Barn uten venner

[AnonymBruker]

Dere som har barn i barneskolen/ungdomsskolen som ikke har venner/føler seg ensom. Har de vært alene hele veien eller skjedde det brått? 

Har en i 1. Og 2. Klasse. De har noen favoritter, men leker med flere. Men regner med det brått kan snu og at man plutselig ikke har de vennene lenger.. Min store skrekk et at de skal føle seg alene. 

Anonymkode: fb8ac...eab

[AnonymBruker]

Min eldste hadde venner i barnehagen, men da han startet på skolen ble det vanskelig. Det var mye frem og tilbake og vi måtte jobbe ganske intenst for at han skulle ha «venner». Vi inviterte hjem, men fikk aldri invitasjon tilbake. Han fortalte jevnlig at han ikke hadde noen å leke med i friminuttene. Først nå i femte klasse har det snudd egentlig. Nå har han flere han henger med og mange han gamer med. Mitt inntrykk er at det ble lettere for han når alle ble litt eldre. 
Når det er sagt tenker jeg at man ikke skal være redd for at barna skal bli ensomme. Det er en erfaring det også, og alle har vel følt seg ensomme tid til annen. 

Anonymkode: 7c98d...92a

[Queen94]

Min hadde gode venninner i barnehagen men på skolen så kom hu i klasse med ingen av jentene fra barnehagen. Hu kjente ingen, og hu er ikke en sosial type så hu sleit med å få venner.

læreren gjorde ingenting og sa «noen barn trives best alene» mens dattera mi snakket hele tiden om ønske om å få venner.

 

jeg måtte ta tak i det selv, snakke med foreldrene til de andre jentene, invitere med jenter hjem. Nå 6 mnd etter har det heldigvis snudd 

[AnonymBruker]

Min eldste hadde venner på barneskolen, så vokste hun fra de fleste/trakk seg inn i seg selv - så kom covid… var bekymret for henne.  Men da hun startet på ungdomsskolen ordnet alt seg. Nå har hun venner på skolen og i nærmiljøet. 

Anonymkode: 0cac7...c86

[AnonymBruker]

Her mener jeg de voksne skal si til barna at dere skal inkludere alle i leken ellers tar vi ipad'en og mobilen deres. Så enkelt og så bra. Barn trenger sterke voksne som ikke finner seg i tull. 

Hadde aldri latt noe barn vært alene, det er ingen grunn for at noen barn ikke skal kunne være med i leken. Det er voksne sitt ansvar å sørge for!

Samme med enhver form for mobbin. Her må voksne først og fremst være gode rollemodeller, også må dem følge nøye med og ta ethvert mobbetilfelle de ser/hører. Altså barn mobber ofte der de tror de ikke blir sett, da må voksne være der også. Det bør slås veldig hardt ned på mobbingen. Dessverre har vi sett at det er mobbeofferet som må flytte til annen kommune og skole når slikt oppstår. Er det rart alt går til helvete? 

Anonymkode: c7ee4...8d5

[AnonymBruker]

Vårt barn har en lettere psykisk utviklingshemming og ser for meg at barnet vil miste venner etterhvert som tiden går.. Barnet er 7 år nå..

Anonymkode: a81d6...ba3

[AnonymBruker]

Har venner nå, men var nesten et år aleine, fordi de venninnene hun hadde bestemte seg for å leke uten henne. 

Anonymkode: 8ecc9...332

[AnonymBruker]

Min sønn hadde gode venner frem til 6 klasse. Da ble han fryst ut av så og si alle. De var ikke åpenlyst slemme med han,  men inkluderte han ikke.  Vi jobbet masse med det i lang tid, men så etterhvert at de andre bare utnyttet han. Han ba de hjem på pizza, da de var ferdige med å spise måtte de 'hjem"

Husker jeg skulle sende han avgårde på leirskole. Han var så blid og forventningsfull, gikk bort til de andre guttene. De bare snudde seg og stengte han ute av ringen. Da de gikk på bussen satte de seg sammen to og to, min sønn satt alene foran.  Da gråt jeg på vei hjem.  

Heldigvis hadde leiren vært bra, fordi det var andre skoler der også, og han hadde funnet noen der. 

Da hans eneste venn flyttet i 7 kl gråt jeg igjen.  

Han har gått på masse forskjellige aktiviteter og hatt det sosiale der, men aldri igjen funnet seg en venn.  Vi hadde en oversosial gutt, som elsket mennesker.  Nå har vi en inntrovert ung voksen,  som synes det er vanskelig å bli kjent og å stole på nye mennesker.  Han er på jobb og på rommet sitt.  

Heldigvis er vi en sammensveiset familie, og han har flere søsken. Men de skal jo leve sine liv, og vil ikke alltid være i nærheten.  

Det er helt forferdelig når barna våre ikke har det bra sosialt, så det må vi som voksne virkelig jobbe med. Ikke bare ta for god fisk at alle blir inkludert. 

 

Anonymkode: acf7c...669

[AnonymBruker]

Sønnen min på 15, straks 16 har ikke venner lengre, det har vært slik i 1 års tid nå. Vennene han hadde har begynt å være med andre, mens sønnen min er ekskludert.. Det er veldig vondt, han spør av og til 2 av sine tidligere venner om de vil være med å trene, å da har de noen ganger sagt ja, å i noen tilfeller ikke møtt opp.. Han gamet mye tidligere sammen med de også, men det er det også slutt på.. Han har en venn et stykke unna han treffer kanskje en gang i måneden, møtes litt sporadisk, men thats it. Er veldig vondt for meg, jeg oppmuntrer han spør om han vil finne på noe med meg, noe han ikke vil hvilken tenåring på 15/16år vil henge med moren sin liksom.

Men hva mer kan jeg gjøre, jeg kan ikke blande inn foreldre til tidligere venner av han på samme måte man gjør med små barn? Sønnen min hadde aldri tillatt det.

Anonymkode: a91b1...9fd