Han har snakket med hele familien sin om problemene våre, uten at jeg visste det.

[AnonymBruker]

Vi har hatt en den problemer den siste tiden, samboeren og meg. Jeg har hatt veldig mye stress i livet mitt en lang periode (jobb, familie, helse), og har vært så sliten at jeg har vært ganske usikker på alt, inkludert forholdet vårt. Vi har begge barn på hver vår kant, og vi har derfor holdt en lav profil om dette hjemme. Det har ikke vært krangling eller noe, det har bare vært ganske dødt på flere områder.
 

Nå bestemte jeg meg for at jeg skulle gi dette en sjanse. Eller at vi skal prøve å få det til da.. Men så får jeg vite at han har snakket med hele familien sin om dette, at jeg vil gjøre det slutt, osv. Han har ganske sikkert ikke fortalt alt om hvorfor ting har blitt slik.. Familien hans har ikke snakket til meg på lenge, de kom ikke innom i jula, eller før eller np etter på nyåret, selv om de bor like i nærheten. Dette har jeg egentlig vært ganske lei meg for, men jeg ser jo nå hvorfor de tar avstand til meg. 

Altså, jeg tenker at vi må da kunne ha problemer i forholdet uten og involvere gud og hvermann? I alle fall ikke uten at begge vet om det? Hadde jeg fortalt om dette til min familie, så hadde jeg i det minste sagt det til han, så han skjønte det om stemningen ble litt rar. Men nei.. 

Dette gjør at jeg egentlig føler meg litt såret. Sviket på en måte. Og tenker at det egentlig er litt vanskeligere å prøve P gå tilbake til slik ting var før, nå som hele familien hans vet det (og ikke snakker til meg lenger).

 

 

Anonymkode: 4d8d7...b78

[AnonymBruker]

Jeg tenker han er i sin fulle rett å søke råd hos familien sin, spesielt når du er usikker på alt i forholdet. Dette har tydeligvis vært vanskelig for han også. Tror du virkelig de ikke snakker til deg på grunn av dette? Har du prøvd å være i kontakt med dem?

Anonymkode: 45f63...591

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? Og hvorfor snakker ikke dere sammen I stedet?

Anonymkode: 0da24...570

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hva du reagerer slik på. Når man sliter med noe, som for eksempel med parforholdet - så er det jo veldig fint om man har noen man kan snakke med. Mener du at han skulle gått og båret på dette alene? Så lenge han ikke utleverer deg på noen måte, så man man jo få lov til å dele bekymringer med nærstående. 

Anonymkode: e5bae...741

[AnonymBruker]

De har vel tenkt at det er best å la dere være i fred siden dere har problemer? Og at han trenger å snakke med noen er da helt ok. Det er hans forhold også.

Anonymkode: 85b6f...12d

[AnonymBruker]

Skjønner at det blir vanskelig å møte de når du ikke vet helt hva som har blitt sagt og at du nå opplever avstand. Jeg tror de prøver å respektere dere to som par, at dere burde få tid sammen. Kanskje de er litt avventende til hva som skjer? 

Med mindre han har sagt virkelig stygge ting bak ryggen din, der de som familie er selvfølgelig lojale mot han. Tror noe av det dummeste man kan gjøre er vell å involvere familie i parkonflikter, det blir fort vanskelig for alle de involverte. 

Anonymkode: dc1d3...10f

[Helene]

Jeg skjønner godt at du reagerer. Om mannen hadde snakket med enkelte i familien eller en venn, hadde dette vært helt ok for min del. Men å blottlegge forholdet for hele familien, det er overtramp. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har hatt en den problemer den siste tiden, samboeren og meg. Jeg har hatt veldig mye stress i livet mitt en lang periode (jobb, familie, helse), og har vært så sliten at jeg har vært ganske usikker på alt, inkludert forholdet vårt. Vi har begge barn på hver vår kant, og vi har derfor holdt en lav profil om dette hjemme. Det har ikke vært krangling eller noe, det har bare vært ganske dødt på flere områder.
 

Nå bestemte jeg meg for at jeg skulle gi dette en sjanse. Eller at vi skal prøve å få det til da.. Men så får jeg vite at han har snakket med hele familien sin om dette, at jeg vil gjøre det slutt, osv. Han har ganske sikkert ikke fortalt alt om hvorfor ting har blitt slik.. Familien hans har ikke snakket til meg på lenge, de kom ikke innom i jula, eller før eller np etter på nyåret, selv om de bor like i nærheten. Dette har jeg egentlig vært ganske lei meg for, men jeg ser jo nå hvorfor de tar avstand til meg. 

Altså, jeg tenker at vi må da kunne ha problemer i forholdet uten og involvere gud og hvermann? I alle fall ikke uten at begge vet om det? Hadde jeg fortalt om dette til min familie, så hadde jeg i det minste sagt det til han, så han skjønte det om stemningen ble litt rar. Men nei.. 

Dette gjør at jeg egentlig føler meg litt såret. Sviket på en måte. Og tenker at det egentlig er litt vanskeligere å prøve P gå tilbake til slik ting var før, nå som hele familien hans vet det (og ikke snakker til meg lenger).

 

 

Anonymkode: 4d8d7...b78

Jeg har pratet med 2 i min nærmeste familie om mine skilsmisse tanker og noen av problemene våre. Det samme min svigermor. Men det er for å få ut litt tanker av hodet mitt. Mannen min er syk, som igjen gjør at det krever en del av min psyke, så jeg er rett og slett bare sliten psykisk selv og trengte noen å lufte tankene mine med. Er jo ikke noe vondt ment med at man deler tankene sine, men litt spesielt om han prater med hele familien sin om dette. Men mulig kjæresten din har mere kontakt med hele sin familie enn jeg har med hele min familie. Mannen min visste ikke at jeg hadde pratet med de jeg pratet med om dette, tror han nå vet jeg har pratet med mine 2 slektninger, men ikke at jeg har pratet med moren hans. 

Så jeg skjønner kjæresten din litt, men ikke helt. Familien min er ikke sur på min mann eller moren hans er heller ikke sur på noen av oss.

Kan være godt for han å dele tankene sine og kanskje få noen tips. Kanskje du skulle spurt kjæresten din om familien hans er sur på deg siden de ikke har vært på besøk, kan jo være noe annet som har skjedd. At de tror dere vil ha litt fred. Å spørre kjæresten din litt hva han tenker. Må jo ikke ende i en skilsmisse bare for man tenker litt slike tanker. Prat med hverandre om hva dere trenger av hverandre.

Anonymkode: efdca...5b4

[AnonymBruker]

Når du er "usikker på forholdet" må han nesten få reagere på det som han selv vil. Å diskutere det med familien, det at det er "ute der", er kanskje det pushet han trenger for ikke å gå tilbake til deg igjen. Typisk har jo den som er "usikker" mest makt i forholdet, så det kan være bra for ham å ha noen som backer ham i å bryte ut.

Anonymkode: 6eaff...a40

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Og tenker at det egentlig er litt vanskeligere å prøve P gå tilbake til slik ting var før, nå som hele familien hans vet det (og ikke snakker til meg lenger).

Jeg tenker også dette viser for meg at du er fremdeles usikker på om du vil være sammen med han, og bruker dette som en unnskyldning for å sette opp veggen. Nærmest skylde på han. 

Anonymkode: 45f63...591

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når du er "usikker på forholdet" må han nesten få reagere på det som han selv vil. Å diskutere det med familien, det at det er "ute der", er kanskje det pushet han trenger for ikke å gå tilbake til deg igjen. Typisk har jo den som er "usikker" mest makt i forholdet, så det kan være bra for ham å ha noen som backer ham i å bryte ut.

Anonymkode: 6eaff...a40

Da er det vell bedre at de to finner det ut? De er voksne mennesker begge to istedenfor å rømme hjem hver gang det er noe. Sier seg selv at mor eller far vil at prinsen skal få komme hjem hver gang noen tråkker han på poten. Men det er heller ikke en sunn relasjon. 

Anonymkode: dc1d3...10f

[AnonymBruker]

Resultatet av åpenhetskultur der særlig menn blir oppfordret til å snakke ut om sine tanker og følelser? 

Anonymkode: aca43...fda

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Resultatet av åpenhetskultur der særlig menn blir oppfordret til å snakke ut om sine tanker og følelser? 

Anonymkode: aca43...fda

Og så bra det er!

Anonymkode: 45f63...591

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er korttenkt og illojalt av mannen din. De har fått høre hans oppfatning av situasjonen, de kjenner nok ikke ditt perspektiv.Man baktaler ikke sin partner til egen familie, dette kunne han ha snakket med noen andre om. 

Anonymkode: 72b3f...b70

[AnonymBruker]

Men du legger de ut på KG er det bedre?

Anonymkode: ee170...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har hatt en den problemer den siste tiden, samboeren og meg. Jeg har hatt veldig mye stress i livet mitt en lang periode (jobb, familie, helse), og har vært så sliten at jeg har vært ganske usikker på alt, inkludert forholdet vårt. Vi har begge barn på hver vår kant, og vi har derfor holdt en lav profil om dette hjemme. Det har ikke vært krangling eller noe, det har bare vært ganske dødt på flere områder.
 

Nå bestemte jeg meg for at jeg skulle gi dette en sjanse. Eller at vi skal prøve å få det til da.. Men så får jeg vite at han har snakket med hele familien sin om dette, at jeg vil gjøre det slutt, osv. Han har ganske sikkert ikke fortalt alt om hvorfor ting har blitt slik.. Familien hans har ikke snakket til meg på lenge, de kom ikke innom i jula, eller før eller np etter på nyåret, selv om de bor like i nærheten. Dette har jeg egentlig vært ganske lei meg for, men jeg ser jo nå hvorfor de tar avstand til meg. 

Altså, jeg tenker at vi må da kunne ha problemer i forholdet uten og involvere gud og hvermann? I alle fall ikke uten at begge vet om det? Hadde jeg fortalt om dette til min familie, så hadde jeg i det minste sagt det til han, så han skjønte det om stemningen ble litt rar. Men nei.. 

Dette gjør at jeg egentlig føler meg litt såret. Sviket på en måte. Og tenker at det egentlig er litt vanskeligere å prøve P gå tilbake til slik ting var før, nå som hele familien hans vet det (og ikke snakker til meg lenger).

 

 

Anonymkode: 4d8d7...b78

Jeg tenker han er i sin fulle rett til å søke råd eller støtte hos sin egen familie. Vi kvinner gjør nok det mye oftere enn hva menn gjør. 

Burde han pratet med deg for å løse ting? Ja

Er det en positiv ting at han snakker med noen om ting? Absolutt! Flere menn burde åpne seg om problemer og søke råd og støtte. 

Hadde du reagert dersom det var søsteren din som kom til sin familie og søkte råd og støtte om sine problemer? Neppe...  

Anonymkode: 1524f...e2f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere tydeligvis har veldig ulikt forhold til familien, der han er nærmere sine enn du er. Jeg snakker med familien min daglig, søsknene mine er mine beste venner og mamma og pappa er de jeg alltid søker råd hos. Jeg drøfter alt mulig med de, enten det er hvilken yogurt jeg skal kjøpe på butikken, hvilken serie jeg skal se når den jeg ser nå er slutt, og selvfølgelig viktige ting som utfordringer i parforholdet. (ja, jeg klarer å ta egne avgjørelser, jeg bare liker å kaste ball og få andre perspektiver. Jeg har mange venner også). 

Den viktigste rollen familien min har for meg i vanskelige situasjoner er faktisk å gi meg innsikt i hvordan JEG kan gjøre ting bedre, de kjenner meg og kan stille de tøffe spørsmålene "men kan det hende at du tolket dette feil fordi du er sliten om dagen på grunn av den greia på jobben?". 

De elsker mannen min, og ville sikkert valgt han over meg hvis vi gikk fra hverandre haha. ❤️ Jeg trenger alltid å snakke om ting for å løse konflikter, og man kan ikke alltid snakke med den man er i konflikt med. Mannen min føler seg ikke utlevert, og han vet at jeg deler det meste med de. De er jo hans familie også, så han synes nok det er tryggere enn hvis jeg skulle snakket med andre. 

Anonymkode: 7a0e0...dc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har hatt en den problemer den siste tiden, samboeren og meg. Jeg har hatt veldig mye stress i livet mitt en lang periode (jobb, familie, helse), og har vært så sliten at jeg har vært ganske usikker på alt, inkludert forholdet vårt. Vi har begge barn på hver vår kant, og vi har derfor holdt en lav profil om dette hjemme. Det har ikke vært krangling eller noe, det har bare vært ganske dødt på flere områder.
 

Nå bestemte jeg meg for at jeg skulle gi dette en sjanse. Eller at vi skal prøve å få det til da.. Men så får jeg vite at han har snakket med hele familien sin om dette, at jeg vil gjøre det slutt, osv. Han har ganske sikkert ikke fortalt alt om hvorfor ting har blitt slik.. Familien hans har ikke snakket til meg på lenge, de kom ikke innom i jula, eller før eller np etter på nyåret, selv om de bor like i nærheten. Dette har jeg egentlig vært ganske lei meg for, men jeg ser jo nå hvorfor de tar avstand til meg. 

Altså, jeg tenker at vi må da kunne ha problemer i forholdet uten og involvere gud og hvermann? I alle fall ikke uten at begge vet om det? Hadde jeg fortalt om dette til min familie, så hadde jeg i det minste sagt det til han, så han skjønte det om stemningen ble litt rar. Men nei.. 

Dette gjør at jeg egentlig føler meg litt såret. Sviket på en måte. Og tenker at det egentlig er litt vanskeligere å prøve P gå tilbake til slik ting var før, nå som hele familien hans vet det (og ikke snakker til meg lenger).

 

 

Anonymkode: 4d8d7...b78

Jeg tenker at i bunn og grunn så er det ok å snakke med en nær i familien. Det bør være lov. Men det kommer jo an på hvordan man gjør det, fordi hesikten bør jo ikke være å få de andre sinna på patneren. Da ødelegger man jo en fin familie dynamikk. 

Jeg har alltid snakket med min mamma om alt, og da har vi jo samtaler på hvordan løse ting. Og jeg er da åpen om at jeg er dum jeg også.

Det mamma mislikte min for, var ko ikke pga ting jeg sa, men at hun syntes han er litt for egoistisk og at han utbytter min snillhet, og aldri viser at han er fornøyd med noe. Heller klagete og sytete. Og dette er jo ting hunnhar sett selv, og direkte tatt det opp med han på sin måte. Ikke kjefte, men for å åpne øynene hans litt.  Ute genne så hadde nok forholdet ikke fungert og vært over for lenge siden.

Jeg har noen vennerson også bruker meg på samme vis. Og er da oppegåede nok, til å se to sider av saken. Og tar aldri parti.  Ofte ber jeg de å ta seg sammen å rette opp ting. Også gjør de det.

Spesielt en kompis var gel4 avhengig av disse samtalene. Fordi det alltid han som  var dusten. Så ble dama sjalu på vennskspet, og bektet han å snakke med meg, og alt gikk veldig galt, over flere år. Han visste han var dust, men skjønte ikke hvordan ikke være det, så å a et sted å rådføre seg, var jo bra for dem. Jeg hadde da ingen dårlige tanker om henne. Selv om ha av og til dytta ting på henne. Men jeg kjenner gan jo, så ikke noe problem å se forbi det og be han skjerpe seg. 

At hans famile ikke ser at en sak har to sider og st det å slite i et forhold er helt vanlig og normalt. Er jo litt leit,  når resultatet blir at de blir sinna på deg. 

Og det går jo ikke.  Så hvis dere skal kunne gå sammen videre,  så bør han be de om unskyldning, og fortelle at gan kanskje har gått litt langt iht fortellinger om deg og at han ikke er perfekt i forholdet han heller og at han ber dem om å tilgi deg, slik at livet sammen alle sammen kan bli bra igjen. 

Anonymkode: 9e8ef...6fe

[AnonymBruker]

Jeg tilhører tydeligvis den andre siden som 100% mener at et privatliv er privat. Det ordner vi opp mellom oss og hvis nødvendig har vi samtaler på et egnet kontor med fagfolk. Eller splitter opp. "Familien" har ingenting med detaljer å gjøre og hvis en er av det ekstra private slaget som menneske, så hadde dette vært landsforæderi i et forhold for min del. 

Jeg har veldig dårlig erfaring med å fortelle til noen, for de har igjen folk de snakker med og plutselig er opplysningene utover alt. Mange har en slik tiske og hviske-hobby, så jeg trekker min grense skarpt opp. 

Full støtte og forståelse til TS. Han har sveket tilliten din. 

Anonymkode: b80bb...26a

[AnonymBruker]

Jeg er fra en familie hvor vi ikke snakker om noe, ihvertfall ikke problemer.

Så sjokket var stort når jeg fikk vite at mannen min og familien der snakker om alt som er, både bra og dårlig.

Jeg følte meg utlevert! I mitt hode skulle alt være mellom oss, som en uskrevet avtale.

Men nå har jeg overgitt meg, og er sånn selv. Snakker om alt, skjuler ikke noe.

Da vet vi hvor vi har hverandre alle sammen.

Jeg tok en prat med familien hans, og forklarte min side også, så det ikke skulle føles som om han klagde over meg og at jeg følte de mente jeg ikke hadde en grunn til at jeg sleit med forholdet.

Kan jo være dere får et bedre forhold alle sammen, hvis dere er åpne?

Anonymkode: 17332...484