Enslig og barnløs venninnen og kollega i 40-årene

[AnonymBruker]

Hvordan er det egentlig å være 
enslig barnløs kvinne i 40-åra? Jeg har en kollega i kategorien.
Er det sårt når vi andre snakker om barn og familie? Eller er det jævla irriterende? Vi er flere familiserte på samme alder på jobben, så barn og familie blir jo ofte et tema i lunsjen. 

Anonymkode: f0206...f94

[AnonymBruker]

Kommer helt an på individet. Jeg personlig håper det er meg om 15 år! 

Hva med å bli kjent med henne såpass at du vet?

Anonymkode: 47257...466

[AnonymBruker]

Ser ikke annet problem enn at samtalene blir ensporet og uinteressante.

Anonymkode: 74934...a5d

[AnonymBruker]

Jeg er barnløs og venneløs i slutten av 20-årene. Gjør meg ingenting at kollegaer snakker om barn, familie, venner osv. 

Anonymkode: 6a55f...5d5

[AnonymBruker]

De fleste har jo familie og bekjente med barn selv om de er barnløse selv. Derfor interessant samtaletema.

Anonymkode: 83d42...072

[AnonymBruker]

Jeg er 48 år og barnløs. Har vært singel i noen år, men er nå i et forhold. Jeg har aldri følt på at det er sårt at andre snakker om barna sine, det er nok mer det at jeg syns det kan være kjedelig og utrolig uinteressant å høre på andre bekjente snakke om barna sine. Om gode venner snakker om barna sine, er det noe annet, fordi jeg oppriktig er interessert i hvordan gode venner har det og utfordringene de står i. Men kolleger som prater om og skryter om barna sine… huff, nei takk.

Anonymkode: 08c3d...cf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan er det egentlig å være 
enslig barnløs kvinne i 40-åra? Jeg har en kollega i kategorien.
Er det sårt når vi andre snakker om barn og familie? Eller er det jævla irriterende? Vi er flere familiserte på samme alder på jobben, så barn og familie blir jo ofte et tema i lunsjen. 

Anonymkode: f0206...f94

Plager overhodet ikke meg. Jeg er i den kategorien. Må innrømme jeg syntes det er kjedelig da. Ville faktisk ikke vært i deres sko. Er bare ikke for meg da jeg har andre interesser i livet.  Interesserer meg lite egentlig så det er ikke sårt. Jeg er bare kjempefornøyd med valgene mine  Ikke alle er like og derfor skal vi ikke ha like liv, ikke sant? 
Men så er jeg slik av valg da. Mulig det er sårt hvis hadde ønsket seg og ikke kunne få den pakken . Men det gjelder ikke meg. Jeg syntes litt synd på folk som lever a4 liv med boliglån , barn og hytte på fjellet liksom🙃 Virker kvelende . Men hver sin smak😄
 

Anonymkode: 0c20d...e79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er 48 år og barnløs. Har vært singel i noen år, men er nå i et forhold. Jeg har aldri følt på at det er sårt at andre snakker om barna sine, det er nok mer det at jeg syns det kan være kjedelig og utrolig uinteressant å høre på andre bekjente snakke om barna sine. Om gode venner snakker om barna sine, er det noe annet, fordi jeg oppriktig er interessert i hvordan gode venner har det og utfordringene de står i. Men kolleger som prater om og skryter om barna sine… huff, nei takk.

Anonymkode: 08c3d...cf6

Ja, akkurat sånn er det. Når jeg ender opp alene med kolleger jeg så vidt kjenner, og de begynner å fortelle om "noe festlig" poden sa eller gjorde dagen før, som egentlig ikke er festlig, synes jeg det er forferdelig kjedelig. Jeg må innrømme at jeg har alltid tenkte at "gullkorn fra barnemunn" kun må være interessant for foreldre og besteforeldre.

Men hvis det gjelder venner, slektninger eller kolleger jeg har et nært forhold til, blir det noe annet. Jeg er jo interessert i deres tilværelse selv om det er ting jeg ikke personlig kan relatere til, enten det er barn, jobb eller en hobby jeg ikke kan noe om.

Anonymkode: 848ea...612

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kommer helt an på individet. Jeg personlig håper det er meg om 15 år! 

Hva med å bli kjent med henne såpass at du vet?

Anonymkode: 47257...466

Jeg føler jo jeg kjenner henne godt etter mange år som kolleger. Har også forstått det slik at barnløshet er et tabu tema og ikke noe man spør om med mindre vedkommende tar det opp selv. Jeg mener hun sa en gang da hun var tidlig i 30-åra, at hun håpet på en familie en dag, men husker ikke helt i hvilke setting. Nå er hun 46. De nærmeste vennene hennes er familisert.

Hun deler veldig lite av livet sitt, så jeg må spørre og grave om jeg skal få vite hvordan hun har det i forhold til dette. Vi bor på et lite sted, så jeg vet at hun ikke lever noe spennende jetsetliv eller har masse spennende hobbyer. Hun er veldig snill og pliktoppfyllende. Hun har ikke hatt noen kjæreste som jeg vet. Det må i så fall ha vært da hun bodde andre steder i studietid og 20-åra.

Anonymkode: f0206...f94

[AnonymBruker]

Jeg er ikke i målgruppa for spørsmålet, men tillater meg å kommentere. Jeg synes «søte» historier om småbarn/barnebarn er «jævla irriterende». Tenker at folk bør ha såpass antenner at de skjønner at det kun er interresant for barnets bestemor og til nød andre småbarnsmødre. Når det er snakk om større barn kan det være litt mer av interesse for flere. Nei, jeg synes ikke det er sårt at jeg ikke har barnebarn selv. Selv løser jeg situasjonen ved å sette meg sammen med menn på jobb. Enten de har babyer eller bitte små barnebarn har de ikke behov for å snakke om det på jobb og jeg kan delta (og lære) om emner jeg finner mer givende. 

Anonymkode: 94da1...6a1

[skreppamedleppa]

Jeg er så glad jeg har kollegaer hvor vi har så mye annet å snakke om enn barn. Det er faktisk skjeldent et tema uavhengig av livssituasjon.

Joda innimellom deiser samtalen innom unger og jeg later som om jeg finner det interessant slik vi alle gjør innimellom med mennesker som babler om noe fullstendig uinteressant. Ikke sårt i det hele tatt men jeg tror det også beror om en er ufrivillig barnløs eller barnfri. Jeg er det siste som gjør at det naturligvis ikke er sårt. Det blir som om noen skulle mase og messe mye om tarantellaen deres. Jojo ok, skjønner din fascinasjon viss du liker det men jeg ønsker det ikke, og det blir egentlig bare kjedelig. Selvfølgelig anerledes med nære mennesker jeg er glad i da deres liv i helhet inntreserer meg. Men barnebilder og små gullkorn og andre ting småbarnsforeldre av kollegaer er interessert og stolt over blir bare kjedelig pjatt.

Endret 12. januar 2024 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

Er enslig og barnløs i 30årene. Syns det er kjempegøy når foreldre på jobb kommer til meg for å blåse ut om hvor gal de blir av barna sine 😂 Ønsker ikke barn selv, så de får full støtte til utblåsning. Snakker ikke ufint om barna deres da, men lar de så lufte guffa haha. Så prøver jeg å minne de på at barna snart blir store  😂

De færreste på jobb her snakker spesielt mye om partner.... ikke på en måte som gjør det rart for enslige i alle fall?? Og ikke er det sårt heller, for er singel av ønske.

Anonymkode: f86db...564

[AnonymBruker]

Jeg kjenner glede over rett valg når de snakker om alle problemene med unger og partner. 

Anonymkode: 5da22...ece

[AnonymBruker]

Tror småbarnsforeldre og foreldre generelt bør ta seg en aldri så liten realitysjekk å inse at ikke alle er misunnelig på deres liv. Jeg blir bare mer glad for at jeg har valgt et liv uten barn når jeg hører kollegaer snakke om barna sine.

Anonymkode: bad8d...608

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tror småbarnsforeldre og foreldre generelt bør ta seg en aldri så liten realitysjekk å inse at ikke alle er misunnelig på deres liv. Jeg blir bare mer glad for at jeg har valgt et liv uten barn når jeg hører kollegaer snakke om barna sine.

Anonymkode: bad8d...608

Det er bra du er glad!❤️

Anonymkode: f327e...c3f

[AnonymBruker]

Glad jeg er barnløs, ikke behov for å høre om hverdagslivet til andre. De fleste lever jo et gørrkjedelig liv. Å være fri som fuglen er mitt beste liv  Det er man ikke med mann og barn....å ha en kjæreste/sexpartner som dekker mine behov er fint. Men samboer eller barn?? Aldri!!   

Anonymkode: 66a3b...160

[AnonymBruker]

Jeg grøsser ofte med tanken på ; lite søvn, bursdagsbesøker, foreldremøter, småbarnsperioden med bleier og sykdommer, være fastlåst, kakebaking, fotballtreninger, kamper, andre idrettsarrangement med barn som er gørr kjedelig. Bamseklubber i syden. Aldri være fri osv osv… listen er laaang! 
Så til deg TS ; nei, folk er ikke misunnelig på deg selv om du kanskje tror det. Livet kan være så mangen andre ting for andre mennesker 😊 Men du kan godt slutte å plage kollegene dine med pjatt om ungene dine. Kanskje holde det på ett minimum. For sånt syntes folk generelt er kjedelig hvis de ikke har barn selv. Og selv da er de mest opptatt av sine egne😅

Er du fra bygda? Der tenker de ofte litt som du gjør kanskje .

Anonymkode: 0c20d...e79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg grøsser ofte med tanken på ; lite søvn, bursdagsbesøker, foreldremøter, småbarnsperioden med bleier og sykdommer, være fastlåst, kakebaking, fotballtreninger, kamper, andre idrettsarrangement med barn som er gørr kjedelig. Bamseklubber i syden. Aldri være fri osv osv… listen er laaang! 
Så til deg TS ; nei, folk er ikke misunnelig på deg selv om du kanskje tror det. Livet kan være så mangen andre ting for andre mennesker 😊 Men du kan godt slutte å plage kollegene dine med pjatt om ungene dine. Kanskje holde det på ett minimum. For sånt syntes folk generelt er kjedelig hvis de ikke har barn selv. Og selv da er de mest opptatt av sine egne😅

Er du fra bygda? Der tenker de ofte litt som du gjør kanskje .

Anonymkode: 0c20d...e79

Slike ting synes jeg er kjempe koseligt 😍 elsker å lage mat å bake og følge dem opp på slike ting. Minner meg om min egen barndom.  Er kanskje vanskeligt for dem som ikme liker slikt å segge seg inn i det. Og personligt liker jeg å snakke om ting jeg liker å gjøre. Er sånn jeg finner noen jeg har noe tkl felles med 😊 jeg liker ikke alltid å være engasjert oidet folk snakker om, men  synes dem kan folk må få snakke om det dem vil sålenge det ikke er ment krenkende🫣 jeg fokuserer ikke bare på hva jeg vil i det sosiale ivertfall ikke på jobb. 

Anonymkode: f327e...c3f

[Therealslimshady]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg grøsser ofte med tanken på ; lite søvn, bursdagsbesøker, foreldremøter, småbarnsperioden med bleier og sykdommer, være fastlåst, kakebaking, fotballtreninger, kamper, andre idrettsarrangement med barn som er gørr kjedelig. Bamseklubber i syden. Aldri være fri osv osv… listen er laaang! 
Så til deg TS ; nei, folk er ikke misunnelig på deg selv om du kanskje tror det. Livet kan være så mangen andre ting for andre mennesker 😊 Men du kan godt slutte å plage kollegene dine med pjatt om ungene dine. Kanskje holde det på ett minimum. For sånt syntes folk generelt er kjedelig hvis de ikke har barn selv. Og selv da er de mest opptatt av sine egne😅

Er du fra bygda? Der tenker de ofte litt som du gjør kanskje .

Anonymkode: 0c20d...e79

Veldig enig med deg!

Jeg har 3 barn selv (med en bygdetulling) og har dem 50/50. 

De begynner å bli store nå, men jeg har aldri forstått som mor selv, behovet mange har for å bable som faen i lunsjen om ungene sine i alle retninger… Og blir helt ærlig litt irritabel når kollegaer maser på meg om barna mine som de ikke kjenner uansett og skal gjøre barn og familie til et diskusjonstema under en lunsj på jobb. Vi er på jobb og vi har pause. Kom an liksom!🙈

Det finnes 1000-vis av andre og mer interessante tema å diskutere ved lunsjen, dersom man på død og liv må snakke mens man spiser…😂👍

Jeg elsker ungene mine og de er noen kule barn, men de har jo rett til sitt privatliv også. De er ikke et tilbehør eller et mål på hvor vellykket jeg som mamma eller person er. 

[AnonymBruker]

Therealslimshady skrev (6 minutter siden):

Veldig enig med deg!

Jeg har 3 barn selv (med en bygdetulling) og har dem 50/50. 

De begynner å bli store nå, men jeg har aldri forstått som mor selv, behovet mange har for å bable som faen i lunsjen om ungene sine i alle retninger… Og blir helt ærlig litt irritabel når kollegaer maser på meg om barna mine som de ikke kjenner uansett og skal gjøre barn og familie til et diskusjonstema under en lunsj på jobb. Vi er på jobb og vi har pause. Kom an liksom!🙈

Det finnes 1000-vis av andre og mer interessante tema å diskutere ved lunsjen, dersom man på død og liv må snakke mens man spiser…😂👍

Jeg elsker ungene mine og de er noen kule barn, men de har jo rett til sitt privatliv også. De er ikke et tilbehør eller et mål på hvor vellykket jeg som mamma eller person er. 

Du har virkelig skjønt det😃👏🏻 Er veldig enig med din siste setning. Kan bare ikke forstå hvordan enkelte legger ut masse bilder av ungene sine på fb f.eks. Det er jo ett overtramp mot ungene sitt privat liv også. Hadde jeg hatt barn hadde jeg skjermet ungene for sånt. Smakløst ovenfor barna og veldig uinteressant for andre enn de aller nærmeste. 

Anonymkode: 0c20d...e79