Har du bodd i bofellesskap? Hvordan var det?

[AnonymBruker]

Hva bør man være på utkikk etter?

Anonymkode: 3dfd8...f0a

[Trallalala]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva bør man være på utkikk etter?

Anonymkode: 3dfd8...f0a

Har budd i 3 bofelleskap, gjekk heilt fint i dei to med folk eg kjente. I det eine flytta eg saman med 5 tilfeldige, fant fort ut at eg måtte låse alt inne på rommet mitt, tannkosten min vart brukt av andre (kasta den)... handduken min på badet var plutselig skitten på kjøkkenet, maten forsvant, etc... Spurte han eine som eg var sikker på at det ikkje var, så han også hadde opplevd det med tannkosten og begynt å låse alt inne på rommet sitt. Orka ikkje bu lenge der..

[Tomas77]

Er du ung og bor du sammen med folk du er venner med så kan det være fantastisk moro. Hadde tre flotte år i kollektiv i studenttiden i UK. 

Er du over 30 så forestiller jeg meg at det er uhyre slitsomt. 

[solsolsol]

Som student, helt topp og helt grusomt. Kommer helt an på hvem du bor med. Det beste for meg var da jeg flyttet inn i stort kollektiv (altså, huset var stort, vi var seks mennesker på to bad, stort kjøkken, stue og helt greie rom) med folk jeg ikke kjente fra før, både gutter og jenter. 

Har bodd med to jeg kjente fra før, det ble veldig fort slitsomt og mye drama. 

[AnonymBruker]

4 år. De verste årene i mitt liv. Ingen vasket unntatt meg. Folk festet i fellesarealene uten å gi beskjed på forhånd, og ryddet/vasket ikke etter festen. Mat forsvant. Folk satte mat i stekeovnen etter byen og gikk og la seg. Stearinlys ble forlatt rett ved siden av gardiner som hadde en lei tendens til å brenne ned. Ingen låste ytterdøra selv om leiligheten lå i byens verste strøk (hvor jeg selv var blitt truet på livet via telefonen til ringeklokke fordi jeg ikke ville slippe vedkommende fremmede inn i oppgangen), hvir politiet også var innom og la folk i jern før de ble kjørt bort. Det er egentlig et under at jeg lever. Aldri mer.

Anonymkode: 80fb9...e2b

[AnonymBruker]

Dette vil variere med HVEM du bor sammen med, noen skal ha vennegjeng som i tv-serien Friends. Mens i noen kollektiv er det kun kjøkkenet som fellesområdet. Så du må selv se hva som passer for deg...

Her jeg bor nå er alle på rommene sine heletiden, møtes kun på kjøkkenet eller på vei til badet 😅.

Er ikke noen stue her heller, funker greit for min del. Vi har hatt felles samtale om hvordan dette er, så vi er ikke redd hverandre 🤗

Men om du har noen venner du kan leie sammen med, kan være bedre! Har leid 3-roms med venninne. Blir jo halve leien, så sparer mye der  

UANSETT! Dere må ha klare husregler som skrives ned!!  

Anonymkode: 55179...6a6

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

4 år. De verste årene i mitt liv. Ingen vasket unntatt meg. Folk festet i fellesarealene uten å gi beskjed på forhånd, og ryddet/vasket ikke etter festen. Mat forsvant. Folk satte mat i stekeovnen etter byen og gikk og la seg. Stearinlys ble forlatt rett ved siden av gardiner som hadde en lei tendens til å brenne ned. Ingen låste ytterdøra selv om leiligheten lå i byens verste strøk (hvor jeg selv var blitt truet på livet via telefonen til ringeklokke fordi jeg ikke ville slippe vedkommende fremmede inn i oppgangen), hvir politiet også var innom og la folk i jern før de ble kjørt bort. Det er egentlig et under at jeg lever. Aldri mer.

Anonymkode: 80fb9...e2b

Rettelse: gardinene hadde ikke tendens til å brenne ned, men til å fall ned. De kunne tatt fyr når som helst.

Anonymkode: 80fb9...e2b

[AnonymBruker]

Hadde en periode i et nydelig kollektiv som 17-18 åring, jeg hadde et rom med hems, så da hadde jeg jo seng oppe og sofa nede. Toalett rett utenfor døren. Og det rommet var det første i gangen, så jeg gikk på do uten å møte noen. Ordentlig bad og kjøkken i andre etg. Vi var 4 stk som leide rom. Men det bodde også en familie der (som eide huset), med et barn. Og de tok bare inn folk de klikket med, ordensfolk, var bare god stemning.  Hjalp også at huset var helt fantastisk, det er det nydeligste stedet jeg har bodd. Gammelt laftet trehus, med 3 etg, samt tårn etg, i tårnet var det tårnstue og utkiks terasse rundt hele. Det var ytterst på en øy. Det var lysekroner og gammelt nips. Alt passet inn. Helt magisk. Og vi 4 som bodde der hadde mye gøy sammen! Vi ble også ganske godt kjent med barnet i hus og hun hang med oss her og der. Hun som eide huset var min første inspirasjon til den mammaen jeg fortsatt er. 

Anonymkode: 0355d...bda

[AnonymBruker]

Det er veldig personavhengig om man trives i kollektiv eller ikke, og man er prisgitt å bo med mennesker man fungerer med både sosialt og praktisk (renhold, rydding, festing, ro, besøk, m.m)

Jeg har bodd i flere bofelleskap i 20 årene, men da små hvor jeg har delt med bare 1-2 andre. Generelt sett mistrivdes jeg veldig med det. 

Anonymkode: 7ec03...b0c