke helt normal

[AnonymBruker]

Noen i familien er oppegående og andre har utfordringer. Jeg har alltid tenkt at vi uten diagnoser godtar selv om vi syns de er slitsomme i blant. 

1. En person har asperger, borderline og add. 2. En annen person har paranoid schizofren og add. En tredje person har en hjerneskade og tourettes, den er ganske voldelig. En fjerde er jeg usikker på diagnose, men har alltid slitt med sinne. Det alle disse har til felles er selvmedisinering av narkotika eller alkohol. 

Igjennom flere år med denne familien har jeg opplevd mye vondt. Første person pleide å banke meg opp da vi var barn. Den har også truet meg i voksen alder. Den har utført grov vold mot andre i familien, så jeg holder meg unna denne.

Nummer to har psykoser i blant og man vet aldri hva slags telefonsamtale eller besøk man får. På begge disse har jeg opplevd å måtte ringe politiet. 

Neste person er veldig mye yngre og ser ut til å klare seg bedre enn de to første. Har kun vært vitne til materialistisk vold der. Siste person er veldig mye eldre enn meg, har aldri klart å bli trygg på personen. Han har en tendens til å bli høylytt, truende og ufin mot alle som sier han i mot. 

 

Etter samtale med andre i familien så forsto de ikke hvorfor jeg syns det er slitsomt å omgå disse. De syns at det var flotte mennesker og de ser ingen feil ved de. Jeg turte ikke si mer enn hva jeg allerede hadde sagt. Er det derfor det er kun meg som ikke orker å møte opp i så mange sammenkomster med familien? De uten diagnoser trives faktisk sammen med disse som egentlig er ganske utfordrene. Selv etter å ha tatt en av de i stjeling, blitt slått ned, fått tingene sine ødelagt, etc så trives de med de. 

Jeg som trodde vi andre bare holdt ut fordi blod er blod. 

Erfaringer?

Anonymkode: f87d6...417

[Hareena]

Jeg tror jeg ville latt blodsbånd være blodsbånd og skaffet meg min egen krets med omgangsvenner uten utfordringer. Resten av slekta er vel så vant til å være omgitt av mennesker med slike problemer at de tror alle har det slik. Det er ikke slik at man plikter å forholde seg til mennesker bare fordi man er i slekt. Det skal jo gi felles glede også. 
Jeg svarer uten å ha egne erfaringer, verken i slekta eller på arbeidsplass/omgangskrets, beklager. 

Endret 12. januar 2024 av Hareena

[AnonymBruker]

Enig med hun over, man har lov å skygge unna folk man ikke fungerer med selv om de er familie.

Anonymkode: 8dbcb...6dd

[Sparkling_Pink]

Ja, jeg tror de som fremstiller denne familien som fin, benekter at det er reelle utfordringer.

Nå er jeg lokalt i min Famile en av de som er utfordrende, jeg er sosialt klønete, blir opplevd som følelsesmessig uforutsigbar og har et liv som har vært hardt å være pårørende til. Det jeg merker fra min ufrivillige posisjon er at det er vanskeligere å etablere og vedlikeholde et nært forhold til meg.

Så jeg er i familien fordi blod er blod og setter umåtelig pris på mine småskakke mennesker, selv om jeg aldri sees for den jeg er.

[Mr.Anon]

Jeg har sagt det før og sier det igjen. Blod gjør deg ikke til familie. En tante eller en bestevenn kan være mye mer familie for deg enn det dine egne søsken er. Det har med personen å gjøre og hvilke handlinger de gjør ovenfor deg.

Min egen mor og søsken ser ikke jeg på som familie for vi har ikke kontakt, de folkene jeg har rundt meg nå er det som er familie.

[AnonymBruker]

Skam gjør at mange fornekter slike ting.

Anonymkode: f2561...b84

[AnonymBruker]

Man kan jo trives med noen og synes man har en fin familie selv om det er utfordringer. Du ser ut til å være typen som fokuserer på det negative. Du framstiller det som at du er den eneste som ser ting som de er, mens alle andre bare fornekter realitetene. Det er helt greit hvis du synes det ikke er verdt å bruke tid med dine familiemedlemmer, man har lov å bryte med familien sin, men spar deg for de nedlatende holdningene du har til de som er glad i dem og liker å tilbringe tid med dem. Det er ikke slik at du har rett og de tar feil. 

Anonymkode: 0cd53...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man kan jo trives med noen og synes man har en fin familie selv om det er utfordringer. Du ser ut til å være typen som fokuserer på det negative. Du framstiller det som at du er den eneste som ser ting som de er, mens alle andre bare fornekter realitetene. Det er helt greit hvis du synes det ikke er verdt å bruke tid med dine familiemedlemmer, man har lov å bryte med familien sin, men spar deg for de nedlatende holdningene du har til de som er glad i dem og liker å tilbringe tid med dem. Det er ikke slik at du har rett og de tar feil. 

Anonymkode: 0cd53...4b4

Det er vanskelig å forholde seg til flere av de på vanlig måte. Det merkes i hvert selskap at man aldri kan si seg uenig for da begynner de. De hever stemmen mer, gjør seg større, forsøker å skremme, kan lett begynne å skrike. Det kan være noe så lite som at den paranoide tror at jeg har fått ny bil. Jeg sier nei, denne har jeg nå hatt i 2 år. Han svarer nei, han vet at jeg har fått ny bil også blåser han seg opp, hever stemmen og forsøker å skremme meg. 

Alle andre pleier bare å si seg enig og jatte med, for da er alt rolig og fint. Jeg orker ikke gå inn i noe form for samtale med han fordi det kan hende at jeg svarer feil. Fokuserer jeg da på det negative når det skjer hver gang?

Eller den som er avhengig av alkohol har alltid møtt opp i barnebursdager full. De andre later som ingenting, men jeg sender vedkommende hjem. Er jeg da fokusert på det negative? 

Jeg syns det er rart at noen klarer å se forbi alt det. 

Anonymkode: f87d6...417

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er vanskelig å forholde seg til flere av de på vanlig måte. Det merkes i hvert selskap at man aldri kan si seg uenig for da begynner de. De hever stemmen mer, gjør seg større, forsøker å skremme, kan lett begynne å skrike. Det kan være noe så lite som at den paranoide tror at jeg har fått ny bil. Jeg sier nei, denne har jeg nå hatt i 2 år. Han svarer nei, han vet at jeg har fått ny bil også blåser han seg opp, hever stemmen og forsøker å skremme meg. 

Alle andre pleier bare å si seg enig og jatte med, for da er alt rolig og fint. Jeg orker ikke gå inn i noe form for samtale med han fordi det kan hende at jeg svarer feil. Fokuserer jeg da på det negative når det skjer hver gang?

Eller den som er avhengig av alkohol har alltid møtt opp i barnebursdager full. De andre later som ingenting, men jeg sender vedkommende hjem. Er jeg da fokusert på det negative? 

Jeg syns det er rart at noen klarer å se forbi alt det. 

Anonymkode: f87d6...417

Enig med deg. Det er rart, hvis de virkelig ikke ser det er noe ikke-normalt ved oppførselen. Det ville vært en annen ting, hvis de erkjente at man måtte forholde seg til "Per" og "Anders" på en litt annen måte enn andre mennesker, men ville inkludere dem likevel.  

Anonymkode: 5b566...152

[AnonymBruker]

En dysfunksjonell familie er en familie som ikke forstår at den er dysfunksjonell. 

Anonymkode: 5b8e7...39c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2024 den 11.19):

Det er vanskelig å forholde seg til flere av de på vanlig måte. Det merkes i hvert selskap at man aldri kan si seg uenig for da begynner de. De hever stemmen mer, gjør seg større, forsøker å skremme, kan lett begynne å skrike. Det kan være noe så lite som at den paranoide tror at jeg har fått ny bil. Jeg sier nei, denne har jeg nå hatt i 2 år. Han svarer nei, han vet at jeg har fått ny bil også blåser han seg opp, hever stemmen og forsøker å skremme meg. 

Alle andre pleier bare å si seg enig og jatte med, for da er alt rolig og fint. Jeg orker ikke gå inn i noe form for samtale med han fordi det kan hende at jeg svarer feil. Fokuserer jeg da på det negative når det skjer hver gang?

Eller den som er avhengig av alkohol har alltid møtt opp i barnebursdager full. De andre later som ingenting, men jeg sender vedkommende hjem. Er jeg da fokusert på det negative? 

Jeg syns det er rart at noen klarer å se forbi alt det. 

Anonymkode: f87d6...417

Det med å heve stemmen kjenner jeg godt til. Mor og søster familiens tyranner. Kunne skrevet bok om dem.

Anonymkode: efe47...b4f