Hvordan forholder man seg til slik? Eks/barnefar,samvær,psykisk sykdom etc

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre det kort. 
Jeg og barnefar har vært fra hverandre i ca 6 år. Han har etter dette hatt det vanskelig på mange måter, fått et par diagnoser (psykisk sykdom). Han har en del utfordringer, i perioder ganske ille. Han er aldri slem mot barna, er bare god og snill. Men han greier ikke å følge opp noe som helst (skolearbeid, fritidsaktiviteter etc) og leiligheten han ser ikke ut. Det er søppel, klær og oppvask over alt, det lukter ekstremt ille der og det er alltid MASSE småfluer der. Eldste barnet ønsker ikke å være der så mye pga dette. Jeg tar meg i å kjenne på at jeg ikke liker at de andre barna er der så mye heller (50%). Vi har vært gjennom en runde med bv (undersøkelse hos far), pga en del ting som jeg ikke trenger å utdype, og vi har vært i retten (ble rettsforlik). Han lover stadig bedring, og han tror nok også han får til det, noe han ikke gjør. BV sier st jeg har ansvar for å holde tilbake samvær om jeg mener det er nødvendig. Men jeg får ikke til det i praksis, da far selvsagt er uenig. Det vil skape mer konflikt og vil bli for inngripende for barna. 
jeg vet ikke hva jeg forventer av råd her, men håper noen kan lese, og kanskje svare. Hvordan ville dere håndtert dette? 
Til info så ligger det mye mer til historien enn det jeg har skrevet, men jeg ønsker ikke bli gjenkjent. 

Anonymkode: d5328...0f2

[AnonymBruker]

Syns det høres litt merkelig ut at BV sier du har ansvar for å holde tilbake samvær om du syns det er nødvendig, men ikke mer. Fikk du beskjed om det skriftlig eller muntlig? 

 

Anonymkode: 47853...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Syns det høres litt merkelig ut at BV sier du har ansvar for å holde tilbake samvær om du syns det er nødvendig, men ikke mer. Fikk du beskjed om det skriftlig eller muntlig? 

 

Anonymkode: 47853...99b

Fikk muntlig beskjed, men det står også skrevet i rapporten fra de avsluttet saken. 
Det er nærmest umulig å holde tilbake samvær, med mindre det er aktiv rus eller vold. Det var en gang han var ruset på medikamenter, noe bv hadde blitt informert om (heldigvis), og ba meg hente barna. De avsluttet hele saken etter en stund siden jeg var i stand til å ta vare på barna, og de vurderte at jeg også var i stand til å vurdere når jeg burde holde tilbake samvær. 

Anonymkode: d5328...0f2

[AnonymBruker]

Du sender ikke barna dine hjem til faren i en illeluktende leilighet !!!!! 
Far har ikke boevne, og der vil du at barna dine skal være ??  
Dette er jo skadelig for dem .

Ta deg sammen og skjerm barna for noe så ekkelt og tragisk. 
Far må jobbe for å bli frisk, men går ikke det bør far og barn møtes på annet vis 

Anonymkode: 55604...c83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du sender ikke barna dine hjem til faren i en illeluktende leilighet !!!!! 
Far har ikke boevne, og der vil du at barna dine skal være ??  
Dette er jo skadelig for dem .

Ta deg sammen og skjerm barna for noe så ekkelt og tragisk. 
Far må jobbe for å bli frisk, men går ikke det bør far og barn møtes på annet vis 

Anonymkode: 55604...c83

Nei, jeg vil ikke at de skal være der, selvsagt ikke. Men du vil ikke tro hvor liten makt man har som forelder til å beskytte barne sine. Og be meg gjerne ta meg sammen, men du aner ikke hvor mye jeg har stått på for å få til endringer, og for å holde tilbake samvær. Jeg er helt sjanseløs. BV har vært hjemme hos han, de har sett hvordan det ser ut på det verste. Jeg kan heller ikke kreve at far tar i mot behandling. Når rettsvesenet mener at han kan ha barna, så får jeg ikke gjort noe. Tro du meg, jeg har prøvd, og gjør det jeg kan hver eneste dag. 

Anonymkode: d5328...0f2

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

BV sier st jeg har ansvar for å holde tilbake samvær om jeg mener det er nødvendig. Men jeg får ikke til det i praksis, da far selvsagt er uenig. 

Anonymkode: d5328...0f2

Dette forstår jeg ikke? BV sier det er ditt ansvar, hvis DU mener det er nødvendig.

Mener DU det er nødvendig = gjør det. 

BV er likeglad med hva far mener, ut fra det du skriver her. 

Anonymkode: 20d15...dae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette forstår jeg ikke? BV sier det er ditt ansvar, hvis DU mener det er nødvendig.

Mener DU det er nødvendig = gjør det. 

BV er likeglad med hva far mener, ut fra det du skriver her. 

Anonymkode: 20d15...dae

Ja, de legger det på meg. Det er også da opp til meg å informere far, og han er ikke enig. Han er nærmest vrangforestilt når det kommer til egen boevne og evnen til å følge opp barna. Alternativet er at jeg da holder de her, og ikke slipper han inn om han henter de, noe jeg vet blir stygt. Han er ikke spesielt grei mot meg, og vil da virkelig lage et helvete, noe som også barna får med seg. Det er utrolig vanskelig å få til i praksis, når far ikke har selvinnsikt og ikke ønsker å samarbeide. 

Anonymkode: d5328...0f2

[AnonymBruker]

Dytter, i håp om at kanskje har noe erfaringer å dele😌

Anonymkode: d5328...0f2

[AnonymBruker]

Catch 22. Send barna til far og barnevernet overtar omsorgen. Slutt å sende og far får omsorgen pga «samværssabotasje».

Dette er i følge advokaten min helt reelt.

Jeg var heldig i at far var gal nok til at alle så det.

Anonymkode: ed371...210

[AnonymBruker]

Du må kjempe med nebb og klør! ikke godta dette for barna dine!

Anonymkode: 44a23...9e4

[Andro]

Omsorgssvikt er ikke bare det gale folk gjør mot deg. Det er også det du ikke får, som emosjonell støtte, engasjement for det du driver med, reine klær og en tidvis rydda oppvaskbenk.

Det er helt naturlig at folk som er syke blir selvsentrerte, og ikke helt ser andres behov. Heller ikke sine barns. Det er ikke nødvendigvis kritikkverdig, men heller ikke godt nok for å kunne ha unger 50 %. Det er mye vi mennesker ikke kan noe for, eller ikke ønsker, men som likevel går ut over andre - og som må få konsekvenser.
Å elske barna sine er langt fra nok for å være en god omsorgsperson. Man må også komme seg opp av stolen og ut med søpla. Det er et absolutt minimum.

Jeg ville dokumentert situasjonen hans etter beste evne og krevd ny megling mtp. fordeling av samvær.
Det finnes løsninger her som han kanskje ikke har tenkt på, som kan gi tid med barna, men ikke krever like mye av ham. Som at ikke alle barna er der samtidig, eller at ikke alt samvær trenger å innebære middager og overnatting.
Hadde han ikke vært imøtekommende ville jeg definitivt tatt saken til retten for å få økt min andel samvær.
Jeg ville tålt hans forsøk på å lage helvete langt bedre enn å føle at jeg forsømte ungene mine ved å la dem bo halve barndommen i en svinesti med en syk mann. De trenger at du ser dem, og tar denne kampen for dem.

Dette er ikke en kamp mot ham. Det er en kamp for å ivareta behovene til barna hans.
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Catch 22. Send barna til far og barnevernet overtar omsorgen. Slutt å sende og far får omsorgen pga «samværssabotasje».

Dette er i følge advokaten min helt reelt.

Jeg var heldig i at far var gal nok til at alle så det.

Anonymkode: ed371...210

Ja, det er fælt å si det, men jeg skulle ønske han var mer synlig "gal", det hadde gjort ting lettere. Han er mester i manipulering, og det ligger til diagnosene hans at han har seg selv i fokus og mangler selvinnsikt. 

Anonymkode: d5328...0f2

[AnonymBruker]

Andro skrev (4 minutter siden):

Omsorgssvikt er ikke bare det gale folk gjør mot deg. Det er også det du ikke får, som emosjonell støtte, engasjement for det du driver med, reine klær og en tidvis rydda oppvaskbenk.

Det er helt naturlig at folk som er syke blir selvsentrerte, og ikke helt ser andres behov. Heller ikke sine barns. Det er ikke nødvendigvis kritikkverdig, men heller ikke godt nok for å kunne ha unger 50 %. Det er mye vi mennesker ikke kan noe for, eller ikke ønsker, men som likevel går ut over andre - og som må få konsekvenser.
Å elske barna sine er langt fra nok for å være en god omsorgsperson. Man må også komme seg opp av stolen og ut med søpla. Det er et absolutt minimum.

Jeg ville dokumentert situasjonen hans etter beste evne og krevd ny megling mtp. fordeling av samvær.
Det finnes løsninger her som han kanskje ikke har tenkt på, som kan gi tid med barna, men ikke krever like mye av ham. Som at ikke alle barna er der samtidig, eller at ikke alt samvær trenger å innebære middager og overnatting.
Hadde han ikke vært imøtekommende ville jeg definitivt tatt saken til retten for å få økt min andel samvær.
Jeg ville tålt hans forsøk på å lage helvete langt bedre enn å føle at jeg forsømte ungene mine ved å la dem bo halve barndommen i en svinesti med en syk mann. De trenger at du ser dem, og tar denne kampen for dem.

Dette er ikke en kamp mot ham. Det er en kamp for å ivareta behovene til barna hans.
 

Jeg har tatt det til retten, men ble rådet av både advokat og dommer til å inngå rettsforlik, da han ville fått 50%. De var veldig opptatt av å tenkte fremover, og ikke henge seg opp i fortiden, til tross for all dokumentasjonen fra BV, som forklarer hans manglende evne til egentlig det meste. Derfor føler jeg meg helt sjanseløs. 

Anonymkode: d5328...0f2

[Andro]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har tatt det til retten, men ble rådet av både advokat og dommer til å inngå rettsforlik, da han ville fått 50%. De var veldig opptatt av å tenkte fremover, og ikke henge seg opp i fortiden, til tross for all dokumentasjonen fra BV, som forklarer hans manglende evne til egentlig det meste. Derfor føler jeg meg helt sjanseløs. 

Anonymkode: d5328...0f2

Da bør du definitivt få deg en annen advokat.

[AnonymBruker]

Andro skrev (38 minutter siden):

Da bør du definitivt få deg en annen advokat.

Ja, den tanken har slått meg. Samtidig vet jeg at en slik prosess tar veldig lang tid. Det er selvsagt verdt det om det går "min" vei, mem jeg sliter med hva jeg skal gjøre i mellomtiden.

Bare for å ha sagt det da, om dette ikke har kommet frem; de yngste barna ønsker å være hos far 50%, de er veldig glad i pappan sin, og forstår ikke at hans psykiske uhelse kan være tiø skade for de på sikt (sier ikke st det er noe de bør forstå altså). De er også, som barn flest, veldig lojale og beskyttende. F.eks når eldste snakker om rotet osv hos far, beskytter de yngste han, og ønsker ikke at det skal være et tema. 
For noen år siden ble far såpass dårlig at barna måtte være hos meg over en lengre periode, og det var ikke samvær denne perioden. De ble informert om grunnen (på en forståelig og mild måte), og er nok redd for at det skal bli slik igjen. Så de "benekter" alt det gale hos far. 

Anonymkode: d5328...0f2

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det er tungt for deg å skulle overbevise og skape enighet med en psykisk syk far.

Hva om du sier at han ikke får ha barna boende hos seg i de periodene hvor han ikke klarer å ha et fungerende hjem. Men at han kan treffe barn ofte for å ivareta relasjonen? Det vil hjelpe de yngste?

For eksempel hvis dere bor nærme så kunne barna bo og overnatte hos deg 100%. Men at de kan være ute og leke med far hver dag 16-17. Da får de vært mye med ham.

Anonymkode: 9117b...38c

[25ogdum]

Hei har sjølv opplevd liknande, bare at pappa var veldig sint i perioda. Eg veit ikkje noko om heimesituasjonen no er 25. Men eg bur no i kommunal leilighet med hjelp (psykisk) ikkje for å skremme vekk. Enten må du få barnevernet til å fortelle det til ungene.. Eller så er du nødt å la dei lære av det. Det kan for den sin del at dei ikkje bryr seg om rotet, eller kjeftinga eller tilstandene. Og har det gøy ute. Mange er mykje ute med foreldrene. Vi hadde nesten nødt å lære oss å vere meir ute så foreldrene hadde meir kontroll inne i huset. Har han dame som kan hjelpe til? ❤️ 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg forstår at det er tungt for deg å skulle overbevise og skape enighet med en psykisk syk far.

Hva om du sier at han ikke får ha barna boende hos seg i de periodene hvor han ikke klarer å ha et fungerende hjem. Men at han kan treffe barn ofte for å ivareta relasjonen? Det vil hjelpe de yngste?

For eksempel hvis dere bor nærme så kunne barna bo og overnatte hos deg 100%. Men at de kan være ute og leke med far hver dag 16-17. Da får de vært mye med ham.

Anonymkode: 9117b...38c

Jeg har foreslått akkurat dette for han, at barna kan bo fast hos meg, også ha dagssamvær med han. Dette er helt uaktuelt for han. Mye av grunnen er at han er redd for å måtte betale barnebidrag. Samtidig ser han på dette som en kamp, og vil ikke la meg vinne. Han tåler ikke at jeg er bedre skikket enn han til å ta vare på barna. 
Jeg kommer til å sette i gang en ny runde med BV, og håpe på at de tar det enda litt mer seriøst denne gangen, nå som de ser at han faktisk ikke endrer seg. Det er litt lettere å holde tilbake (overnattings)samvær om jeg har BV i ryggen. 

Anonymkode: d5328...0f2

[AnonymBruker]

Men om far ikke følger opp skolearbeidet, reagerer ikke skolen? Og reagerer ikke barna selv på å miste fritidsaktiviteter i fars uke? Våger de ta venner med hjem til fars bolig? Dette høres jo ikke holdbart ut i det hele tatt. Og her har jo rettsvesenet sviktet helt om du ble rådet til å unngå forlik på 50/50.  

Anonymkode: a7e79...614

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Men om far ikke følger opp skolearbeidet, reagerer ikke skolen? Og reagerer ikke barna selv på å miste fritidsaktiviteter i fars uke? Våger de ta venner med hjem til fars bolig? Dette høres jo ikke holdbart ut i det hele tatt. Og her har jo rettsvesenet sviktet helt om du ble rådet til å unngå forlik på 50/50.  

Anonymkode: a7e79...614

Nei, skolen reagerer ikke på det. Jeg har snakket med de mange ganger, men det virker som de tenker at jeg overdriver. Ungene tar aldri med seg venner hjem dit. Eldste har sagt akkurat det, at det er flaut å ha folk der, så det skjer ikke. 
Han deltar ikke på dugnader ifm aktiviteter, deltar heller aldri på arrangementer på skolen, det forholder han seg ganske enkelt ikke til. Så selv om ungene ikke er her 100%, har jeg alltid ansvaret. De kommer hit i hans uker for å hente utstyr til skolen (ski, skøyter osv), og han har ikke vinterklær til dem. Det er virkelig ille, men det virker som det bare er jeg som oppfatter det slik. Og da, igjen, til tross for BV’s observasjoner, både av hvordan ting er hjemme der og hvordan han oppfører seg. 

Anonymkode: d5328...0f2