Ta avstand fra venninne som jeg ikke når inn til

[AnonymBruker]

Det er veldig trist, jeg lurer på om jeg gjør en stor feil her, om noen har lignende erfaringer eller tanker? Jeg har en bestevenninne, de siste par årene har jeg fått erfare at det er vanskeligere og hardere å nå inn til henne, eller hva jeg skal si. Hun kan bli stille i lange perioder av gangen fordi hun møtte en fyr, eller noe sånt. Hun forestiller seg ting og lever etter det (feks å hun er bare sliten og trøtt mens damen det er snakk om i realiteten hadde kreft, hun kan si om meg at jeg er så sterk og selvstendig og overse når jeg ber om hjelp). Det er vanskelig å forklare, vi hadde et så godt vennskap før, og nå er det slik at hvis jeg tar avstand og ikke prøver så hardt, tar opp ting å snakke om eller "jager henne" så merker jeg at det er nesten som om vi ikke er så gode venner lenger, men hvis jeg fjerner meg litt, så får hun nesten litt panikk og kommer etter. Hvis jeg tar opp ting som har såret meg eller jeg er lei meg for, så blir hun veldig stresset, gråter, omtaler seg selv stygt og så ender jeg med å trøste. Hva er det som skjer?

Anonymkode: 31aaf...563

[AnonymBruker]

Hun har det vel ikke så godt med seg selv? 

Tror ikke jeg helt forstod alt du skrev, men hvis hun ikke har det bra så er overskudd til venner noe av det første som ryker

Anonymkode: e6d2e...cbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hun har det vel ikke så godt med seg selv? 

Tror ikke jeg helt forstod alt du skrev, men hvis hun ikke har det bra så er overskudd til venner noe av det første som ryker

Anonymkode: e6d2e...cbf

Nei hun har ofte ikke det, men vil ikke søke hjelp eller innrømme det heller på en måte. Hun går til psykolog, men det har nærmest blitt til et samarbeid hvor hun er livredd for å feile, så de snakker ikke om de virkelig dype tingene, men mer sånne overfladiske ting som hun har løst eller forstått, og så får hun skryt av psykologen for å ha kommet videre. De virkelig store smellene er det jeg som har støttet henne gjennom og hun ville ikke si det til psykologen fordi hun var redd vedkommende skulle se ned på henne. Jeg har ikke tenkt slik på det, men du har sikkert rett, det er bare så sårt for hun sier jo at hun er glad i meg, sier at hun stiller opp og er der for meg, hun sier alle tingene hun burde som venn, men i handling er det veldig lite. Kanskje du har rett og hun bare ikke har kapasitet til meg lenger. Uansett har vi og fortsetter å skli fra hverandre, når jeg sluttet å prøve så hardt, så merket jeg hvor mye jeg har dratt dette vennskapet alene i det siste, og hvor lite hun har vært til stede.

Kanskje det bare faller ut naturlig, uansett leit for jeg savner henne. Det har jeg sagt mange ganger, så har vi en periode hvor vi er og snakker som før, så bare blir det stille. 

Anonymkode: 31aaf...563

[AnonymBruker]

Ts her, hun har ikke vært veldig dårlig hele tiden altså, når jeg støttet henne, det er i perioder, så det er jo mye tid hun har det bra på og er seg selv, sier hun selv i allefall. 

Anonymkode: 31aaf...563

[AnonymBruker]

Sliter du psykisk selv på noen måte? 
kanskje det blir litt mye for henne? 
Om hun ikke ønsker kontakt en periode, så ta avstand. Regner med du har andre venner 

Anonymkode: 04456...c84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Sliter du psykisk selv på noen måte? 
kanskje det blir litt mye for henne? 
Om hun ikke ønsker kontakt en periode, så ta avstand. Regner med du har andre venner 

Anonymkode: 04456...c84

Ja, jeg savner henne, men denne gangen skal jeg følge henne og la henne få fred. Jeg har andre venner. 

Anonymkode: 31aaf...563