Hvordan nyter du ting som er bra i livet ditt?

[AnonymBruker]

Jeg nekter fullstendig å ha et godt og fint liv! 

Jeg har tusen frykter som stopper meg fra å akseptere alt som går bra for meg. Og så dessverre da, selv om jeg har manifestert lidelse og drit i 35 år, så har alt nå begynt å snu. Jeg har et fantastisk forhold, med en mann som behandler meg som en prinsesse, og det er helt grusomt. Jeg har endelig innsett at jeg er introvert, og når jeg tar hensyn til at jeg vil faktisk ikke møte folk så har jeg det som plommen i egget hver eneste dag. Jeg har en venninne som jeg ser på som en sjelevenn, og selv om jeg regelmessig vil kverke henne føler jeg meg uendelig privilegert som har en sånn relasjon. Helsen som er vondt som et langt år, begynner jeg også å like og omfavne. Og alt dette er jo helt grusomt, fordi jeg får nærmest panikk av at ting går meg vel. Det verste hadde jo vært om jeg nå også gjenopptok kontakten med familien min (vi har vært estranged i en del år pga vold i barndommen), og gikk ned i vekt! 

Alt dette er så ubehagelig og vanskelig for meg at jeg vurderer å avslutte livet innimellom. Eller starte krangler med mannen, eller bryte vennskapet, eller tvinge meg til å være sosial. 

Så hva gjør du for å nyte alt som er godt i livet ditt, hvordan tåler du at det går deg godt? ❤️ 

Anonymkode: 5556f...08f

[AnonymBruker]

Jeg bare registrerer at jeg har det godt og noterer de små ting bal øret

Anonymkode: 6b6d3...dae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg bare registrerer at jeg har det godt og noterer de små ting bal øret

Anonymkode: 6b6d3...dae

Hvordan ikke få panikk? Jeg bare vemmes av alt som går meg godt. Høres helt absurd ut, sikkert derfor jeg har fått lite respons. Men jeg har virkelig en dyp frykt for å ha det bra. 

Ts

Anonymkode: 5556f...08f

[AnonymBruker]

Du bør ta opp dette med en psykolog, det er et nokså uvanlig problem du har. Når ting går bra, har folk det generelt bra, så klart, det henger sammen. Livet har mye negativt å by på, som kommer til oss alle før eller siden, så det å ta vare på det positive er veldig viktig.

Anonymkode: c7c63...500

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du bør ta opp dette med en psykolog, det er et nokså uvanlig problem du har. Når ting går bra, har folk det generelt bra, så klart, det henger sammen. Livet har mye negativt å by på, som kommer til oss alle før eller siden, så det å ta vare på det positive er veldig viktig.

Anonymkode: c7c63...500

Ja, og det er jo også dette man jobber seg mot. Jeg har aldri hatt det bra før siste halve året. Før det har det var å overleve. Og så ble jeg ganske brått, men etter mye og grundig behandling for både psykisk og fysisk sykdom, bra igjen! Og det har jeg kanskje ikke helt håndtert. 

Det er dette jeg har drømt om og aldri trodd på. Og nå når jeg har det får jeg lyst å ødelegge det for jeg tror ikke jeg kan takle det. Har dessverre avsluttet med min psykolog, men føler at jeg er nære ved å bli destruktiv for å slippe unna all denne varmen. 

Anonymkode: 5556f...08f

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg litt igjen. Jeg har ingen dyp frykt for å ha det bra, men jeg tror sjeldent det vil vare, så da kan jeg like så godt plage meg selv med tanker om at nå smeller det hvert øyeblikk og jeg får en bøtte med dritt i hue. For liksom å være forberedt på elendigheten. 

Jeg orker ikke ha mange og store planer, og trives best om jeg kan få krype inn i min egen hule og posjonere all sosial aktivitet inn i grotta mi med små drypp. Må jo gjøre det for ikke å miste alle relasjoner. Jeg setter faktisk pris på de vennskap jeg har (sånn tålelig), men behovet for å pleie dem er under middels, dessverre.  

Men jeg har klart å lære meg og kose meg med små øyeblikk. Euforisk glede hører til barndommen. Det får holde meg et glass cola og en sjokoladebit. 

Det skal jeg faktisk ha nå. Herregud, jeg er altfor fornøyd med tanken på den neste timen som skal bestå av dårlig tv, sjoko og cola. Vent nå litt. Har glemt å sette colaen i kjøleskapet. Nedtur! 😒 Sånn ja. Da var alt på stell igjen.

 

Anonymkode: 62f25...424

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kan kjenne meg litt igjen. Jeg har ingen dyp frykt for å ha det bra, men jeg tror sjeldent det vil vare, så da kan jeg like så godt plage meg selv med tanker om at nå smeller det hvert øyeblikk og jeg får en bøtte med dritt i hue. For liksom å være forberedt på elendigheten. 

Jeg orker ikke ha mange og store planer, og trives best om jeg kan få krype inn i min egen hule og posjonere all sosial aktivitet inn i grotta mi med små drypp. Må jo gjøre det for ikke å miste alle relasjoner. Jeg setter faktisk pris på de vennskap jeg har (sånn tålelig), men behovet for å pleie dem er under middels, dessverre.  

Men jeg har klart å lære meg og kose meg med små øyeblikk. Euforisk glede hører til barndommen. Det får holde meg et glass cola og en sjokoladebit. 

Det skal jeg faktisk ha nå. Herregud, jeg er altfor fornøyd med tanken på den neste timen som skal bestå av dårlig tv, sjoko og cola. Vent nå litt. Har glemt å sette colaen i kjøleskapet. Nedtur! 😒 Sånn ja. Da var alt på stell igjen.

 

Anonymkode: 62f25...424

Jeg har jo googlet en del om temaet før jeg skrev her. Og i søken etter noe som beskrev det jeg sliter med var det noen som beskrev det du beskriver, at det ikke var så uvanlig. Og en del av det er jo den der "waiting for the other shoe to drop". Men det er også noe mer. En slags følelse av at nærheten, gleden, takknemligheten, bare å se at "wow" nå går det bra, det er ulidelig. Jeg tåler det liksom ikke. Og så den du beskriver, frykt for at bare vent snart smeller det skikkelig. Og kanskje en slags tro på at hvis jeg nyter det vil det nettopp være utslagsgivende. 

Hehe, høres koselig ut, og fint å velge å nyte de små øyeblikkene, kanskje det er der jeg skal starte! 

Ts

Anonymkode: 5556f...08f

[AnonymBruker]

Høres ut som et resultat av traumer, kanskje? Jeg har kptsd og blitt veldig nummen og får ikke til å ta innover meg så mye medgang og glede lenger. Da blir jeg stressa og er helt sikker på at det skal utløse noe skikkelig dårlig 🥴 

Anonymkode: d3a53...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Høres ut som et resultat av traumer, kanskje? Jeg har kptsd og blitt veldig nummen og får ikke til å ta innover meg så mye medgang og glede lenger. Da blir jeg stressa og er helt sikker på at det skal utløse noe skikkelig dårlig 🥴 

Anonymkode: d3a53...0b8

Ja, jeg tror også det har det. Har Kptsd jeg også, har strevd så utrolig i flere tiår. Og nå er det som alt har løsnet, jeg ser at livet mitt er trygt. Kjenner på mer ro i meg selv. Men i stedet for å nyte det så vrenger kroppen seg og jeg blir panisk av kjærligheten rundt meg. Det er den følelsen du beskriver av skikkelig stressa. Jeg sier ikke noe, "tar i mot", men det er jo fælt at mens kjæresten føler vi har et fint øyeblikk sitter jeg og tenker på å komme meg bort fordi det føles så skremmende. 

Når jeg er alene roer jeg meg mer og er så utrolig takknemlig. Men fortsatt stresset, tror jeg, for kroppen strever fremdeles med mye fatigue. 

Leit å høre at du strever med kptsd, og takk for at du deler. ❤️

Ts

Anonymkode: 5556f...08f

[AnonymBruker]

Jeg har også kptsd, og kan kjenne meg litt igjen slik jeg var før. Alle følelser er overveldende, og de gode er i tillegg helt fremmede og jeg ante ikke hvordan jeg skulle være i dem og nyte dem. Jeg har kobla det til min dype forestilling om at jeg ikke er verdt noen ting, og derfor ikke fortjener gode ting. Når gode ting skjedde, var det som at det rokka ved det jeg trodde jeg visste om meg selv og verden og derfor ble det litt truende på en måte. 
 

Jeg har bearbeida mye traumer nå, så jeg har det ikke sånn lenger. Innlegget ditt minna meg på at jeg har kommet forbi mange ting, så takk for at du delte ❤️ håper du vet at det fins et godt liv på den andre siden av traumene! 

Anonymkode: d4c2d...b59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har også kptsd, og kan kjenne meg litt igjen slik jeg var før. Alle følelser er overveldende, og de gode er i tillegg helt fremmede og jeg ante ikke hvordan jeg skulle være i dem og nyte dem. Jeg har kobla det til min dype forestilling om at jeg ikke er verdt noen ting, og derfor ikke fortjener gode ting. Når gode ting skjedde, var det som at det rokka ved det jeg trodde jeg visste om meg selv og verden og derfor ble det litt truende på en måte. 
 

Jeg har bearbeida mye traumer nå, så jeg har det ikke sånn lenger. Innlegget ditt minna meg på at jeg har kommet forbi mange ting, så takk for at du delte ❤️ håper du vet at det fins et godt liv på den andre siden av traumene! 

Anonymkode: d4c2d...b59

Selv takk for at du delte med meg! ❤️ 

Greia er at det er nettopp det selvverdet jeg har funnet. Jeg tror på at gode ting kan skje med meg og at jeg fortjente aldri det vonde. 

Kanskje jeg ikke er tålmodig nok. At etter 35 år med gjennomgående skam for alt og null egenverdi så tar det mer enn et halvt år der ting føles lett og bra for å venne seg til de gode følelsene. Jeg har tenkt at det er noe jeg ikke har knekt koden på. Men kanskje det er en øvingssak på å være tilstede i det gode, lene seg inn og ha tillit til nytelsen, både sensasjoner (smak, lukt, vakre ting) og nærhet, kjærlighet. 

Takk for at du gir meg håp! 

Ts

Anonymkode: 5556f...08f

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?  Har du jobb og  utflytta barn?

Anonymkode: 192b8...8fa

[AnonymBruker]

TS, anbefaler dette kurset på det varmeste:

https://online.yale.edu/courses/science-well-being

Gratis kurs via Yale University, som fokuserer på nettopp det du spør om   Det forandret livet mitt, men husk å ikke skippe gjennom det, men ta det når du har tid, sitt klar med skrivesaker og noe godt å drikke, og bruk tiden det tar. 

Anonymkode: e8b0c...af6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja, jeg tror også det har det. Har Kptsd jeg også, har strevd så utrolig i flere tiår. Og nå er det som alt har løsnet, jeg ser at livet mitt er trygt. Kjenner på mer ro i meg selv. Men i stedet for å nyte det så vrenger kroppen seg og jeg blir panisk av kjærligheten rundt meg. Det er den følelsen du beskriver av skikkelig stressa. Jeg sier ikke noe, "tar i mot", men det er jo fælt at mens kjæresten føler vi har et fint øyeblikk sitter jeg og tenker på å komme meg bort fordi det føles så skremmende. 

Når jeg er alene roer jeg meg mer og er så utrolig takknemlig. Men fortsatt stresset, tror jeg, for kroppen strever fremdeles med mye fatigue. 

Leit å høre at du strever med kptsd, og takk for at du deler. ❤️

Ts

Anonymkode: 5556f...08f

Takk for svar fra deg også. ☺️ Det tar tid tror jeg, noen steg fram og litt tilbake. Er noen øyeblikk jeg klarer å ta følelsen innover meg, men tror også det stemmer det som de skrev videre i tråden, at den selvfølelsen, egenverdien og underbevisste troen på at vi ikke fortjener noe bra, har «satt» seg litt hardt. ❤️

Har også opplevd det samme som du beskriver med kjæresten min. God jobb begge to, hus, gode hjemmekvelder og utekvelden, turer i naturen og venner. Jeg ser det, og har vært sånn en stund, samtidig som det absolutt ikke kommer inn under huden på meg. Merkelige greier!

Vi har pratet mye om det, og jeg vil gjerne tørre å gå inni i den gleden mer. Folk oppfatter meg ikke som deppa heller, «spiller med», som deg blant folk. Få slipper helt inn i kjernen min.

Har du snakket med kjæresten din om dette og har du klart å romme følelser som sorg og sinne enda? 😊 Jeg håper at desto mer vi klarer det, desto mer glede kan jeg også tørre å kjenne på. 🙏

Anonymkode: d3a53...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du bør ta opp dette med en psykolog, det er et nokså uvanlig problem du har. Når ting går bra, har folk det generelt bra, så klart, det henger sammen. Livet har mye negativt å by på, som kommer til oss alle før eller siden, så det å ta vare på det positive er veldig viktig.

Anonymkode: c7c63...500

Det er absolutt ikke uvanlig. 

Anonymkode: 83484...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er absolutt ikke uvanlig. 

Anonymkode: 83484...6db

Jo. Det er ikke vanlig å ha det slik som TS beskriver. Selv om andre beskriver slike følelser og reaksjoner, er det ikke vanlig. Det er fellesmenneskelige mekanismer i oss alle, som også kan gi et slikt utfall som TS beskriver, men vanlig er det absolutt ikke å ha det slik.

TS, du har forsvarsmekanismer mot gode følelser. Du er så godt kjent med det negative i livet, og at alt er vondt, at det blir voldsomt ukjent og utrygt med det gode og trygge. Hvem er du da, når livet er bra, hva krever det av deg når ting er mer på stell? Det er vanskelig, utfordrende og nytt.
 

Forsøk så godt du kan å holde deg åpen for nye situasjoner og følelser. Stå i det, hold det ut, for dette er også slik livet skal være. Det er noe som heter affektfobi, som også kan gjelde positive følelser. Altså at man ikke tåler positive følelser. Det kan være nyttig å jobbe med det i terapi, men du kan også jobbe med det på egenhånd, med ro og tålmodighet. Og for all del, ikke la frykten for det gode i livet ditt bli så destruktiv at du skaper et mer vanskelig og urolig liv for deg selv. Følelser er bare følelser, du trenger ikke handle ut fra følelsene. På den måten blir du mer og mer vant til de nye følelsene og det nye livet.

Anonymkode: c7c63...500

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jo. Det er ikke vanlig å ha det slik som TS beskriver. Selv om andre beskriver slike følelser og reaksjoner, er det ikke vanlig. Det er fellesmenneskelige mekanismer i oss alle, som også kan gi et slikt utfall som TS beskriver, men vanlig er det absolutt ikke å ha det slik.

TS, du har forsvarsmekanismer mot gode følelser. Du er så godt kjent med det negative i livet, og at alt er vondt, at det blir voldsomt ukjent og utrygt med det gode og trygge. Hvem er du da, når livet er bra, hva krever det av deg når ting er mer på stell? Det er vanskelig, utfordrende og nytt.
 

Forsøk så godt du kan å holde deg åpen for nye situasjoner og følelser. Stå i det, hold det ut, for dette er også slik livet skal være. Det er noe som heter affektfobi, som også kan gjelde positive følelser. Altså at man ikke tåler positive følelser. Det kan være nyttig å jobbe med det i terapi, men du kan også jobbe med det på egenhånd, med ro og tålmodighet. Og for all del, ikke la frykten for det gode i livet ditt bli så destruktiv at du skaper et mer vanskelig og urolig liv for deg selv. Følelser er bare følelser, du trenger ikke handle ut fra følelsene. På den måten blir du mer og mer vant til de nye følelsene og det nye livet.

Anonymkode: c7c63...500

PS vil også nevne at det er en del av det å bli bedre av psykiske utfordringer dette, eller mye motgang i livet, å venne seg til å ha det bra, og å tørre å ha det bra, og å ikke forvente det verste hele tiden. Å gi slipp på det gamle. Det høres ut som du er ekstra hardt rammet av dette, så gi det tid! La det nye livet og de nye følelsene komme til deg, ikke jag det bort. Tror dette vil gå seg til!

Anonymkode: c7c63...500

[AnonymBruker]

Jeg sluttet å leve i fortiden og omfavnet nåtiden. Jeg fortjener faktisk å ha det bra.

Hilsen middelaldrende kvinne. 

Anonymkode: 07f28...fe4

[AnonymBruker]

Det er ofte slik når man har hatt mye motstand og blitt dårlig behandlet. Da søker man ofte til folk som behandler man dårlig, fordi det gir en trygghet. 
Mange som har vært utsatt for vold, går inn i nye forhold der de opplever vold. Selv om det er vanskelig så ligger det en trygghet i det vanskelige. 
 

Du er vant til å kjempe, og det har vært din strategi for å mestre. Når du ikke lenger trenger å kjempe, og når du opplever gode ting blir du redd, da dette er ukjente følelser. Du sliter med å håndtere gode følelser fordi det gir en utrygghet. 
Eller kanskje er redd det er midlertidig og ikke tør å gå inn i gleden. 
 

Anonymkode: 3c14c...d69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvor gammel er du?  Har du jobb og  utflytta barn?

Anonymkode: 192b8...8fa

Er 35, ufør, ingen barn. 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

TS, anbefaler dette kurset på det varmeste:

https://online.yale.edu/courses/science-well-being

Gratis kurs via Yale University, som fokuserer på nettopp det du spør om   Det forandret livet mitt, men husk å ikke skippe gjennom det, men ta det når du har tid, sitt klar med skrivesaker og noe godt å drikke, og bruk tiden det tar. 

Anonymkode: e8b0c...af6

Takk for konkret tips. Såg litt på det og skal sjekke det ut! ❤️

Så inspirerende og fint å høre at det kunne forandre livet ditt! 

Ts

Anonymkode: 5556f...08f