Er det beste valget for meg å leve alene?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 42 år som er sammen med en mann på 41. Begge har barn på hver vår kant, mine barn bor hos meg 50/50, han ser sine i ferier, da moren flyttet langt (dette skjedde før vi ble sammen). Han flyttet til min by og har bodd her i seks år. Fra før har jeg hatt svært uheldige erfaringer med å bli avvist av alle jeg prøvde meg på helt til jeg ble 21 og fikk min aller første kyss/sexpartner/kjæreste, som jeg giftet meg med. Fikk barn med ham, og det ble brudd ganske raskt, siden han avslørte sider av seg jeg ikke ante eksisterte da vi ble sammen. Naboer og slekt ble like overrasket som meg over hans helomvending. Etter flere år som singel ble jeg sammen med en ny mann, fikk et barn med ham. Denne mannen var jeg gift med i flere år, før det ble slutt. Så var jeg singel igjen i to år, orket ikke mannfolk eller noe lenger, men så traff jeg plutselig denne mannen min, og alt klaffet tilsynelatende. Helt til det ikke gjorde det likevel. 

Jeg har et stygt ansikt. Ingen slanking, trening eller noe annet enn omfattende plastisk kirurgi vil forvandle meg til noen skjønnhet. Mitt hovedproblem er at menn blir sammen med meg for å oppnå noe - den første karen var en del eldre, og ville ha en ung og slank kvinne han kunne forme etter sitt eget forgodtbefinnende og bruke som hushjelp/sexdukke/kokk/barneprodusent. Han elsket meg aldri, viste det seg etterpå, og han pulte alt som hadde puls de siste to årene vi var sammen. Etter at jeg fant ut av det og valgte å tilgi, så mistet han respekten for meg og begynte med terror og vold.

Mann nummer to hadde vært uheldig og utsatt for en god del dårlige damer opp gjennom årene. Han ville ha familie og barn, og følte press fra foreldre og søsken om å gifte seg og stifte familie. Jeg var avholds, hadde fast jobb, ingen barnevernssaker, mange venner, smart, hyggelig og morsom. Altså, på papiret et veldig godt kandidatur. Men så traff han venninna si igjen etter at vi giftet oss og fikk barn, så han ble stormforelsket og begynte å drive med henne på si. Jeg ga ham valget mellom meg og barnet og venninna, jeg ville ikke lage noen problemer for ham hvis han gikk, men å dele ham med ei annen var jeg ikke interessert i. Han ble og bedyret at dette var et feiltrinn. Så kom sexnekten, fest hver helg og alt annet som dyttet meg i retning av avslutning av forholdet.

Nå ser jeg samme tendens hos min nåværende mann. Han fjerner seg mer og mer, selv om han er snill som dagen er lang, veldig seksuell av seg og et ordentlig menneske. Men han blir mindre og mindre interessert i mine ting, han "fader ut" når jeg forteller noe om meg selv, og jeg merker på hele mannen at han ikke elsker meg lenger. Hvis han noen gang elsket meg. Igjen, her fikk han mye bedre livskvalitet etter å ha blitt sammen med meg enn før. Altså, blitt sammen med meg av praktiske årsaker.

Jeg tenker at hvis vi fortsetter slik som nå, så er det helt greit å la det skure og gå slik til barnet har flyttet ut (det andre barnet er voksent og utflyttet). Men etter det tenker jeg at jeg bare vil være alene. Ikke flere menn, ikke flere forhold. Orker ikke. Er jeg så stygg at ingen menn klarer å forelske seg i meg, så er det like greit å være alene. Blir mye roligere slik, og selvtilliten blir bedre.

Hva synes dere?

Anonymkode: 1270d...c61

[AnonymBruker]

Syns det høres veldig trist ut. 

Snakk med han du har nå, spørr han hva han tenker/ føler. Kan hende han ikke tenker negativt om deg. 

Anonymkode: 40549...b8a

[ennivk]

Jeg synes du skal gjøre det slutt og være alene en stund. Det er bedre å være alene enn i et dårlig forhold. Når du er alene kan du jobbe med selvfølelsen din slik at du velger menn som liker deg for den du er. Du trenger ikke å være  topp ti prosent på skjønnhetsskalaen for å motta ekte kjærlighet. 

[AnonymBruker]

Får du profesjonell hjelp? 

Anonymkode: 05e99...b12

[Andro]

Om du skal være alene til evig tid vil jeg ikke mene noe om.
At du trenger å bo alene en stund, og bli mer selvbevisst; det er jeg sikker på er klokt.
Kanskje finner du også ut at det er veldig behagelig å ikke måtte leve opp til andres krav,
eller leve i skuffelsen over brustne drømmer.

Gode venner er mer verdifullt. Sats på det, og hold på dem.

Når du har landa på beina, og faller for fristelsen til en flørtende mann:
Husk at man ikke må bo sammen, og at det du skal vurdere er hva han kan bidra med for ditt liv.
Det viktigste er ikke hva du kan være for ham. En annens interesse er ikke nødvendigvis et kompliment.

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er jeg så stygg at ingen menn klarer å forelske seg i meg, så er det like greit å være alene. Blir mye roligere slik, og selvtilliten blir bedre.

Hva synes dere?

Anonymkode: 1270d...c61

Jeg har en bekjent som har lik historie med deg: flere menn, flere barn. Mannfolka har på ulik måte sviktet henne, er hennes opplevelse. Hun sa seg ferdig med menn i 40 åra og nærmer seg nå 80. Har levd altså halve livet uten menn helt fint.

Dette har vært (og er) - en slående vakker kvinne. Hun er så vakker at gamle skoleelever hadde kallenavn på henne, noe hun selv ikke visste om som ungdom/ung voksen. Hun ble bare omtalt som dette kallenavnet, som referer til hennes slående skjønnhet.

Likevel hadde hun flere erfaringer med menn som sviktet og bedro.

Så mitt første ønske er at du legger fra deg tanken om at dette handler om din skjønnhet. Det gjør det ikke.

Det handler mest sannsynlig om din evne til å lese andre mennesker, og de deg. Hvem du tiltrekker deg og hvem du tiltrekkes av.

Det høres kanskje platt ut: men hva slags foreldre hadde du? Hva slags farsfigur? Hvordan er menn, når de elsker deg? Sånn egentlig? Og hva er viktige verdier for deg, når du velger deg partner? 
 

- Ikke la det «skure og gå» med en dårlig relasjon over flere år. For meg høres det ut som du allerede har gitt opp. Om du ender opp med å leve til du er over 100, uten en mann, så går det helt fint. Men om det skyldes din tro i at det har noe med din fysiske skjønnhet å gjøre, så vurderer du både deg selv og alle menn, helt feil.

Endret 11. januar 2024 av Full Ugle

[Carrot]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Får du profesjonell hjelp? 

Anonymkode: 05e99...b12

og hva i ts sitt innlegg syns du sier at hun bør oppsøke proffesjonell hjel egentlig? 

Jeg tenker TS har god innsikt i eget liv og hva hun ønsker seg av en relasjon der det å vise interesse for henne som menneske er en del av dette, vise respekt og omsorg - absolutt ikke noe man trenger proffesjoell hjelp for slik jeg ser det men helt legitime ønsker. Dersom en partner ikke møter disse for så vidt enkle kravene tenker jeg at man bør vurdere sin egen relasjon med tanke på det som er bra for en selv, noe TS nå gjør men trenger tanker rundt. 

Mine tanker er at ts ser en negativ utvikling i forholdet som hun ikke er komfortabel med, for meg ville det vært ugreit å dele en relasjon til et menneske som ikke viste meg respekt, omsorg og interesse.  

Kanskje jeg også trenger proffesjonell hjelp? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er en kvinne på 42 år som er sammen med en mann på 41. Begge har barn på hver vår kant, mine barn bor hos meg 50/50, han ser sine i ferier, da moren flyttet langt (dette skjedde før vi ble sammen). Han flyttet til min by og har bodd her i seks år. Fra før har jeg hatt svært uheldige erfaringer med å bli avvist av alle jeg prøvde meg på helt til jeg ble 21 og fikk min aller første kyss/sexpartner/kjæreste, som jeg giftet meg med. Fikk barn med ham, og det ble brudd ganske raskt, siden han avslørte sider av seg jeg ikke ante eksisterte da vi ble sammen. Naboer og slekt ble like overrasket som meg over hans helomvending. Etter flere år som singel ble jeg sammen med en ny mann, fikk et barn med ham. Denne mannen var jeg gift med i flere år, før det ble slutt. Så var jeg singel igjen i to år, orket ikke mannfolk eller noe lenger, men så traff jeg plutselig denne mannen min, og alt klaffet tilsynelatende. Helt til det ikke gjorde det likevel. 

Jeg har et stygt ansikt. Ingen slanking, trening eller noe annet enn omfattende plastisk kirurgi vil forvandle meg til noen skjønnhet. Mitt hovedproblem er at menn blir sammen med meg for å oppnå noe - den første karen var en del eldre, og ville ha en ung og slank kvinne han kunne forme etter sitt eget forgodtbefinnende og bruke som hushjelp/sexdukke/kokk/barneprodusent. Han elsket meg aldri, viste det seg etterpå, og han pulte alt som hadde puls de siste to årene vi var sammen. Etter at jeg fant ut av det og valgte å tilgi, så mistet han respekten for meg og begynte med terror og vold.

Mann nummer to hadde vært uheldig og utsatt for en god del dårlige damer opp gjennom årene. Han ville ha familie og barn, og følte press fra foreldre og søsken om å gifte seg og stifte familie. Jeg var avholds, hadde fast jobb, ingen barnevernssaker, mange venner, smart, hyggelig og morsom. Altså, på papiret et veldig godt kandidatur. Men så traff han venninna si igjen etter at vi giftet oss og fikk barn, så han ble stormforelsket og begynte å drive med henne på si. Jeg ga ham valget mellom meg og barnet og venninna, jeg ville ikke lage noen problemer for ham hvis han gikk, men å dele ham med ei annen var jeg ikke interessert i. Han ble og bedyret at dette var et feiltrinn. Så kom sexnekten, fest hver helg og alt annet som dyttet meg i retning av avslutning av forholdet.

Nå ser jeg samme tendens hos min nåværende mann. Han fjerner seg mer og mer, selv om han er snill som dagen er lang, veldig seksuell av seg og et ordentlig menneske. Men han blir mindre og mindre interessert i mine ting, han "fader ut" når jeg forteller noe om meg selv, og jeg merker på hele mannen at han ikke elsker meg lenger. Hvis han noen gang elsket meg. Igjen, her fikk han mye bedre livskvalitet etter å ha blitt sammen med meg enn før. Altså, blitt sammen med meg av praktiske årsaker.

Jeg tenker at hvis vi fortsetter slik som nå, så er det helt greit å la det skure og gå slik til barnet har flyttet ut (det andre barnet er voksent og utflyttet). Men etter det tenker jeg at jeg bare vil være alene. Ikke flere menn, ikke flere forhold. Orker ikke. Er jeg så stygg at ingen menn klarer å forelske seg i meg, så er det like greit å være alene. Blir mye roligere slik, og selvtilliten blir bedre.

Hva synes dere?

Anonymkode: 1270d...c61

Først av ALT hvorfor blander du ditt utseende inn i din historie med menn?

Dette har ikke noe med utseende å gjøre uansett om du er mindre pen eller pen osv. 

Jeg har alltid vært over gjennomsnittlig pen,men hatt et helvete med 2 ekser i alderen da jeg var fra 20-35 år !

2 psykopater

 

 

Fant drømmemannen og sjelevennen min i fjor.❤🙏 

 

Så her er det nok kun en ting det står på. Du har IKKE funnet din drømmemann og livspartner enda. 

Anonymkode: c2d1f...539

[Nymerïa]

Å trives i sitt eget selskap og å kunne ha et godt liv på egne ben er noe alle bør strebe etter. Hvis ikke risikerer man å gå inn i forhold på feil grunnlag.

Men jeg synes at grunnen din er helt feil. Folk i alle former og fasonger er i forhold. Det er også en masse svært vakre mennesker som er blitt behandlet som dritt av partnere. Forhåpentligvis skyldes ikke disse tankene dine at du selv er en overfladisk type. Og hvis du ikke er det, hvorfor skal du da tro at alle andre er det? Jeg tror mer det er den dårlige selvtilliten din som gjør at du tiltrekker deg ubehagelige mennesker.

[AnonymBruker]

ennivk skrev (28 minutter siden):

Jeg synes du skal gjøre det slutt og være alene en stund. Det er bedre å være alene enn i et dårlig forhold. Når du er alene kan du jobbe med selvfølelsen din slik at du velger menn som liker deg for den du er. Du trenger ikke å være  topp ti prosent på skjønnhetsskalaen for å motta ekte kjærlighet. 

Altså. Min første var mye eldre, vanlig utseende, ufør. Min andre var overvektig, vanlig jobb, lite pent ansikt. Men jeg elsket dem begge, selv om jeg selvfølgelig aldri har engang prøvd å rote i toppsjiktet. 

Anonymkode: 1270d...c61

[Gjest WhisperingWind]

Carrot skrev (53 minutter siden):

og hva i ts sitt innlegg syns du sier at hun bør oppsøke proffesjonell hjel egentlig? 

Jeg tenker TS har god innsikt i eget liv og hva hun ønsker seg av en relasjon der det å vise interesse for henne som menneske er en del av dette, vise respekt og omsorg - absolutt ikke noe man trenger proffesjoell hjelp for slik jeg ser det men helt legitime ønsker. Dersom en partner ikke møter disse for så vidt enkle kravene tenker jeg at man bør vurdere sin egen relasjon med tanke på det som er bra for en selv, noe TS nå gjør men trenger tanker rundt. 

Mine tanker er at ts ser en negativ utvikling i forholdet som hun ikke er komfortabel med, for meg ville det vært ugreit å dele en relasjon til et menneske som ikke viste meg respekt, omsorg og interesse.  

Kanskje jeg også trenger proffesjonell hjelp? 

Ehm. Hjelp med selvbildet? Hun beskriver seg selv som stygg! 
 

Jeg tror ikke at hun er stygg. Hun trenger definitivt hjelp til å se seg selv, elske seg selv og få opp selvbildet.

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (46 minutter siden):

Ehm. Hjelp med selvbildet? Hun beskriver seg selv som stygg! 
 

Jeg tror ikke at hun er stygg. Hun trenger definitivt hjelp til å se seg selv, elske seg selv og få opp selvbildet.

I motsetning til mange andre, så vet jeg at jeg er stygg. Alle mennesker kan ikke være pene. Jeg har ingen problemer med selvbildet, og har omfavnet min styggedom. Jeg har andre gode kvaliteter. 

Anonymkode: 1270d...c61

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

I motsetning til mange andre, så vet jeg at jeg er stygg. Alle mennesker kan ikke være pene. Jeg har ingen problemer med selvbildet, og har omfavnet min styggedom. Jeg har andre gode kvaliteter. 

Anonymkode: 1270d...c61

Tror du at det ikke finnes en eneste mann som kan sette pris på deg for kvalitetene dine? For det er i så fall et ganske nedlatende syn på menn.

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

I motsetning til mange andre, så vet jeg at jeg er stygg. Alle mennesker kan ikke være pene. Jeg har ingen problemer med selvbildet, og har omfavnet min styggedom. Jeg har andre gode kvaliteter. 

Anonymkode: 1270d...c61

Jeg har tilgode å se et stygt menneske🤷🏻‍♀️

[AnonymBruker]

2 hours ago, Carrot said:

og hva i ts sitt innlegg syns du sier at hun bør oppsøke proffesjonell hjel egentlig? 

Jeg tenker TS har god innsikt i eget liv og hva hun ønsker seg av en relasjon der det å vise interesse for henne som menneske er en del av dette, vise respekt og omsorg - absolutt ikke noe man trenger proffesjoell hjelp for slik jeg ser det men helt legitime ønsker. Dersom en partner ikke møter disse for så vidt enkle kravene tenker jeg at man bør vurdere sin egen relasjon med tanke på det som er bra for en selv, noe TS nå gjør men trenger tanker rundt. 

Mine tanker er at ts ser en negativ utvikling i forholdet som hun ikke er komfortabel med, for meg ville det vært ugreit å dele en relasjon til et menneske som ikke viste meg respekt, omsorg og interesse.  

Kanskje jeg også trenger proffesjonell hjelp? 

Hun har utfordringer med selvbildet sitt, hun kaller seg selv stygg opptil flere ganger, har hatt utfordringer med avvisning gjennom livet i forhold, mener ingen er sammen med henne for annet enn vinning og praktiske årsaker, og blitt utsatt for terror og vold i forhold før. Hun kunne hatt godt av å få sortert tankene sine og fått hjelp til å bearbeide dette. Eller er du en av de som mener man må være alvorlig syk og ha en diagnose for å snakke med psykolog? 

Anonymkode: 05e99...b12

[AnonymBruker]

2 hours ago, Carrot said:

og hva i ts sitt innlegg syns du sier at hun bør oppsøke proffesjonell hjel egentlig? 

Jeg tenker TS har god innsikt i eget liv og hva hun ønsker seg av en relasjon der det å vise interesse for henne som menneske er en del av dette, vise respekt og omsorg - absolutt ikke noe man trenger proffesjoell hjelp for slik jeg ser det men helt legitime ønsker. Dersom en partner ikke møter disse for så vidt enkle kravene tenker jeg at man bør vurdere sin egen relasjon med tanke på det som er bra for en selv, noe TS nå gjør men trenger tanker rundt. 

Mine tanker er at ts ser en negativ utvikling i forholdet som hun ikke er komfortabel med, for meg ville det vært ugreit å dele en relasjon til et menneske som ikke viste meg respekt, omsorg og interesse.  

Kanskje jeg også trenger proffesjonell hjelp? 

Du kan også være reflektert og ha kjempefin innsikt i eget liv og selv, og likevel ha godt av å få hjelp fra en profesjonell. Det vitner ikke om at ts har det godt med seg selv med det jeg beskrev over. Ingen menn. Ingen forhold. For alltid alene. Ingen elsker meg. 

Anonymkode: 05e99...b12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du kan også være reflektert og ha kjempefin innsikt i eget liv og selv, og likevel ha godt av å få hjelp fra en profesjonell. Det vitner ikke om at ts har det godt med seg selv med det jeg beskrev over. Ingen menn. Ingen forhold. For alltid alene. Ingen elsker meg. 

Anonymkode: 05e99...b12

Å jo da. Barna elsker meg. Hundene mine elsker meg. Foreldrene og vennene mine. 

Anonymkode: 1270d...c61

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Å jo da. Barna elsker meg. Hundene mine elsker meg. Foreldrene og vennene mine. 

Anonymkode: 1270d...c61

Nå snakket vi spesifikt om forhold og menn her i tråden, så jeg mente ikke ingen i verden  

Anonymkode: 05e99...b12

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I motsetning til mange andre, så vet jeg at jeg er stygg. Alle mennesker kan ikke være pene. Jeg har ingen problemer med selvbildet, og har omfavnet min styggedom. Jeg har andre gode kvaliteter. 

Anonymkode: 1270d...c61

Det kan godt være du er «stygg» (jf. Standard gjengse oppfattelse av hva som ligger i begrepene «vakker» og «stygg») mitt poeng er at både stygge og vakre mennesker havner i destruktive forhold, akkurat som at både stygge og vakre mennesker havner i ressurssterke, livslange bærekraftige forhold.
 

Det som skiller hvilket forhold man havner i er dermed ikke i korrelasjon med hva slags utseendet man har. 

Endret 11. januar 2024 av Full Ugle

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå snakket vi spesifikt om forhold og menn her i tråden, så jeg mente ikke ingen i verden  

Anonymkode: 05e99...b12

Men man trenger ikke kjærlighet fra en mann for å være elsket. Når menn ikke har evnen til å elske meg, så er det plenty andre steder å hente kjærlighet fra.

Anonymkode: 1270d...c61