Hva er din erfaring med barnevernet?

[AnonymBruker]

Vurderer å melde en sak, men vet ikke om jeg tør hvis det ødelegger familien .

Anonymkode: 4e8fd...9d0

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vurderer å melde en sak, men vet ikke om jeg tør hvis det ødelegger familien .

Anonymkode: 4e8fd...9d0

Hvis det er barn som lider og får barndommen, og livet ødelagt, hadde jeg gitt Beng i om det skapte skår i familiens ytre.

[AnonymBruker]

Meld heller en gang for mye enn for lite. Har selv opplevd grov omsorgssvikt, ingen rundt gjorde noe. Nå som voksen møter jeg stadig på folk som var voksne mens jeg var barn, og som forteller at de angrer på at de ikke meldte. Skulle så innmari ønske noen hadde vært tøffe nok til å gjøre det

Anonymkode: b91a6...f50

[AnonymBruker]

Bare positivt,min alkoliserte eks svigermor anmeldte meg fordi jeg holdt min datter borte fra den familien og min eks også ruset seg.Dem sto på min side og skjønnte saken.Dem måtte holde kontakten med meg i 3 måneder,var samtaler og litt hjemme besøk.Dem sa dem sa dem tar aldri vekk barnet om det ikke er grunn for det.

Anonymkode: af5e8...e83

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Vurderer å melde en sak, men vet ikke om jeg tør hvis det ødelegger familien .

Anonymkode: 4e8fd...9d0

Du får spørre deg selv om du er villig til å ofre livet til barna det gjelder for å unngå å ødelegge familien.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Vurderer å melde en sak, men vet ikke om jeg tør hvis det ødelegger familien .

Anonymkode: 4e8fd...9d0

Kommer ann på hva det er. Mange gode trygge fine familier som har blitt ødelagt der de har blitt meldt uten grunn!

Hvorfor tror du ungdommen er som de er mange ganger i dag? Vi foreldre kan ikke si eller gjøre noe uten at vi skal bli meldt.. 

Er det noen som har det vondt og trenger hjelp skal du selvfølgelig melde, som sagt så spørs det hva det gjelder! Fælt at mange som virkelig trenger hjelp ikke får det og pga andre melder i hytt og pine! Alle barn har rett på å ha det godt og trygt. 

Hva er problemet der du vil melde?

 

 

Anonymkode: b7d4f...43e

[AnonymBruker]

Jeg meldte en sak anonymt til BV, men de som ble meldt inn gikk hardt til verks for å finne "synderen". De gikk rundt i lokalmiljøet og skulle ha sympati for hvor vondt dette var, og påstod at BV "sjekket dem ut" etter bare en liten telefonsamtale. Sannheten er at de måtte på flere kurs, og det ser ut som at barna nå har det bedre. Likevel peker de fortsatt rundt og beskylder folk for å ha meldt inn saken. 

Til syvende og sist tenker jeg at barna har det bedre, men at foreldrene nå lever med bitterhet og skam over det hele. I utgangspunktet kunne de bare latt være å fortelle om saken til folk, men de var så veldig hissige på å finne "den skyldige". Tenker at jeg har mitt på det rene, barna har det bedre, så får foreldrene jobbe litt med å komme seg videre i livet.

Anonymkode: cdb9f...572

[Tobias001]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Vurderer å melde en sak, men vet ikke om jeg tør hvis det ødelegger familien .

Anonymkode: 4e8fd...9d0

Hva er grunnen til at du ønsker å melde de til barnevernet? Det er ett vesentlig poeng å opplyse om dette hvis du ønsker svar på spørsmålet ditt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg meldte en sak anonymt til BV, men de som ble meldt inn gikk hardt til verks for å finne "synderen". De gikk rundt i lokalmiljøet og skulle ha sympati for hvor vondt dette var, og påstod at BV "sjekket dem ut" etter bare en liten telefonsamtale. Sannheten er at de måtte på flere kurs, og det ser ut som at barna nå har det bedre. Likevel peker de fortsatt rundt og beskylder folk for å ha meldt inn saken. 

Til syvende og sist tenker jeg at barna har det bedre, men at foreldrene nå lever med bitterhet og skam over det hele. I utgangspunktet kunne de bare latt være å fortelle om saken til folk, men de var så veldig hissige på å finne "den skyldige". Tenker at jeg har mitt på det rene, barna har det bedre, så får foreldrene jobbe litt med å komme seg videre i livet.

Anonymkode: cdb9f...572

Noen ganger er det meldinger på hevn og tull, der foreldrene faktisk er uskyldig. Det kan faktisk være veldig tungt for en familie, spesielt ett par om det er svigers som er melderen!

Der det trengs er det greit, men altfor mange melder for ingenting og det er ikke greit! 

 

 

Anonymkode: b7d4f...43e

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Kommer ann på hva det er. Mange gode trygge fine familier som har blitt ødelagt der de har blitt meldt uten grunn!

Hvorfor tror du ungdommen er som de er mange ganger i dag? Vi foreldre kan ikke si eller gjøre noe uten at vi skal bli meldt.. 

Er det noen som har det vondt og trenger hjelp skal du selvfølgelig melde, som sagt så spørs det hva det gjelder! Fælt at mange som virkelig trenger hjelp ikke får det og pga andre melder i hytt og pine! Alle barn har rett på å ha det godt og trygt. 

Hva er problemet der du vil melde?

 

 

Anonymkode: b7d4f...43e

Om en familie er god, trygg og fin, så blir den ikke ødelagt av en bekymringsmelding som viser seg å være feilaktig. 

Dette har nok vært familier med flotte fasader, men der alt ikke var så rosenrødt i kulissene. 

[AnonymBruker]

kaarebjarne skrev (15 minutter siden):

Om en familie er god, trygg og fin, så blir den ikke ødelagt av en bekymringsmelding som viser seg å være feilaktig. 

Dette har nok vært familier med flotte fasader, men der alt ikke var så rosenrødt i kulissene. 

Det kommer nok veldig an på meldingen som blir sendt inn, hvordan barna takler det og hvordan foreldrene blir påvirket. 
 

Om barna blir sendt til undersøkelser og avhør langt bort fra foreldrene sine, med ukjente mennesker rundt seg, så kan dette være ganske traumatiserende. Å bli hentet ut fra barnehage/skole av mennesker du ikke aner hvem er. 
 

Som mor hadde jeg blitt engstelig over hvem som ville oss så vondt at de har sendt en bekymringsmelding uten grunnlag, er det noen vi kjenner? Noen vi omgås i det daglige? Familie? Hvem vet, hvor mange vet? Tror jeg hadde blitt paranoid faktisk… 

 

Som foreldre hadde man kanskje begynt å tvile på seg sel, er jeg god nok? Har jeg gjort noe feil? Er det noe jeg burde ha sett? Er partneren min til å stole på? 
 

Er mange ting som kan påvirke hvordan er familie (både voksne og barn) kommer seg gjennom noe sånt. Man skal ha sterke mistanker, og man skal ikke melde bekymring grunnløst. 

Anonymkode: e07a2...044

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det kommer nok veldig an på meldingen som blir sendt inn, hvordan barna takler det og hvordan foreldrene blir påvirket. 
 

Om barna blir sendt til undersøkelser og avhør langt bort fra foreldrene sine, med ukjente mennesker rundt seg, så kan dette være ganske traumatiserende. Å bli hentet ut fra barnehage/skole av mennesker du ikke aner hvem er. 
 

Som mor hadde jeg blitt engstelig over hvem som ville oss så vondt at de har sendt en bekymringsmelding uten grunnlag, er det noen vi kjenner? Noen vi omgås i det daglige? Familie? Hvem vet, hvor mange vet? Tror jeg hadde blitt paranoid faktisk… 

 

Som foreldre hadde man kanskje begynt å tvile på seg sel, er jeg god nok? Har jeg gjort noe feil? Er det noe jeg burde ha sett? Er partneren min til å stole på? 
 

Er mange ting som kan påvirke hvordan er familie (både voksne og barn) kommer seg gjennom noe sånt. Man skal ha sterke mistanker, og man skal ikke melde bekymring grunnløst. 

Anonymkode: e07a2...044

Det fremstår som om du har lite kjennskap til hvordan barnevernstjenesten arbeider i Norge i 2024.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Kommer ann på hva det er. Mange gode trygge fine familier som har blitt ødelagt der de har blitt meldt uten grunn!

 

 

 

Anonymkode: b7d4f...43e

Og veldig mange barn som har blitt skadet for livet fordi ingen har gjort noe. Det er bedre at noen blir unødvendig gransket enn at barn lider i år etter år. 

Anonymkode: 4de11...e08

[AnonymBruker]

Vi ble meldt grunnløst (av eget barn som har div issues, og ville ta "hevn" pga at hun ikke fikk viljen sin i en bestemt situasjon).

Opplevde barnevernet som veldig forståelsesfulle, takk og lov. Vi hadde flere samtaler med dem, og barnet også. Barnet er fra før under oppfølging av BUP, det styrket nok saken vår at vi allerede var i systemet, og hadde en drøss med fagpersoner som bekrefter min og barnefars versjon av situasjonen.

MEN: Det mest skremmende av alt, var at de ville komme på skolen, med politibil, midt på dagen, og hente barnet. Jeg fikk HELDIGVIS snakket dem fra å gjøre dette. Det ville hatt svært uheldige signaleffekter, virkelig gjort uopprettelig skade, både for barnet (som ville fått "normalisert" den slags kontakt med politiet) og for klassen/skolen som ville observert dette.

Veldig ubehagelig å tenke på at barnevernet ringte rektor på skolen og andre skoleansatte før de ringte oss. Så jeg og mannen min måtte ha et brannslukkingsmøte med skolen i etterkant, og forklare situasjonen.

Så konklusjonen min er at det var flinke og fine folk der som jobbet som saksbehandlere. MEN hele prosessen med det første møtet, politibil som henter på skolen uten at NOEN hadde fått info om at her ligger det en diagnose til grunn, det var rett og slett litt skremmende.

Anonymkode: e48f0...ab3

[AnonymBruker]

kaarebjarne skrev (4 minutter siden):

Det fremstår som om du har lite kjennskap til hvordan barnevernstjenesten arbeider i Norge i 2024.

Hva er feil med det jeg skrev? Barnevernet jobber ut ifra meldingen de får inn. Så hva som skjer kommer helt an på hva som blir lagt til grunn i bekymringen. 
 

 

Anonymkode: e07a2...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vurderer å melde en sak, men vet ikke om jeg tør hvis det ødelegger familien .

Anonymkode: 4e8fd...9d0

Det skapte vanvittig mye stress og uro for meg som mor. Jeg ble hysterisk opptatt av å gjøre alt riktig og klarte ikke senke skuldrene før mange mange år etter at saken var avsluttet. 

For vår del artet det seg kun som en langdryg undersøkelse uten tiltak.

Anonymkode: 09a31...3f2

[AnonymBruker]

Er du bekymret så melder du. Hva som skjer videre er ikke ditt ansvar. 
 

Min erfaring med bv er at de har lite myndighet og det skal mye til for at de skal kunne fjerne barn fra sine foreldre. I de sakene de er nødt å gå videre fra undersøkelse til tiltak setter de inn veiledning som tiltak uten å faktisk bry seg om hva den aktuelle familien faktisk trenger av hjelp.

Dette er mine egne erfaringer altså. Ble utsatt for omsorgssvikt i oppveksten og barnevernet var inni bildet flere ganger uten å gjøre noe. De snakket ikke engang med oss barna. 
Som voksen har jeg hatt med bv å gjøre på grunn av ekstremt kranglete og vanskelig eks og det eneste bv har bidratt til i den saken er å gjøre ting verre. 
 

jeg har dessverre null tiltro til bv, men jeg ville fortsatt meldt ifra bekymring om jeg visste om barn som hadde det vondt. Da har jeg gjort det jeg kan gjøre og det videre ansvaret er lagt på bv. 

Anonymkode: a0d75...38f

[AnonymBruker]

Dårlig erfaring. Jeg oppfattet saksbehandler som lite profesjonell, at hen manglet grunnleggende juridisk kompetanse og at hen var fullstendig blottet for empati med mennesker. Jeg følte at hen kun så pengene og at hen derfor utvidet undersøkelsen ulovlig. (Jeg har gått over til å konsekvent bruke hen om han eller hun fordi det irriterer enkelte.)

Jeg oppfordrer likevel alle til å melde når det er behov for det. 

Ved mindre alvorlige forhold, og hvis det er mulig, prøv gjerne å få foreldre til å søke hjelp selv, gjerne hos lavterskeltjenester. Men tenker du at foreldre ikke kommer til å søke hjelp, så meld!

Anonymkode: d13fe...1d1

[AnonymBruker]

Jeg har selv barn i fosterhjem. Etter 10 år med saksbehandlere (5 stykk) som har dømt meg nord og ned ut i fra hva første saksbehandler gjorde i saken. Fikk jeg endelig en ny som gikk inn i saken med nye øyne og var nøytral. Endte med at sønnen min endelig kom hjem. Jeg har blitt utredet i hodet og ræva mildt sakt. Hatt alt av sakkyndige på min side, men desverre dømt for det pga en person som ikke taklet meg.

Etter 10 år er vi endelig sammen igjen. Å barnevernet har trekt seg helt ut siden hu nye ikke så noen bekymring.

Anonymkode: 618ca...56a

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Kommer ann på hva det er. Mange gode trygge fine familier som har blitt ødelagt der de har blitt meldt uten grunn!

Hvorfor tror du ungdommen er som de er mange ganger i dag? Vi foreldre kan ikke si eller gjøre noe uten at vi skal bli meldt.. 

Er det noen som har det vondt og trenger hjelp skal du selvfølgelig melde, som sagt så spørs det hva det gjelder! Fælt at mange som virkelig trenger hjelp ikke får det og pga andre melder i hytt og pine! Alle barn har rett på å ha det godt og trygt. 

Hva er problemet der du vil melde?

 

 

Anonymkode: b7d4f...43e

Jeg har en nær venninne som har en datter. Venninnen min er en snill og god person som gjør det beste hun kan for datteren sin, samtidig er hun konstant sliten. 

Barnet er 2 år og ser på TV nesten hele tiden etter barnehagen. Jeg ser at barnet ønsker kontakt med moren, ofte forsøker hun å få kontakt når hun og mor er sammen med andre, men mor enser det ikke. Jeg har vennlig forsøkt å ta det opp med henne, men ser ingen endring. 

På andre områder gjør hun mye: lager gode matpakker, tar henne med på aktiviteter, men jeg ser at barnet blir avvist igjen og igjen. 

Jeg har passet barnet noen ganger før å avlaste mor, og nå har barnet begynt å foretrekke meg når mor og jeg er sammen, og barnet blir lei seg når mor henter. Mor er veldig var for kritikk, men jeg har forsøkt å si at dette ikke er bra. Jeg tok det opp med egen helsesykepleier anonymt og ble rådet til å foreslå COS-kurs. Jeg har nevnt det for henne, men alt preller av som vann på gåsa.

Jeg er bekymret for at barnet ikke blir sett, samtidig tror jeg barnevernet raskt kan henge seg opp i dårlig samspill/mangler i trygghet som vurderes alvorlig for så små barn. Jeg er bekymret for at barnevernet skal bruke det mot henne og dra saken ut lenge.

 

Anonymkode: 4e8fd...9d0